Roy Ervin Solstad

roy@lomedia.no

Smal veiskulder var en av hovedgrunnene til at en 51 år gammel lastebilsjåfør døde i mai 2020.

Ulykken skjedde da en semitrailer måtte stoppe på veiskulderen på E18 for å sikre lasten, siden en stropp var løsnet.

Sjåføren kjørte lastebilen så langt ut på kanten som mulig, men veiskulderen var kun to meter bred, og den 2,5 meter brede semitraileren ble stående litt ute i veibanen.

Sjåføren sto i veibanen, ved siden av lastebilen, for å sikre lasten da han ble truffet av en Tesla med autostyring koblet inn.

Lastebilsjåføren døde på stedet, og føreren av Teslaen, en mann i 40-årene, ble like før jul i 2020 dømt til 90 dagers fengsel for uaktsomt drap.

SMAL VEISKULDER: Lastebilen står delvis ute i veibanen. Hadde ikke Nye Veier og Statens Vegvesen redusert bredden på veiskulderen fra tre til to meter, hadde lastebilen fått plass utenfor den hvite linja.

Politiet

– Smalere vei gir større fare

Nå har Statens Havarikommisjon Vei kommet med sin rapport etter ulykken, og legger store deler av skylden på veimyndighetene. Noe av kritikken i rapporten er rettet mot selskapet Nye Veier, som eies av samferdselsdepartementet og har ansvar for utbygging og drift av noen motorveier.

I rapporten kommer det fram at Nye Veier søkte om å redusere bredden på veiskulderen fra tre til to meter. Statens vegvesen godkjente løsningen, med en forventning om at avbøtende tiltak ble innført på veistrekningen.

Nye Veier etablerte likevel ikke flere havarilommer, lommer hvor man kan stoppe i nødssituasjoner.

Statens Havarikommisjon (SHK) mener at utilstrekkelig bredde på veiskulderen, samt manglende havarilommer og varsling var de viktigste faktorene som medvirket til ulykken.

I rapporten står det også:

«SHK mener også at trafikksikkerheten ikke ble tilstrekkelig ivaretatt gjennom Statens vegvesens fraviksbehandling og Nye Veiers bygging av veistrekningen.

Vitenskapelige artikler og data viser en klar sammenheng mellom veiskulderbredde og antall trafikkulykker, hvor en bredere veiskulder gir færre ulykker. SHK er i lys av dette kritisk til at det i Vegnormal N100 åpnes for å redusere veiskulderbredden».

– Ikke farten som drepte ham

Thor Inge Holm bor bare et par hundre meter fra ulykkesstedet. Han er selv lastebilsjåfør, og er glad for den krasse kritikken mot veimyndighetene.

– Jeg har lest rapporten, og håper Statens Vegvesen og Nye Veier tar lærdom av den, sier Thor Inge Holm.

Roy Ervin Solstad

– Veien er vår arbeidsplass. En trygg vei handler om HMS for oss lastebilsjåfører. Derfor burde ikke bare politiet og havarikommisjonen vurdert ulykken. Det burde Arbeidstilsynet også gjort, sier han.

Holm er imidlertid usikker på om ulykken vil få noen konsekvenser for fremtidig bygging av motorveier.

– Jeg frykter at de heller setter ned farten på veiene for å unngå krav om bredere veiskuldre, men det var ikke farten som drepte ham, sier Holm.

– Svogeren min hadde blitt drept selv om fartsgrensen hadde vært langt lavere enn 110 kilometer i timen. Lastebilen hans ville uansett blitt stående ute i veibanen, men jo mere pes veimyndighetene får desto større er sjansen for at de tar lærdom av ulykken.

Ifølge Statens vegvesen er det ikke farten som avgjør bredden på veien, men trafikkmengden. Det ligger imidlertid et forslag inne om å øke grensen for når man må bygge de bredeste motorveiene.

Sparetiltak bekymrer Fellesforbundet

I Fellesforbundet har man lest rapporten fra Statens Havarikommisjon nøye, og forbundet har sendt sine innspill til Statens vegvesen.

