I mai 1908 ble det tatt en prøvetur mellom Molde og Batnfjordsøra i det som ble den første norske rutebilen. Bilen var fransk av merket «Unic», og det er rutebileier Johan Aarøe som sitter bak rattet.
Erik J. Birkeland/Norsk Teknisk Museum
Historie
Denne bilen startet Norges eldste bilrute. Nå går det 18 avganger om dagen her
Transporten av mennesker og post i bil mellom Molde og Batnfjordsøra begynte i 1908.
roy@lomedia.no
På slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet hadde det mange steder i Norge vært mislykkede forsøk på å etablere rutebiltransport, men siden 1908 har det vært bilrute mellom Molde og Batnfjordsøra.
Johan Aarøe, som startet opp i mai for 115 år siden, kjørte imidlertid ingen buss over Furset-fjellet mellom Molde og havna innerst i Batnfjorden.
Det var snakk om en åpen bil med kalesje som hadde plass til fem passasjerer, og Aarøe hadde fått løyve til å kjøre rutebiltransport av post og passasjerer den 20. november året før.
Via Trondheim
Spesielt viktig var ruta før 1924, da Rauma-banen ble åpnet, skriver historiker Gaute Losnegård i boka «Norsk Rutebilhistorie». Årsaken var at hovedsambandet mellom Møre og Romsdal og Østlandet gikk via Trondheim siden det gikk tog til hovedstaden derfra.
Til Trondheim reiste man med dampbåter. Imidlertid ønsket man å unngå den ekstremt værharde strekningen over Hustadvika. Dermed stoppet de nordgående dampbåtene enten i Molde eller Hjelset øst for Molde.
Derfra ble post og passasjerer fraktet med hestekjerrer over Fursetfjellet til Batnfjordsøra, der det lå en dampbåt og ventet for å transportere gods og passasjerer videre til Trondheim.
Allerede i 1902 hadde en bergenser, Christian Harmens, vurdert bilrutedrift på den samme strekningen. Spesielt postruta var lukrativ, men Harmens mislykkes. Tre år senere prøvde G.S. Christensen AS fra Kristiania (Oslo) seg, men heller ikke det førte fram.
Fem kvarter
Suksess skulle imidlertid Johan Aarøe som kom fra Årø rett utenfor Molde få.
Etter at han fikk løyve, kjøpte han umiddelbart en bil av merket UNIC som han fikk Kolberg, Caspary & co. til å bygge overstellet til. Ifølge Romsdals Budstikke ankom bilen Molde på kvelden 15. mai, og ruta ble annonsert å starte den 1. juni.
Strekningen fra Molde til Batnfjordsøra var 37 kilometer, noe som ifølge Google Maps bare er 2,5 kilometer lenger enn den samme strekningen i dag. Forskjellen i reisetid er imidlertid langt større. Den gang tok ruta en time og 15 minutter. I dag bruker bussen halvparten.
Så bra gikk driften at det som da het Aarøe Automobilselskap, kunne ta imot en ny bil i Molde allerede 12. juni. Den hadde en motor på hele 28 hestekrefter og kunne komme opp i den svimlende farten av 90 km/t.
Fra 1928 kjørte selskapet Batnfjord Auto ruta mellom Batnfjordsøra og Molde. Denne bussen er fra 1939.
Halvard Hatlen/Wikimedia Commons
61 ruter i 1912
Utover sommeren 1908 kom det flere andre ruter i gang. Ifølge Losnegård viser statistikken at det ved utgangen av året var 23 bilruter i Norge.
Tre år senere var antallet nesten tredoblet og med totalt 118 biler i rutegående trafikk, men utviklingen var ikke lik over hele landet.
Områder med jernbane og/eller dampskip ble hengende etter, og i Nord-Norge gjorde den lange vinteren sesongen kort. Så sent som i 1919 gikk det kun fem ruter i hele landsdelen, mens det i Oslo og Akershus i 1913 kun var to bilruter. Én fra Kristiania til Ljan sørøst for Oslo. Den andre gikk til Sundvollen mellom Sandvika og Hønefoss.
Telemark hadde til sammenligning ni bilruter. Både Hedmark, Buskerud og Møre og Romsdal hadde åtte ruter hver i 1913.
18 avganger i døgnet
Hvis du vil ta den historiske ruta i dag, så trenger du ikke å planlegge reisen like godt som for 115 år siden. Den gangen gikk ruta en gang i døgnet. På hverdager er den første avgangen fra Molde klokka kvart over seks på morgenen. Så går den minst hver time fram til kvart over ti på kvelden, totalt 18 avganger.
Med bedre standard på både veier og kjøretøy, er nok turen langt mer behagelig for sjåfør og passasjerer.
Men like eksotisk som det var i 1908, er det neppe.
Mer om historie? I 1974 ansatte Norsk Jernverk sju kvinner blant 4000 menn. En av dem var Bodil
Dette er en sak fra
Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell og restaurant.
