Tekst: Eline Lønnå

eline@lomedia.no

Folk med lange utdanninger er overrepresentert på etter- og videreutdanning. Men det er helt avgjørende for framtidas fagarbeidere at også de kommer i gang med å etterutdanne seg, for å ha den nødvendige kompetansen arbeidslivet vil kreve i åra som kommer.

– Dette er en av de virkelig store debattene om framtida, om arbeidslivet, fordeling og velferdsstaten.

Det sier Per Skau, forbundssekretær i Fellesforbundet. Han utfordrer nå medlemmene i forbundet til å reise debatten og fremme forslag til landsmøtet i oktober. Der håper Skau at forbundet kan få marsjordre for å jobbe fram en stor reform på etter- og videreutdanning (EVU).

• Fellesforbundet jubler for penger til fagarbeiderutdanning

Digital kompetanse

Skau peker på at det er store etterslep i etterutdanning av fagarbeidere, blant annet regner han med at rundt 100.000 bygningsarbeidere trenger å lære å ta i bruk digitale verktøy i en næring som er i rask endring.

– Og det grønne skiftet trenger kompetanse. Vi mener veldig sterkt at skiftet skal komme i eksisterende bedrifter, og at kompetente arbeidere er den sikreste måten å bidra til nytenking og innovasjon. Er ikke arbeiderne med vil resultatet bli økte forskjeller og flere som faller ut av arbeidslivet. Det vil rett og slett bli flere tapere.

Hindringene

Men hva er det som hindrer arbeidere fra å etterutdanne seg i dag? Per Skau peker på en rekke faktorer.

* Arbeidere er ofte i en type yrke som fakturerer per time. Å ta en ansatt ut av produksjonen og sende ham på kurs slår direkte ut på bunnlinja, særlig i små bedrifter.

* Etterutdanning er ikke tilpasset det hektiske arbeidslivet. Det trengs flere korte etterutdanningstilbud som kan kombineres med jobb.

* Mange har valgt praktiske yrker fordi de ikke trives i en klassisk skolesituasjon. Kursene må også legges til rette og tilpasses denne gruppa.

* Økonomi – regningene fortsetter å komme selv om du tar etterutdanning. Mange har ikke råd til å gå ned i lønn.

– Det er gjort mye innen EVU, men det er ofte ikke tilpasset arbeideryrker. Derfor må landsmøtet i oktober diskutere en reform som gjør det mulig for alle å skaffe seg faglig påfyll. Det er i alles interesse at de med lang erfaring og mye realkompetanse ikke faller ut av arbeidslivet, sier Skau.

• Vil du ha studiefri med lønn? Sjekk hva du kan få

Må prioriteres

Det er Fellesforbundets landsmøte som staker ut kursen for forbundets arbeid de neste fire årene. Per Skau understreker at dersom landsmøtet mener at etterutdanning er viktig og at det er forbundet som skal ta fighten, må en reform prioriteres hardt.

– Det må prioriteres i tariffoppgjør, i det politiske arbeidet vårt og i samfunnsdebatten. Vi må jobbe fram modeller som treffer alle, og som tar høyde for hvordan vi skal overkomme de barrierene mange har for å etterutdanne seg, sier Skau.

Et viktig punkt da vil være å få på plass noen rettigheter som sikrer rett til nødvendig tid og også lønn og pensjon. Arbeidsgivere må plikte å legge til rette, og myndighetene må finansiere.

– Det er også mulig å diskutere om en redusert arbeidstid kan tas ut som tid til etterutdanning og ikke fritid, og at man kan spare opp over flere år, sier Skau.

• Derfor er FLT størst på etter- og videreutdanning