Avistrykkerier uten klare svar
Hvordan skal norske avistrykkerier overleve når all verdens nyheter bare er et tastetrykk unna?
Foto fra Schibsteds store trykkeri i Nydalen i Oslo.
Erlend Angelo
erlend@lomedia.no
Alle er vi på nett – og vi tilbringer stadig mer tid der. Papiravisene er under press, og det merkes også i avistrykkeriene. Tida med hustrykkerier, der avisene hadde egne trykkerier i eget hus, er for lengst over. Konsernene har tatt over, og vokser seg stadig større og sterkere.
De nye tidene og de store endringene de siste årene, gjorde at Mediebedriftenes Landsforening og Fellesforbundet nedsatte en arbeidsgruppe etter tariffoppgjøret i 2012. Den har nå fått utført en rapport fra forskningsstiftelsen Fafo, med tittelen «Bærekraftige muligheter og løsninger for avistrykkeriene».
– Vi får kanskje ikke så mange nye svar her, men rapporten gir et bredt bilde over situasjonen i bransjen. Og den bekrefter usikkerheten som er der ute, og som har vært der en stund, sier Knut Øygard, sekretær i Fellesforbundet. Forbundet organiserer flere yrkesgrupper innenfor avisproduksjon.
Deriblant avistrykkerne. Som har opplevd store endringer de siste årene, med færre og større trykkerier. Likevel: Spådommene om papiravisens død, som kommer støtt og stadig, har enn så lenge vært langt unna å bli innfridd. Det er fortsatt på papir avisene henter inn de største inntektene.
– Veien videre avhenger av de store konsernene. De sitter med makta, de former sin egen framtid. Spørsmålet er hvor mye de vil satse på pairavisa kontra nett, mener Øygard.
Innovasjon
Fafo-rapporten skal oppsummere, men også forsøke å se inn i fremtiden for trykkeriene. Det er ingen enkel oppgave. Innovasjon er et stikkord, rasjonalisering et annet.
– Det ligger en utfordring her til trykkeriene. De har jo ikke nødvendigvis satset hardt på utvikling all den tid avisa har vært en stor, fast kunde – nå må man satse mer på videreutvikling, mener Øygard.
Som nevner at for eksempel man kan hente tilbake en del produkter som er satt ut, enten til utlandet eller sivile trykkerier her til lands, fordi avistrykkeriene ikke har hatt utstyr til å trykke for eksempel ulike bilag selv.
En annen mulighet for å trygge trykkeriene, er å finne nye markeder. Altså trykke andre produkter enn avis. Men der er det allerede stor konkurranse om oppdragene.
– Marginene er lavere innenfor siviltrykk, men det er mulige inntekter der for avistrykkeriene.
... og rasjonalisering
Fafo-rapporten viser rasjonaliseringene uansett vil fortsette. Allerede i dag er det en overkapasitet på trykkeribiten i flere deler av landet. Med andre ord: Det ligger an til fortsatt færre trykkerier framover.
– Avistrykkeriene er bygd på stordrift, så sentralisering og rasjonalisering er en viktig del av bildet. Samtidig er avisene avhengige av at det finnes nok trykkerier så de kan levere et konkurransedyktig produkt, sier Øygard, og minner om at både Schibsted, Amedia og Polaris investerer fortløpende i trykkeriene.
– Det er stor usikkerhet i bransjen, samtidig som man er nokså positiv til fremtiden. Men det blir spennende å følge med valgene og dragkampene som kommer i årene. For de vil komme.
Fra 1991 til 2012 har vi gått fra å lese papiravisa i 33 minutter til 23 minutter.
Færre leser: Omtrent halvparten leser papiravis på en vanlig dag.
Opplagene i 2012 var de laveste siden tidlig 1980-tallet.
Både bilag og søndagsaviser har kommet – og ikke minst gått de siste årene.
De yngste svikter papiret – med andre ord skrumper papirmarkedet inn for hvert år som går.
Dette er en sak fra
Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell- og restaurant.
Flere saker
Fra 1991 til 2012 har vi gått fra å lese papiravisa i 33 minutter til 23 minutter.
Færre leser: Omtrent halvparten leser papiravis på en vanlig dag.
Opplagene i 2012 var de laveste siden tidlig 1980-tallet.
Både bilag og søndagsaviser har kommet – og ikke minst gått de siste årene.
De yngste svikter papiret – med andre ord skrumper papirmarkedet inn for hvert år som går.