Lønnsoppgjøret
Delt syn på mulig storstreik
Mer enn 33.000 medlemmer i Fellesforbundet har gjort seg klare for storstreik fra mandag morgen. Klubbledere er uenige om det blir konflikt eller ikke.
Hvis klubbleder Khalid Rhrich får rett, kan strekevestene pakkes ned i løpet av dagen. Han tror ikke det blir streik fra mandag morgen.
Roy Ervin Solstad
Saken oppsummert
roy@lomedia.no
– Jeg tror det blir streik, sier klubbleder Britt Elin Opheim på Haaland Industri på Vigrestad på Jæren.
Norsk Industri og Fellesforbundet sitter nå mer enn et halvt døgn på overtid for å bli enige i årets lønnsoppgjør.
Høyt streikeuttak
Sentralt står kravet om reallønnsvekst og forskuttering av sykepenger, pleiepenger og foreldrepenger.
Hvis partene ikke blir enige, vil drøyt 33.000 medlemmer i Fellesforbundet i industrien gå ut i streik fra mandag morgen.
Det er høyere enn i noen tidligere streikeuttak for den konkurranseutsatte delen av norsk industri.
Sjekk lista: Disse kan bli tatt ut i streik
STÅR PÅ SITT: Britt Elin Opheim, klubbleder på Haaland Industri, tror ikke partene blir enige.
Håvard Sæbø
Partene står på sitt
Opheim er ikke overrasket over at meklingen drar ut i tid.
– Jeg tenker at det viser vilje fra begge sider om at de ønsker å unngå streik, men jeg har oppfattet det slik at ingen av partene er villige til å gi etter på sykelønnskravet, sier hun, og legger til at hun forstår argumentene fra begge sider.
– Derfor tror jeg det blir streik, konkluderer hun.
Bakgrunn: Les om kravene her
Tror på enighet
Det synet deles ikke av Khalid Rhrich, hovedtillitsvalgt for Fellesforbundet hos Prysmian Group Norge i Drammen.
Selv om Rhrich og hans drøyt 70 medlemmer har forberedt seg for en streik fra mandag morgen med både streikevester og vaktlister for streikevaktene, tror han partene klarer å unngå en konflikt.
– Jeg tror partene kommer til enighet, sier Rhrich til Magasinet for fagorganiserte.
Uttrykkene du trenger for å forstå lønnsoppgjøret
* Hovedoppgjør og mellomoppgjør: Annethvert lønnsoppgjør er et såkalt mellomoppgjør , der man kun kan forhandle om selve lønna. I 2026 har vi hovedoppgjør , der man kan forhandle også om andre rettigheter som f.eks. arbeidstid, pensjon, velferdspermisjon og overtidsbetaling.
* Frontfag: Lønnsforhandlingene starter alltid med at Fellesforbundet, Parat og Norsk Industri forhandler om lønna til konkurranseutsatt industri, som danner rammen for resten av lønnsoppgjøret. Målet er å sørge for at ikke lønna i Norge blir så høy at norske bedrifter mister konkurransekraft internasjonalt. Dette kalles frontfagsmodellen .
* TBU: Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU) legger fram nøkkeltall som fjorårets prisvekst og lønnsutvikling, slik at partene har felles tall å forhandle ut ifra. Utvalget består av representanter fra myndighetene, partene i arbeidslivet og SSB og legger fram rapporter i februar og mars.
* Reallønnsvekst: Når lønna øker mer enn prisene, får arbeidstakerne reallønnsvekst . Det betyr at de faktisk får bedre råd enn før. Når det ikke er reallønnsvekst, kan godt lønna øke i kroner og øre, men siden prisene har økt mer, tjener man i virkeligheten ikke bedre.
* Riksmekleren: Hvis partene ikke blir enige, må de gjennom mekling før de har lov til å bruke midler som streik eller lockout. Det skjer oftest hos Riksmekleren .
* Plassoppsigelse eller plassfratredelse: Streik og lockout vet de fleste hva er. Men før arbeidstakere eller arbeidsgivere kan ta i bruk slike virkemidler, må de i god tid i forkant melde fra hvilke arbeidsavtaler de sier opp og altså tar ut i streik eller lockout. Dette kalles plassoppsigelse eller plassfratredelse.
* Tvungen lønnsnemnd: Dersom myndighetene ser at en arbeidskonflikt setter liv, helse eller personlig sikkerhet i fare for hele eller deler av befolkningen, har de lov til å gripe inn og stanse den. Da avgjøres konflikten ved lønnsnemnd, oftest i Rikslønnsnemnda. Dette kalles tvungen lønnsnemnd.
Nok å stri med fra før
I Kirkenes i Finnmark følger også klubbleder på hjørnestensbedriften Kimek, Rainer Ingebrigtsen, spent med på meklingen.
TROR PÅ ENIGHET: Rainer Ingebrigtsen på Kimek i Kirkenes tror ikke det blir streik.
Roy Ervin Solstad
Han har hatt nok å stri med de siste årene siden Kimek som hadde sin hovedinntekt fra vedlikehold og oppussing av båter til den russiske fiskeflåten i Barentshavet, har blitt hardt rammet av sanksjonene mot Russland i forbindelse med krigen i Ukraina.
Han tror han slipper å dra på seg streikevesten mandag morgen.
– Jeg tror på enighet, sier Ingebrigtsen.
Dette er en sak fra
Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell og restaurant.
Nå: 0 stillingsannonser