ELINE LØNNÅ

eline@lomedia.no

Med elleve helt konkrete krav til hva en leverandør i byggebransjen skal etterleve for å få offentlige anbud satte Fellesforbundet og Byggenæringens landsforening sammen med kommunenes organisasjon KS og Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) en første nasjonal standard i 2015.

p

Siden den gangen har 180 kommuner og flere andre store offentlige kjøpere av byggetjenester innført dette settet med anbefalinger.

– Det har rett og slett betydd utrolig mye for seriøsitet innenfor bygg og anlegg i Norge. Men nå er tiden moden for å stramme inn ytterligere, basert på de gode erfaringene vi har gjort, sier forbundssekretær Per Skau i Fellesforbundet.

Kravene som ble anbefalt gikk på lønns- og arbeidsvilkår, andelen fagfolk og lærlinger på prosjekter, antall ledd med underleverandører og også kontroll med seriøsiteten.

Les mer om kravene som ble lansert i 2015 her.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Lokale modeller

Det var Skien og Telemark som gikk foran med krav kommunen skal stille til byggebransjen ved anbud.

Etter 2015 har imidlertid flere andre lokale modeller kommet på plass, som har forsterket det offentliges rolle som innkjøper av seriøse tjenester. Den mest framtredende er Oslomodellen, som på flere områder går lengre enn den felles nasjonale standarden fra 2015.

– Vi har lært mye i løpet av disse fire åra. Nå ser vi at det er mange ting fra de lokale modellene som kan tilføres en nasjonal standard, sier Skau.

p

Er i prosess nå

Administrerende direktør Jon Sandnes i Byggenæringens landsforening BNL er enig i at det må komme en ny og forsterket versjon av de anbefalte kravene.

– Vi sitter og jobber med dette nå, og det er viktig at partene står sammen om en nasjonal standard, sier Sandnes.

Han mener en ny nasjonal standard bør ta opp i seg det beste fra lokale modeller, også Oslomodellen. Samtidig peker han på at det er viktig å huske at den er utarbeidet av Norges største kommune med ressurser til å følge opp kravene.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Noe av det aller viktigste er at kommunene og andre offentlige innkjøpere har kompetanse til å følge opp slik at kravene etterleves, sier Sandnes.

Lærlinger og fast ansatte

Områdene både Fellesforbundet og BNL nevner som særlig effektive for å fremme en seriøs byggebransje gjennom krav fra det offentlige som innkjøper, er lærlinger og fast ansatte.

– Flere kontrakter med et definert minimum av lærlinger i kombinasjon med egenproduksjon er utrolig viktig. Men ikke minst effektive og troverdige sanksjoner til aktører som ikke etterlever kravene, sier Sandnes.

Per Skau i Fellesforbundet peker på at debatten om innleie og bemanningsansatte uten lønn mellom oppdrag viser hvor viktig det er med fast ansatte.

– Vi må ha regler som styrker det organiserte arbeidslivet, og som sikrer at bedrifter med et oppegående partssamarbeid ikke kommer dårligere ut i anbudskonkurransen. I tillegg er troverdige og treffsikre sanksjoner mot overtredelser veldig viktig, sier Skau.

p

– Dette kan bli en milepæl i kampen mot sosial dumping, sier Skau.

De elleve kravene legges fram etter av Fellesforbundet og Byggenæringens landsforening sammen med kommunenes organisasjon KS og Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). Disse fire har samlet seg om et sett felles anbefalte krav for bygg og anlegg i kommunal regi.