JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Gjenbruk:

Arkitekt vil redde kloden ved å bygge hus med avfall

Byggeindustrien står for 40 prosent av verdens CO2-utslipp. Gjenbruk av bygningsmaterialer er arkitekt Nicolai Riises svar på utfordringen. Han mener det er mulig å bygge et praktbygg av bygningsavfall – samtidig som alle tjener penger på det.
– Vi må vise verden at det er fult mulig å bygge et praktbygg av bygningsavfall som ser ut som en katedral, samtidig som alle tjener penger på det, sier Nicolai Riise, konsernleder og arkitekt i Mad AS.

– Vi må vise verden at det er fult mulig å bygge et praktbygg av bygningsavfall som ser ut som en katedral, samtidig som alle tjener penger på det, sier Nicolai Riise, konsernleder og arkitekt i Mad AS.

Håvard Sæbø

has@lomedia.no

OSLO: Riise fortalte om sine visjoner på møteplassen for bærekraftig bygging og tenkning, Building Green, i Oslo. Her var de fleste opptatt av hvordan man kan automatisere seg ut av klimakrisen med plusshus, styringssystemer og solceller. Riise utfordret disse med at vi ikke vil nå klimamålene uten å redusere bruken av nye byggematerialer.

Folk vil kreve nytt av gammelt

25 prosent av alt råvareuttaket i verden går til byggematerialer. Dette genererer store avfallsmengder, som til slutt ender opp i naturen. Riise mener at det vil komme en holdningsendring blant forbrukere som vil kreve at nybygg blir bygd med gjenbruksmaterialer. Han viste til hvor kort tid det tok fra plasthvalen strandet, til at folk endret sitt syn på bruken av plast. Det samme vil skje med bygg, tror han.

– Det er bare et spørsmål om tid, før et nybygd kontorbygg til mange hundre millioner står klart, men ingen vil jobbe der fordi det bare er brukt nye byggematerialer, tror Riise.

TEK minus 2

Mad Arkitekter AS har avdelinger mange steder i landet, men vil aldri flytte inn i et nytt kontorbygg, med bare nye byggematerialer, sier han.

(Saken fortsetter under bildet)

NYTT AV BRUKT: Slik tenker arkitektene i Mad at Gullhaug Torg 1 i Oslo vil se ut. Her ønsker de å gjenbruke mange byggematerialer fra det gamle bygget som står på tomten i dag.

NYTT AV BRUKT: Slik tenker arkitektene i Mad at Gullhaug Torg 1 i Oslo vil se ut. Her ønsker de å gjenbruke mange byggematerialer fra det gamle bygget som står på tomten i dag.

Mad Arkitekter

Riise la fram flere mulige prosjekter til det som kan bli Norges først store bygg med utstrakt bruk av gjenbruksmateraler. Mad arkitekter er ivrige etter å sette spaden i jorda, men det er mye som står i veien for å realisere planene. Kundene er skeptiske, bransjen er konservativ og det må dispensasjon fra forskriftskrav for å få det til. Mens alle snakker om kravene i TEK 17, vil Mad bygge etter TEK minus 2!

Krever fagfolk

– Å bygge på denne måten stiller store krav til fagfolk og kompetanse. Vi ønsker å bygge et bygg på 25.000 kvadratmeter som «Open Source», hvor folk kan se hva vi gjør og komme med innspill underveis i prosessen.

Han mener at hele byggebransjen må jobbe for å få gjenbruk allment utbredt. Gjenbruk vil kreve at alle ledd i prosessen tenker nytt, og utvikler nye arbeidsmetoder innen sitt felt. Bonusen er at dette også vil skape flere arbeidsplasser.

Kontor uten varmeovn

For å vise at det er mulig å bygge nytt, stort og funksjonelt uten å klamre seg til strenge TEK-krav, viste han til bygget 2226 i Østerrike. Der har de bygd et kontorbygg ribbet for mekanisk ventilasjon til varme og kjøling. Det eneste som styrer inneklimaet, er en datamaskin. Den styrer åpning av vinduene ved økt temperatur og CO2-verdi i lokalene. På et landlig sted uten støy og forurensning fungerer dette bra, men helt uten varme eller kuldekilder, vil brukerne oppleve at de må ta av og på genseren. Det er en liten pris å betale, mener arkitekten.

– Vi mennesker er ikke skapt for å ha en jevn temperatur hele tiden. Vi kler på oss når det er kaldt ute, sier Riise.

Uten ventilasjon får man bedre plass og takhøyde. Veggene er laget av 76 cm. tykk teglstein. 2226 refererer til at det alltid er mellom 22 og 26 grader i bygget.

Må endre reglene

Riise mener at myndighetene må komme sterkere på banen og sette krav til reduserte klimagassutslipp. Han påpeker også at gjennom å høyne avgiftene på produksjon av nye produkter, kan graden av gjenbruk i bransjen økes.

– Vi har bare 12 år på oss til å halvere klimautslippene. Jeg tror at nye byggematerialer vil få så høye avgifter at mange ikke vil ha råd til å bruke dem, men heller satse på gjenbruksmaterialer, avslutter Riise.

Tiltak for å øke gjenbruksgraden i byggebransjen

Utvikling av logistikk rundt gjenbruksprosjekter

Sterkere krav fra myndighetene til redusering av klimagassutslipp

Justering av forskrifter for å tilrettelegge for gjenbruk

Utvikling av standardiserte og preaksepterte løsninger som fremmer gjenbruk

Krav om gjenbruk fra byggherre

Økonomiske insentiver, eksempelvis i form av momsfritak

Høyere avgifter på nye produkter

Gjennomføring av gode forbildeprosjekter

Utvikling av gode forretningsmodeller

Kilde: Masteroppgave 2017, Rebecca Saxe Moldekleiv og Maria Eileen Towers Mynors

Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell- og restaurant.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse

Tiltak for å øke gjenbruksgraden i byggebransjen

Utvikling av logistikk rundt gjenbruksprosjekter

Sterkere krav fra myndighetene til redusering av klimagassutslipp

Justering av forskrifter for å tilrettelegge for gjenbruk

Utvikling av standardiserte og preaksepterte løsninger som fremmer gjenbruk

Krav om gjenbruk fra byggherre

Økonomiske insentiver, eksempelvis i form av momsfritak

Høyere avgifter på nye produkter

Gjennomføring av gode forbildeprosjekter

Utvikling av gode forretningsmodeller

Kilde: Masteroppgave 2017, Rebecca Saxe Moldekleiv og Maria Eileen Towers Mynors