Eline Lønnå

eline@lomedia.no

Håvard Sæbø (foto)

De snasne lokalene til Norges største bank, DNB, ligger prominent til midt i Barcode i Oslos finanssentrum Bjørvika.

Bankens milliardutbytte til eierne samtidig som rentene på kundenes boliglån skyter i været, har skrapt litt i lakken for banken den siste tiden. Også banksjef Kjerstin Braathens årslønn på over 15 millioner kroner har vakt reaksjoner.

Men ikke alle som har sitt daglige virke på hovedkontoret hever fete lønninger og bonuser. Det gjelder ikke minst dem som jobber i kantina.

I kantiner ligger timelønna rundt 190 kroner timen for de fleste, mange av dem er innvandrere uten fagbrev. Årslønna blir godt under 400.000 i året, den månedlige utbetalingen rundt 30.000 kroner før skatt. Sodexo skriver i en epost at i deres firma er lønna mellom 205 og 225 kroner, noe som gir en årslønn på 400.000 til 439.000 kroner. Ingen får under tarifflønn i Sodexo.

Andre kvartal i år var en norsk gjennomsnittslønn 613.000 kroner, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Hovedtillitsvalgt Ali Degirmenci i Sodexo kantiner er bekymret. Hans medlemmer merker renter, prisstigning og strømpriskrise rett på kroppen. Mange sliter.

– Se for deg en som vaker i vannoverflata og så vidt får luft. Så kommer rente- og prissjokk og dukker dem under.

To og tre jobber

Degirmenci forteller at flere av dem som jobber på kantina har måttet ta seg en jobb nummer to for å få endene til å møtes.

Det er til og med tilfeller av folk som har tre jobber for å klare seg, sier han oppgitt.

De som har det aller vanskeligst er dem med store boliglån.

– Det er også slik at det å sette mat på bordet kan være en stor utfordring for mange. Å kjenne på en usikkerhet på om man kan mette familien, må være grusomt.

Selv ender han noen ganger opp med å ta seg en enkel brødskive til middag. Å gå ut og spise er en luksus det er blitt vanskeligere å se at det finnes rom for.

– For ikke å snakke om å ha bil. For mange kantineansatte er det rett og slett en luksus de ikke kan tillate seg, sier Degirmenci.

Dårlig stemning

Den erfarne tillitsvalgte merker at stemninga på jobb er mer anspent nå som flere sliter. Å ha dårlig råd er noe mange skammer seg over, og løsningen blir at man heller trekker seg unna sosialt – for å slippe å forklare at pengene ikke strekker til.

– Mange er engstelige, og de frykter også for jobben. Erfaringene fra pandemien da mange ble permittert og oppsagt sitter i. Vi har også den dimensjonen at mange ansatte har erfaring fra arbeidsmarkedet i sine hjemland, der jobbsikkerheten er ikke-eksisterende. De kjenner ikke sine rettigheter. Det gir en anspent stemning.

Degirmenci frykter at desperate ansatte kan ta på seg for mye arbeid. Anbudsregimene i kantinedrift presser stadig mer arbeid over på færre hender, og det er fort gjort å gå på en smell.

Selv er han fortsatt delvis sykmeldt etter å ha tatt en ekstrajobb ved siden av og rett og slett bli fysisk utslitt.

– Hva kunne hjulpet medlemmene økonomisk?

– Det er mange ting som kunne vært billigere. Små tiltak som lavere egenandel på helse, briller til barn, tannregulering og billigere skolefritidsordning. Men også økt oppmerksomhet på at vi i lavlønnsyrker også er skattebetalere og at det å gi oss et helsetilbud som gjør det mulig å stå i jobb må være lønnsomt også hvis man kun tenker samfunnsøkonomisk.

Hvorfor sliter medlemmene?

Det er en rekke faktorer som gjør at vanlige lønnstakere har røffe tider økonomisk. Her er noen av dem:

* Renta på boliglån har skutt i været. Det betyr mange tusenlapper i måneden. Et eksempel. Et boliglån på tre millioner kroner koster over 7000 kroner mer i måneden nå enn for to år siden. På et år utgjør det 84.000 kroner.

* Prisene stiger, og de stiger langt raskere enn lønningene. Statistisk sentralbyrå har beregnet at mat for eksempel har blitt 9,3 prosent dyrere det siste året. Når den norske krona er svak, slik den er nå, blir også alle varer vi må kjøpe fra utlandet dyrere. SIFO beregner at en familie på fire med et barn og en tenåring, vil ha et matbudsjett på nesten 15.000 kroner i måneden med dagens priser.

* Strømprisene alene har økt folks utgifter kraftig. Myndighetene har innført strømstøtte til husholdningene, men de ekstreme prisene har tappet mange husholdningers økonomi.

Ille ute

Forskningsinstuttet Sifo er bekymret for hvordan dyrtiden slår ut for de som har aller lavest økonomisk trygghet.

Det er 150.000 husstander i Norge som befinner seg på dette nivået.

I en rapport om dyrtid deler de befolkningen inn i fire kategorier når det gjelder økonomisk trygghet: De trygge, utsatte, sliterne og de som er «ille ute».

Halvparten av alle nordmenn er i gruppa «trygge». 32 prosent er utsatt, sliterne utgjør 11 prosent mens de som er ille ute er 6 prosent.

I to av tre husholdninger i gruppa som er ille ute rapporteres det at ett eller flere familiemedlemmer har stått over måltider fordi de ikke har råd til mat.

25 prosent av disse forteller at noen i husstanden ikke har kunnet spise på en hel dag, mens 17 prosent opplever å ikke spise tre eller flere ganger i uka.

– Dette er tydelige tegn på at levekårene er i ferd med å bli svært trange for mange hushold som befinner seg nederst på trygghetsbarometeret, sier Sifo-forsker Christian Poppe til NTB.

Fagforeningsleder: – Dette tar knekken på folk

Merethe Solberg i Fellesforbundets avdeling for blant annet kantineansatte i Oslo er bekymret på vegne av de som har dårlig råd og som får det verre i takt med at rentene heves gang på gang.

– Folk går fra den ene krisa til den andre. Aller mest går dette utover de som har minst. Det er skummelt å tenke på hvor mange som egentlig er berørt av denne krisa. Det er ingen som roper høyt om at de står i matkø eller går i minus hver måned, sier Solberg.

Medlemmer hun organiserer befinner seg i en tøff økonomisk situasjon.

Mange har også blitt tvunget til å si opp fagforeningsmedlemskapet fordi de ikke har råd.

– De vi organiserer har dårlig råd fra før. Å oppleve så mange rentehevinger og økte matvarepriser oppå to år med pandemi, permitteringer og oppsigelser, skaper stor usikkerhet.

Fagforeningsleder Merethe Solberg har medlemmer som ikke har råd til å betale kontingenten.

Erlend Angelo