– Vi er bekymret over at fokus på økonomi og naturinngrep i for stor grad settes opp mot trafikksikkerhet, og eksemplene er mange, skriver Fellesforbundet, før de ramser opp dårlig rassikring, dårlige takkonstruksjoner i tunneler, bygging av smalere veier og reduksjon av bredde på veiskulder.

– Det skaper vår bekymring for tap av liv og helse, understreker Fellesforbundet.

I Arendal er Thor Inge Holm er glad for at Fellesforbundet som han er medlem i, har engasjert seg.

– Når en så stor og sterk organisasjon som Fellesforbundet sier fra, vil det forhåpentligvis hjelpe, sier han.

Les også: Lisbeths kollega ble knivdrept på jobb: – Det er kjempetøft å høre alle detaljene som kommer nå

Livsfarlig å gå ut av bilen

47-åringen som jobber for matvaregrossisten Agder Grossisten og har vært lastebilsjåfør i mer enn 20 år, sier det er et paradoks at svogeren ble drept da han var ute av bilen for å sikre lasten.

– Han fikk både telefon og lysblink fra andre trafikanter om at en lastestropp hadde løsnet. Derfor stoppet han for å hindre at lasten kunne falle av og treffe andre biler. Vi lastebilsjåfører tenker på sikkerheten til våre medtrafikanter. Det er derfor vi stopper om vi får beskjed om at det er noe galt med lasten, sier Holm.

Han forteller at han selv har opplevd å måtte stoppe i veikanten på motorveien. Da fikk han kjeft av politiet som dukket opp.

– De mente jeg ikke hadde satt opp varseltrekant, men det hadde jeg gjort. Problemet var at den ble kjørt i fillebiter før politiet rakk å komme. Vi må vel bare bli sittende i bilene våre og ringe etter hjelp. Vi kan jo ikke gå ut å sette ut varseltrekant slik vi gjorde før. Det er jo livsfarlig, poengterer han.

Det siste mener han at bedriftene må bli flinkere til å informere sine sjåfører om.

– En kamerat av meg fikk problemer med bremsene bare 300 meter fra der svogeren min ble påkjørt. Han ringte politiet og fikk beskjed om at han skulle bli sittende i bilen, og skulle han ut av bilen, måtte han gå ut på passasjersiden. Slike beskjeder burde vi fått under opplæring og på jobben. Det kunne jo vært tatt opp på det obligatoriske yrkessjåførkurset vi må ta hvert femte år, sier han.

Tøff periode

Likevel mener han det først og fremst er veimyndighetene som må gå i seg selv etter ulykken der svogeren omkom.

– De prater om nullvisjon for dødsulykker på norske veier. Da kan de ikke bygge veier som øker den faren, understreker Holm.

De smale veiskuldrene senket prisen på motorveien ved Arendal, men de medførte også at Holms søster og onkelbarn sitter igjen uten en samboer og far.

– Det har vært en tøff periode, og det har ikke hjulpet at Nye Veier har avvist kritikken hver gang det har vært noe om ulykken i media, sier Thor Inge Holm.

– Bredere enn kravet

Han blir heller ikke betrygget av det kommunikasjonsdirektør Christian Altmann i Nye Veier skrev i forbindelse med Havarikommisjonens rapport. Der understreker Altmann at Nye Veiers grunnholdning er at veien mellom Arendal og Tvedestrand er en svært trygg vei.

«Vi registrerer at kommisjonen mener trafikksikkerheten ikke er ivaretatt. For at trafikksikkerheten skal være optimal, må det være en miks av trafikksikkerhetstiltak og aktsomhet og årvåkenhet fra trafikanter. Ellers er det å si at veien er bygd med to meter bred ytre skulder. Dette er bredere skulder enn det som var krav da veien ble planlagt for den trafikkmengden som er på veien i dag», skrev Altmann i Nye Veier.

