Eline Lønnå

eline@lomedia.no

Alle i bransjen får 7 kroner i timen i generelt lønnstillegg, mens minstelønna øker med 12 kroner.

Ytterligere lønnsøkning må forhandles fram lokalt, ut fra bedriftenes lønnsevne.

– Dette er en god dag for bygningsarbeidere i Norge. Vi kommer i mål med våre to viktigste krav, økt kjøpekraft og forpliktelser til å jobbe sammen om etter- og videreutdanning, sier forhandlingsleder for Fellesforbundet Christian Justnes.

Unngikk streik

Byggebransjen er den nest største i Fellesforbundet, og forbundet hadde gått hardt ut med et streikeuttak på nesten 17.000 medlemmer i rundt 900 små og store bedrifter.

Tariffavtalen i byggebransjen er den første som følger i kjølvannet av industrien, frontfaget som forhandler først og legger en mal for oppgjørene som følger etter.

De viktigste resultatene i årets frontfag var en økonomiske ramme for oppgjøret på 5,2 prosent og at det er blitt enighet om en etter- og videreutdanningsreform. I frontfaget ble det gitt et generelt kronetillegg på 7 kroner til alle. Resten må oppnås lokalt for å komme opp på en lønnsvekst på 5,2.

Aktuelt: Nå starter kampen om lønna lokalt

Ringvirkninger av minstelønn

I byggebransjen har det normalt vært lagt stor vekt på å jekke opp minstelønnssatsene. Det skjedde også i år.

I den nye ariffavtalen er minste lovlige timelønn for en fagarbeider nå 250 kroner timen, mens en ufaglært med ett års erfaring i bransjen kan lønnes med 236 Dette ligger imidlertid godt under snittet i bransjen. Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå var den 269 kroner i november i fjor, men SSB spesifiserer ikke om ufaglærte og lærlinger er tatt med i denne beregningen.

Økningen kommer fordi alle som går på minstelønn kan legge 12 kroner på den gamle lønna beløpene fra 1. april i år. Fellesforbundet mener dette er et solid løft som vil gi ringvirkninger i hele bransjen.

Årsaken til at minstelønna er så viktig at i byggebransjen er denne lønna er allmenngjort. Det betyr at det er ulovlig å betale noen dårligere enn tariffavtalens minstesatser. Jo større avstand det er mellom den lovpålagte minstelønna og det som er vanlig lønn i bransjen, jo større rom har useriøse bedrifter å operere i med lavlønn som konkurransefortrinn.

– Jeg er veldig fornøyd med dette. Vi hever gulvet for hele bransjen, ikke bare de organiserte. Økt minstelønn bidrar til å tette gapet mellom topp og bunn. I tillegg er det viktig for konkurransesituasjon til dem som driver seriøst, sier Justnes.

Det var på forhånd knyttet stor spenning til hvor langs Fellesforbundet kunne får arbeidsgiverne på glid økonomisk, i en tid der bransjen sliter i kraftig motvind.

– Resultatet fra frontfag-meklingen har gjort det ekstremt krevende å komme frem til et resultat som er økonomisk bærekraftig for byggenæringen. Derfor har dette blitt et dyrt oppgjør. Det positive er at vi kom i mål, men jeg er bekymret for hvordan bedriftene ute skal kunne håndtere dette, sier NHO Byggenæringens sjefforhandler Siri Bergh på deres nettsider.

Utvalg om etterutdanning

Da frontfaget med hjelp fra regjeringen landet på en etter- og videreutdanningsreform skreddersydd for operatører i industrien, karakteriserte partene dette som nybrottsarbeid.

Byggebransjen er den første som nå skal forsøke å tilpasse dette resultatet til sine behov. Her ble det enighet om at det skal settes ned et utvalg som skal jobbe fram mot neste hovedoppgjør, altså lønnsoppgjøret i 2026. Utvalget skal sørge for at reformen tilpasses byggebransjen.

– Byggebransjen trenger et tilpasset tilbud. Nå skal vi sammen med motparten gjøre et arbeid for at etter- og videreutdanning mest mulig relevant, sier Fellesforbundets Christian Justnes.

Ifølge protokollen skal dette utvalget vurdere hvilke behov arbeidstakere og bedrifter har for kompetanseheving. Utvalget skal også undersøke hvordan den varslede kompetansereformen regjeringen jobber med best kan tilpasses byggebransjen.

Verneutstyr tilpasset kvinner

Nytt i tariffavtalen er også at kvinner skal ha rett til verneutstyr som hjelmer, briller og hansker som passer.

I mange tilfeller er utstyret laget for å passe menn, eller det er unisex-modeller som ikke passer kvinnekroppen. Dette plikter arbeidsgivere nå å få på plass.

Problemene med rekruttering til bransjen, bekymrer Fellesforbundet – som mener at det er viktig å være konkurransedyktige når nedgangstidene for boligbygging snur. Det kom lite konkret ut av denne bekymringen i protokollen fra årets oppgjør, men partene forplikter seg til å jobbe videre for mangfold – og om nødvendig hente inn mer kunnskap.

Opp til medlemmene

Nå er det opp til medlemmene om det anbefalte resultatet blir tellende. Det skal avholdes uravstemninger, og fristen for dette er 7. mai. Her kan alle stemme ja eller nei.

Blir det nei, blir det streik.

Uravstemningene arrangeres lokalt på arbeidsplassene. Her kan du lese mer om hvordan det fungerer.

Saken oppdateres.