Eline Lønnå

eline@lomedia.no

– Praksisen med å bruke ramma som et tak, rokker ved hele lønnsdannelsen slik vi ønsker den skal fungere, sier Ståle Lund, leder for Fellesforbundets avdeling 12 i Trøndelag.

Tillitsvalgte i industrien er frustrerte over de oppfatter som en økende trend.

Når det sentrale lønnsoppgjøret er ferdig, altså lønnsforhandlingene på nasjonalt nivå, har forhandlerne i frontfaget kommet fram til en såkalt ramme for oppgjøret.

Men før vi går videre er det to begreper du må kunne; frontfaget og ramma.

Frontfaget består av konkurranseutsatt industri, det vil si industri som eksporterer til utlandet. De forhandler først i lønnsoppgjørene, går i front.

Og ramma inkluderer alle tillegg som gis, altså lønn og alt annet som påfører arbeidsgiverne kostnader.

I forrige hovedoppgjør var for eksempel ramma 5,2 prosent.

Men ramma er ingen fasit på hva resultatet skal bli på den enkelte arbeidsplass.

Den er et anslag for hva gjennomsnittet skal bli, totalen for alle bedrifter i Norge.

Noen tillegg får alle uansett, fordi de kommer i det sentrale oppgjøret, frontfagsoppgjøret mellom Fellesforbundet og Norsk Industri. Resten skal komme i de lokale forhandlingene ute på bedriftene, lønnsoppgjørets del to.

Lokalt vil resultatene variere: Noen bedrifter går godt og kan gi større tillegg. Andre sliter og må holde igjen.

Sliter du med å forstå lønnsoppgjøret? Les mer om hva som egentlig skjer her

Tolkes som maksgrense

Nå peker mange tillitsvalgte på at det er et problem at flere og flere arbeidsgivere lokalt tolker ramma som et tak, en maksgrense for hva de kan gi i lokale tillegg. Dermed blir ramma en bremsekloss for lønnsutviklingen.

– Det er en aktiv trend som brer om seg.

Det sier Ståle Lund, leder for Fellesforbundets avdeling 12 i Trøndelag. Lund peker på at trenden sprer seg i flere bransjer, og at dette er dypt problematisk.

Han er skuffet over at arbeidsgiverne kaster bort enigheten om hvordan lønnsforhandlinger skal drives.

Lund mener derfor at forhandlerne i årets frontfag bør få med seg dette inn i oppgjøret.

– Vi ser også at den lokale forhandlingsretten i bedrifter som inngår i konsern er truet. Det er en stor bekymring at et eller annet investeringsfond i utlandet bestemmer lønnsdannelsen lokalt – helt uten respekt for partssamarbeidet i Norge.

– Surrealistisk situasjon

Richard Storevik, som leder avdeling 5 i Bergen og omegn, nikker gjenkjennende til Lunds diagnose. Han kaller situasjonen surrealistisk.

– Vi bruker enormt mye tid på diskusjoner om ramma, om tarifftekniske ting som overheng og glidning – som ikke hører hjemme i lokale forhandlinger. Dette er totalt unødvendig og bidrar ikke til konstruktive løsninger lokalt, sier Storevik.

I stedet blir utfallet oftere at det ender i konflikt, og med dagsing-aksjoner der det er tillatt. Dagsing er en rett til å sette ned arbeidstempoet som kampmiddel i lokale forhandlinger, en rett som finnes i enkelte tariffavtaler.

– Vi ser også at samarbeidsklimaet på mange bedrifter blir sykt dårlig. Tillitsvalgte blir lei av å måtte ta den samme kampen om lokale lønnstillegg år etter år.

DÅRLIG STEMNING: Lokale tillitsvalgte er lei av å kjempe denne kampen år etter år, sier Richard Storevik i Fellesforbundets avdeling 5 i Bergen.

Roy Ervin Solstad

Storevik bekymrer seg også for at trenden med at det blir vanskelig å få ut lønnstillegg lokalt, vil øke presset for større tillegg i det sentrale lønnsoppgjøret. Dermed forsvinner den fleksibiliteten som ramma fra frontfaget gir den enkelte arbeidsplassen.

– Det er skikkelig skummelt, og jeg misliker det intenst.

Guidende, ikke bindende

– Ramma skal være guidende, ikke bindende.

Det sier Erlend Nygård, leder for avdeling 25 i Stavanger, og tidligere klubbleder på Worley Rosenberg.

Han er godt kjent med at arbeidsgivere hardnakket påstår at ramma er absolutt maks av hva de har å gi. Dermed blir det vanskelig for tillitsvalgte å oppnå resultater utover ramma.

– Det blir jo helt feil. De lokale forhandlingene skal jo gjenspeile den lokale virkeligheten, og ramma er egentlig ikke så viktig. Bedrifter med solid fortjeneste skal kunne gi mer i år som går godt.

– Mangel på kunnskap

Det er ikke noe nytt at industriansatte sliter med å få ut lokale lønnstillegg ut fra de lokale forholdene.

Ved forrige lønnsoppgjør besøkte Magasinet Luster Mekaniske i Sogn, og der var de klare: De fikk «ramma» og ikke et øre mer.

Stian Sagvold, Fellesforbundets nestleder og tidligere profilert klubbleder på Aker Solutions i Verdal, påpeker at det er en velkjent sak i industrien.

Likevel er det mer oppmerksomhet om det, ikke minst fordi mange tillitsvalgte opplever å bli møtt med kunnskapsmangel hos arbeidsgivere om hva lokale forhandlinger er, mener han.

– Arbeidsgiverne sentralt er veldig klare og tydelige på at lokale forhandlinger skal skje på bakgrunn av fire fastsatte kriterier: bedriftens økonomi, produktivitet, framtidsutsikter og konkurranseevne. I industrien er også arbeidskraftsituasjonen et kriterium. Men mange nyutdannede ledere er ikke skolert i den norske modellen og tar ikke høyde for avtaleverket, sier han.

I tariffavtalen slås det tydelig fast at de lokale lønnsforhandlingene skal være reelle.

KJENT PROBLEM: Fellesforbundets nestleder Stian Sagvold åpner for at at det må fås inn en tydelig presisering av reelle lokale forhandlinger i frontfaget.

Ole Martin Wold

Konserner utfordrer lokale forhandlinger

Sagvold peker også på at bedrifter innenfor konsernstrukturer ofte har styrer utenlands, styrer som ikke skjønner eller bryr seg om hvordan lokale forhandlinger skal fungere. Han oppfordrer derfor tillitsvalgte til å bruke det handlingsrommet de har.

Fellesforbundet har satt i gang et arbeid for å skolere tillitsvalgte på utfordringene de møter innenfor konserner. Så mange som 7 av 10 ansatte i privat sektor jobber innenfor konsernstrukturer.

– Tillitsvalgte må tviste hvis det ikke føres reelle lokale forhandlinger, for det er på brudd på tariffavtalen. Det er mange som snakker om problemet at ramma blir behandlet som et tak, men vi får inn få tvister, sier Sagvold.

Han utelukker heller ikke at det kan være aktuelt å ta med problematikken inn i årets forhandlinger i frontfaget:

– Vi må minne om dette, selv om arbeidsgiverne sentralt er veldig tydelige.