– Finn løsninger, ikke unnskyldninger

I Fellesforbundet blir det svaret møtt med mild hoderysting.

– Jeg forventer at Statens vegvesen og Nye Veier tar konklusjonen og rådene fra Havarikommisjonen og gjør det de kan for at slike ulykker ikke skal skje igjen. Hvis ikke er det jo ingen vits med slike rapporter, sier forbundssekretær Dag-Einar Sivertsen i Fellesforbundet.

KRITISK: - Veien er en del av yrkessjåførenes arbeidsmiljø, og vi er bekymret for at økonomi har gjort at veimyndighetene har senket kravene til utbygging og oppgradering av veinettet, sier forbundssekretær i Fellesforbundet, Dag-Einar Sivertsen.

Roy Ervin Solstad

– Selv om regelverket har blitt fulgt, så har ulykken likevel skjedd. Da må målet til Nye Veier være å finne gode tiltak for å hindre flere ulykker, ikke lete etter unnskyldninger, fortsetter han.

Sivertsen minner om at det er titusenvis av mennesker i Norge som har veien som hele eller deler av sin arbeidsplass, enten det gjelder yrkessjåfører eller håndverkere som skal fra et sted til et annet.

– For disse handler veiens beskaffenhet seg om arbeidsmiljøet, like mye som et kontor gjør for en som jobber på kontor. Men en lastebilsjåfør kan ikke ringe verneombudet for å stenge veien fordi han må sikre lasten sin, sier Sivertsen.

– Rapporten viser at man har ignorert å skape et trygt arbeidsmiljø for en stor yrkesgruppe, siden Havarikommisjonen har vært veldig klar på at den smale veiskulderen har vært en viktig årsak til ulykken. Da bør det være enkelt å vite hva man bør gjøre noe med en slik risikofaktor, fortsetter han.

Vil følge opp

Christian Altmann i Nye Veier, sier selskapet vil ta lærdom av ulykken og rapporten fra Havarikommisjonen. Han forteller at Nye Veier har blitt anmodet av Vegtilsynet om å følge opp sikkerhetstilrådingen som er nevnt i Havarikommisjonen.

– Statens havarikommisjon har gitt fem sikkerhetstilrådinger til organisasjoner og myndigheter som har til formål å forbedre trafikksikkerheten, og en av disse er gitt til Nye Veier. Vi skal behandle denne sikkerhetstilrådingen internt, og eventuelle tiltak og læring ut i organisasjonen vil være en del av den interne behandlingen, skriver Altmann i en epost til Magasinet for fagorganiserte.

Han avslører også at Nye Veier som en del av den interne behandlingen av sikkerhetstilrådingen, vil se på prosessen rundt behandling av fravik og forhold rundt avbøtende tiltak omtalt i søknaden.

– Læring og eventuelle tiltak for å forbedre interne prosesser vil bli vurdert og implementert i organisasjonen etter behandling av sikkerhetstilrådingen er gjennomført, fortsetter han.

 Altmann avviser imidlertid at Nye Veier ikke bryr seg om nullvisjonen.

– Trafikksikkerhet og nullvisjonen er viktig for Nye Veier, og vi skal bidra å nå nullvisjonen gjennom å bygge trafikksikre veier. De firefeltsveiene vi bygger, selv om de har redusert skulderbredde, er de mest trafikksikre veiene vi har. Nye Veier ser alvorlig på ulykken og vil behandle rapporten og ta ut læring fra den, sier Christian Altmann i Nye Veier.

Thor Inge Holm, er glad Nye Veier sier de skal ta lærdom av ulykken.

– Samtidig er jeg usikker på hvor mye lærdom de vil ta, siden de ikke er villig til å ta noe selvkritikk. Nye Veier sier det er havarilommer på strekningen, men fra tunnelen til nærmeste havarilomme er det 1,5 kilometer. Skulle svogeren min kjørt med usikret last så langt før han stoppet, undrer Thor Inge Holm.

Mye lest: Nå slipper 18.000 mennesker å gå inn i jula uten inntekt