Kampen mot sosial dumping på veiene:
Danske vedtak kan hjelpe norsk gods- og turbil-næring
Danmark er langt tøffere enn EU i kampen mot sosial dumping på veiene. At EU ikke har reagert på den danske praksisen, bør få Norge til å gjøre som Danmark, mener Fellesforundet.
DANSK KRISEHJELP: Det er krise i norsk turbil-bransje som følge av koronakrisen. Nå håper Fellesforbundet at Norge kan følge danskenes eksempel slik at det blir vanskeligere for useriøse utenlandske aktører å operere i Norge.
Colourbox
roy@lomedia.no
Den 7. mai vedtok folketinget i EU-landet Danmark å innføre et digitalt transportregister og at utenlandske sjåfører både i gods- og turbil-bransjen skal ha danske lønns- og arbeidsvilkår når de kjører i Danmark.
I tillegg innførte man allerede i fjor høst store begrensinger på regelverket for utenlandske turbusser.
Har skyldt på EØS
Protestene fra EU har uteblitt, noe Fellesforbundet mener må bety at også Norge kan stramme til sitt regelverk for å skjerme egen transportnæring.
– Norske myndigheter har hele tiden gjemt seg bak EØS-avtalen og EUs regelverk i begrunnelsen for hvorfor man ikke har strammet inn regelverket i Norge. Nå har Danmark som et EU-land innført tiltak uten at EU har reagert. Da kan det ikke være umulig å gjøre noe lignende i Norge, sier Dag-Einar Sivertsen, forbundssekretær i Fellesforbundet.
BER OM NYE REGLER: Forbundssekretær i Fellesforbundet, Dag-Einar Sivertsen mener norske myndigheter ikke må vente med å etablere et nytt regelverk for kabotasjekjøring i Norge.
Roy Ervin Solstad
I det 48 sider lange lovforslaget går det fram at utenlandske sjåfører som kjører kabotasjetransport og kombinert transport (se faktaboks) både i gods- og turbuss-sektoren skal ha lønns- og arbeidsvilkår som ikke avviker vesentlig fra nivået i Danmark basert på kollektive tariffavtaler. Dette skal skje fra 1. januar 2021.
Sivertsen sier til Magasinet for fagorganiserte at Fellesforbundet vil studere det danske vedtaket nøye.
– Folketinget har fått på plass et regler lenge før Norge har rukket og våkne, men det gjør at vi har mulighet til å få på plass regler for kabotasjekjøring her i Norge også, sier Sivertsen.
Saftige bøter
Det faktum at det ikke har kommet reaksjoner fra EU etter innstrammingen på turbil-bransjen synes Sivertsen er mest interessant. Mens EU og Norge praktiserer kabotasjekjøring etter regelen om at den skal være midlertidig, uten å definere midlertidigheten, har danskene satt klare begrensninger.
Den viktigste er at utenlandske turbusser etter 1. november 2019 ikke har lov å kjøre mer enn sju dager sammenhengende per måned. Blir man tatt for å kjøre mer, vanker det 35.000 danske kroner i bot. Den blir doblet og tredoblet ved gjentatte forseelser eller spesielt grove tilfeller.
Her i Norge er det i stedet nærmest blitt regelen at de utenlandske turbussene kommer over grensen når turistsesongen begynner på våren og blir til den er slutt utpå høsten. Der det drives vinterturisme kommer imidlertid bussene raskt tilbake også på vinteren.
– Hvis vi får en slik ordning også i Norge, vil det bli langt vanskeligere å utføre kabotasjekjøring med turbuss, påpeker Sivertsen.
Norsk fortrinn
Han forteller at i bussbransjen er det stor enighet både blant arbeidsgivere og arbeidstakere om at en innstramming er nødvendig.
– Både vi og NHO Transport er helt enige om dette. Vi har sammen og hver for oss presset på de politiske miljøene for å få strengere regler, og nå vil vi selvsagt vise til det danskene har gjort. Skal turbilnæringa i Norge overleve, må man ha nye regler. Vi kan ikke ha utenlandske aktører som underbyr norske lønns- og arbeidsvilkår strømmende inn over landegrensene. Får vi derimot en modell som ligner på den danske, vil det gi norsk turbilnæring et fortrinn og en mulighet til å overleve ikke bare denne korona-krisen, men også på lang sikt, sier Sivertsen.
Må kontrolleres
Han er imidlertid bekymret for hvordan myndighetene skal kontrollere kabotasjekjøringen. Et digitalt transportregister som Stortinget vedtok at regjeringen skulle innføre her hjemme, var en del av det danske vedtaket den 7. mai, vil kunne gjøre det enklere å få oversikt, men er ikke nok, mener Sivertsen.
– Det trengs nok ressurser til å kontrollere, og det må få konsekvenser om man bryter reglene. Hvis bare noen få blir kontrollert selv med et nytt transportregister, vil de useriøse aktørene trolig gamble på at de ikke blir tatt og spare penger selv om de betaler de bøtene de blir ilagt, sier Sivertsen.
Uansett mener han at et nytt og strengere regelverket må på plass først.
– Vi har kommet med mange innspill på strengere regler for turbilnæringa, men ikke møtt noen forståelse fra myndighetene. Koronakrisen burde være grunn nok i seg selv til at man bør sette inn tiltak som kan gjøre at bransjen både overlever krisen og tiden etterpå. Bransjen kan ikke vente. Den trenger raske tiltak og forutsigbarhet på lang sikt, poengterer Dag-Einar Sivertsen.
Fakta
Kabotasjetransport: Innenlands transport utført av utenlandsk transportør. Dagens regelverk sier at kabotasjeoppdraget ikke skal være planlagt og at det kun kan tas tre kabotasjeoppdrag i løpet av sju dager før lastebilen må ut av landet.
Kombinert transport: Innenlands transport utført av utenlandsk transportør, men kun som en forlengelse av tog- eller skipstransport fra utlandet. Den kombinerte transporten kan maksimalt være på 150 km fra anløpskai eller godstogterminal.
Dette er en sak fra
Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell og restaurant.
Flere saker
Fakta
Kabotasjetransport: Innenlands transport utført av utenlandsk transportør. Dagens regelverk sier at kabotasjeoppdraget ikke skal være planlagt og at det kun kan tas tre kabotasjeoppdrag i løpet av sju dager før lastebilen må ut av landet.
Kombinert transport: Innenlands transport utført av utenlandsk transportør, men kun som en forlengelse av tog- eller skipstransport fra utlandet. Den kombinerte transporten kan maksimalt være på 150 km fra anløpskai eller godstogterminal.