Roy Ervin Solstad

roy@lomedia.no

Det har partiene glemt i sitt tilleggsforslag til nytt statsbudsjett, mener Fellesforbundet.

I tilleggsforslaget til nytt statsbudsjett for 2022 som finansminister Trygve Slagsvold Vedum la fram mandag 8. november står det nemlig at Statens vegvesen får kutt i driftsmidlene med 2,5 millioner kroner sammenlignet med forslaget Erna Solbergs regjering la fram en snau måned tidligere.

Støre-regjeringen foreslår også å kutte 25 prosent av bevilgningene til et tettere samarbeid om data mellom de statlige kontrolletatene fra 20 til 15 millioner kroner. Spesielt et bedre tverretatlige samarbeid for å være bedre i stand til å luke ut de aktørene som bedriver transportkriminalitet er noe en samlet norsk transportbransje har etterlyst, og det var også noe så godt som samtlige partier pekte på at de ville satse på i denne stortingsperioden.

– Merkelig signal

At det nettopp på dette området kommer et såpass stort kutt, sammenlignet med forslaget fra Solberg-regjeringens budsjettforslag, får forbundssekretær i Fellesforbundet, Dag-Einar Sivertsen til å riste på hodet.

– Det er et veldig merkelig signal fra regjeringen når man ser hva partiene sa når de satt i opposisjon, og også når man ser hva de skrev i regjeringserklæringen, sier han.

Sivertsen peker på at allerede i februar neste år, når de nye og strengere europeiske reglene for godstransport på vei, vil man være avhengig av langt flere kontroller av godstransporten på veiene.

– Veitransporten kommer til å øke betydelig framover, og til det trengs det betydelige ressurser og et sterkt offentlig kontrollapparat. Det er ingen tvil om at man kan sette spørsmålstegn ved om det gjenspeiler seg i budsjettet når man kutter på så viktige områder, sier Sivertsen, og savner den styrkingen av kampen mot sosial dumping på veiene som han trodde ville synes i budsjettet.

– Dette er en utflating av viktige tiltak i den kampen som vi forventet ville komme, sier han.

(saken fortsetter under bildet)

KRITISK: - Budsjettforslaget viser ingen styrking av kampen mot sosial dumping i transportsektoren, sier forbundsssekretær i Fellesforbundet, Dag-Einar Sivertsen.

Erlend Angelo

Vil legge press på de rødgrønne

Forbundssekretæren er heller ikke fornøyd med at bussjåførene fremdeles skal skattlegges for frikort, men understreker at forbundet kommer til å gjøre det de kan for at det endelige statsbudsjettet skal bli bedre enn det som ble lagt fram 8. oktober. Han forteller at forbundet blant annet stiller seg undrende til at det ikke kommer noen økning i budsjettet for å kompensere for bortfall av billettinntekter i kollektivtrafikken.

– Det kan føre til kutt og reduksjon i kollektivtilbudet, og når det kuttes 30 millioner kroner i tilskudd til kollektivtiltak i mindre byområder, sammenlignet med Solberg-regjeringens budsjett vil det ramme kollektivtrafikk i mindre byer og tettsteder, sier han.

Sivertsen er heller ikke fornøyd med kutt på 270 millioner kroner til utbedring og investeringer på riksveier, samt at tilskuddet til tryggere skoleveier på 30 millioner kroner fjernes helt.

– Regjeringa får ikke vedtatt dette budsjettet uten støtte i Stortinget, så vi kommer til å spille på alle de strengene vi kan spille på for at det endelige budsjettet blir bedre enn dette, sier han.

– Betyr det at Fellesforbundet må håpe på SV sin hjelp for å få en styrking av kampen mot sosial dumping på veiene i budsjettet?

– Vi har mange muligheter til å fremme vårt syn, og kommer i første omgang til å presse på både mot Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, sier Dag-Einar Sivertsen.

– Rammer ikke kampen mot sosial dumping

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård fra Arbeiderpartiet, skriver i en epost til Magasinet for fagorganiserte at kuttet bevilgningen til deling av data, i utgangspunktet ikke er knyttet opp mot kontroll og kamp mot sosial dumping.

– For denne regjeringa er det viktig å styrke kampen mot sosial dumping og et useriøst arbeidsliv, så dette kuttet går ikke utover vårt ønske om å bekjempe sosial dumping i transportsektoren. Samarbeidet det er snakk om skal i hovedsak kunne gi gevinster knyttet til bedre planlegging, mer avanserte former for trafikkstyring og påvirkning av trafikal atferd, bedre informasjon til de reisende, mer målrettet drifts- og vedlikeholdsinnsats, grunnlag for forskning samt en hel rekke andre områder for bruk, analyse og innsikt basert på tverrsektorielle datasett, forklarer han.

– Har ikke bedt om mer penger

Nygård forteller også at årsaken til at det ikke er bevilget mer penger til Statens vegvesen i forbindelse med implementeringen av EUs mobilitetspakke 1 i februar neste år, skyldes at Vegvesenet ikke har bedt om penger til det.

– Samferdselsdepartementet jobber i samråd med Statens vegvesen med å implementere de nye reglene om kjøre- og hviletid, fartsskriver og yrkes- og markedsadgang i EUs mobilitetspakke 1 i norsk rett. Forslag til lovendringer har vært på høring. Det jobbes nå med forslag til forskriftsendringer. Statens vegvesens har skissert at gjennomføringen av disse reglene i norsk rett vil innebære økonomiske og administrative konsekvenser for offentlige myndigheter, i form av blant annet nye krav til håndheving og internasjonalt samarbeid. Samtidig vil ny teknologi bidra til å effektivisere kontrollen. Statens vegvesen har ikke spilt inn behov for flere ressurser i budsjettrunden for 2022. Det vil imidlertid bli gjort nærmere vurderinger av behovet for dette i det videre arbeidet, påpeker han.

Når det gjelder frikort for blant annet bussjåfører, sier Nygård at en endring må vurderes i forbindelse med den årlige proposisjonen for skatteopplegget.

– Det er foreløpig ikke tatt stilling til tidspunktet for en slik vurdering, skriver han. 

På spørsmål om regjeringen allerede er i ferd med å se på disse og andre forslag før budsjettet skal vedtas av Stortinget i desember, vil han ikke avsløre noe.

– Forhandlingene om budsjettet skal nå skje i Stortinget, og der har vi en dyktig gruppe som skal jobbe med hele budsjettet, avslutter samferdselsministeren.