Erlend Tro Klette

etk@lomedia.no

Du må være usedvanlig sta om du fortsatt klarer deg uten internett i 2026.

Om det gjelder deg, gratulerer, du lever et underlig og muligens vidunderlig liv. For alle oss andre digitale slaver er konseptet datasentre noe vi må forholde oss til.

Dersom du vippser penger, strømmer videoer, lagrer bilder i «skyen», logger inn på digitale tjenester, bruker TikTok, Facebook eller lignende – kort sagt, er du på nett i det hele tatt – så er datasentre nødvendige i din hverdag.

Alt i den berømte «skyen» må nemlig lagres et sted for at vi skal ha konstant tilgang, og det er datasentrenes funksjon.

Det er i dag 88 ulike datasentre her til lands, opplyser Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

I 2024 hadde datasentrene i Norge et strømforbruk på 2,1 terawattimer (TWh), som tilsvarer 1,2 prosent av hele Norges kraftproduksjon.

Og det tallet kommer bare til å vokse.

Hvor mye strøm skal de få?

For Norges vassdrags- og energidirektorat anslår at forbruket kan øke til rundt 6 TWh i 2030, dersom kjente og besluttede prosjekter realiseres.

Med andre ord kan forbruket nesten tredobles de neste fire årene. Økningen tilsvarer strømforbruket til alle private husholdninger i Tromsø, Bergen og Trondheim til sammen.

Det viser hvor stort behovet er for å vurdere nødvendigheten av datasentre i Norge, mener Bjørn Sigurd Svingen, leder for Fellesforbundet avd. 23.

– Vi må finne ut hvor mange datasentre vi trenger i Norge, og hvor mye strøm de skal få. For det går jo på bekostning av alt det andre, sier Svingen.

Alle nyetableringer av datasentre må vurderes veldig nøye på om Norge har kapasitet, og det må finnes et tak, mener fagforeningsleder Bjørn Sigurd Svingen.

Leif Martin Kirknes

Han er ikke motstander av datasentre, men mener det må finnes grenser for hvor mye strømkapasitet de skal få legge beslag på.

Svingen etterlyser særlig at staten tar mer ansvar for hvem som får tildelinger.

– Samfunnsnytte må ha høyere prioritering enn det har i dag. Selv om verdiskapningen er stor i den digitale industrien, er den vanvittige kapitalen begrenset på en veldig liten gjeng. Tradisjonell industri fordeler verdier på en måte den digitale industrien ikke er i nærheten av, mener Svingen.

Hva skal Norge med datasentre?

Datasentre er grunnleggende infrastruktur for et moderne, digitalt samfunn, skriver digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) på e-post til Magasinet.

– Uten datasentre stopper den digitale hverdagen opp. Alt som lagres i skyen, ligger fysisk i et datasenter – fra betaling og kommunikasjon til offentlige tjenester. Datasentre er i dag like grunnleggende som vei, strøm og telekom, ifølge Tung.

– Spørsmålet er derfor ikke om vi skal ha datasentre, men hvordan vi best sikrer kontroll, sikkerhet og verdiskaping gjennom dem.

Et viktig spørsmål er hvorfor skal vi ha disse datasentrene her i Norge? Trafikk på internett bryr seg tross alt ikke så mye om landegrenser.

I tillegg til økt verdiskapning, er regjeringens argument at det styrker beredskapen vår å plassere «kritisk digital infrastruktur på norsk jord»:

– Det øker mulighetene for kontroll i krisesituasjoner og bidrar til å redusere avhengigheten av andre land når data om nordmenn kan lagres og prosesseres i Norge, mener ministeren.

Norge er blant landene som ligger lengst fremme i å regulere datasenternæringen i Europa, mener digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap).

Leif Martin Kirknes

Har Norge egentlig kontroll?

– Det er interessant hvis en prater om digital infrastruktur som beredskap. For Green Mountain er vel israelsk, og det er en del selskaper blant datasentrene fra land som ikke akkurat er nærmeste allierte av Norge, sier Bjørn Sigurd Svingen.

Han mener også regjeringen bør starte med statlig skylagring for å styrke Norges beredskap.

En annen problemstilling er at selv om dagens datasentre «bare» bruker 1,2 produsent av Norges kraftproduksjon, har de reservert nettkapasitet som tilsvarer opp mot 17 prosent.

Det er usikkert hvor mye som faktisk realiseres, og når, ifølge regjeringen.

– Det er jo det som er litt av utfordringa. Har vi egentlig styring? Jeg mener alle nyetableringer må vurderes veldig nøye på om vi har kapasitet, og at det må finnes et tak, sier Svingen.

Hvor skal krafta komme fra?

Norge hadde det største kraftoverskuddet noensinne i 2025, ifølge regjeringen.

I kampen om krafta er det uenighet om hva fremtiden bringer:

NVE og Statnett forventer fortsatt kraftoverskudd, mens Det Norske Veritas anslår at Norge vil gå med underskudd innen 2030.

Uansett utfall understreker Karianne Tung at skal vi bruke mer kraft i Norge, må vi ha mer kraft i Norge:

– Derfor er vi tydelige på at kraftkrevende virksomhet må bruke energien mer effektivt. I tillegg stiller vi strengere krav til utnyttelse av overskuddsvarme, blant annet for datasentre, slik at mer av energien kommer samfunnet til gode.

For å sikre at vi bevarer kraftoverskuddet i framtida, sier regjeringen det nå investeres i mye ny produksjon og nett:

Antall konsesjonssaker om ny kraftutbygging har økt fra snaut 90 saker i 2021 til over 300 saker per tredje kvartal i 2025.

Det er også antatt at 40 milliarder kroner er blitt investert i kraft, nett og fjernvarme i 2025 – en økning på 24 prosent fra 2024.

– For første gang har vi også regulert datasenternæringen særskilt, og har fått på plass ny lov om elektronisk kommunikasjon. Den har en egen datasenterforskrift, med registreringsplikt, og krav om tilsyn og forsvarlig sikkerhet i datasentre. Norge er blant landene som ligger lengst fremme i å regulere datasenternæringen i Europa, mener digitaliseringsministeren.