Lønnsoppgjøret:
Full splid om avisbudenes lønn kan føre til streik
Fellesforbundet mener Mediebedriftenes Landsforening har holdt avisbudenes lave lønn skjult for å slippe å betale lavlønnstillegg. Nå havner tariffoppgjøret hos Riksmekleren.
FIKK IKKE NOK: Avisbudene ville ha en opptrappingsplan for lønna, men tilbudet fra arbeidsgiverne gjorde at Fellesforbundet brøt forhandlingene.
Fride Gjedebo Gjertsen
roy@lomedia.no
Fellesforbundet gikk inn i tariffoppgjøret med Mediebedriftenes Landsforening med klare krav. Det viktigste var at lønnsnivået som forbundet hevder ligger under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn må opp mot 100 prosent over tid.
Lokale sanksjoner
Andre økonomiske krav inkluderer et generelt tillegg, økt nattillegg og at mertid, det vil si om avisbudene bruker mer tid enn i ansettelsesavtalen sin, skal utløse overtidsbetaling, selv om mertiden og ansettelsestiden ikke går ut over arbeidsmiljølovens bestemmelser om alminnelig arbeidstid.
• Lønnsoppgjøret: Her er resultatene så langt
I tillegg krevde Fellesforbundet sanksjonsmuligheter i forbindelse med lokale lønnsforhandlinger slik grossistansatte i bedrifter organisert i Hovedorganisasjonen Virke fikk igjennom nylig. Der kan tillitsvalgte nekte overtid dersom man ikke er fornøyd med resultatet av de lokale forhandlingene, og lage tvistesak dersom de mener det ikke har foregått reelle lokale forhandlinger.
(Saken fortsetter under bildet)
NY RUNDE: Bransjerådsleder for avisbud, Rune Kristiansen, forhandlingsleder Ole Einar Adamsrød, og resten av forhandlingsutvalget til Fellesforbundet med Frank Johansen (videre fra venstre), Jan Svenningsen, Ole Sivert Prytz, Jørn Ramsåsen, og May-Brit Olsen klarte ikke å bli enige om ny tariffavtale.
Lars M. Johnsen
Ny utregning
Det siste fant man ingen løsning på, men heller ikke på økonomi var det mulig å komme til enighet. Det sier Ole Einar Adamsrød, forhandlingsleder for Fellesforbundet, til Magasinet for fagorganiserte.
– I år mente plutselig MBL at en økning i timelønna i realiteten måtte sees på med 19 prosent økning, siden de fleste avisbudene jobber på natta og den prosentsatsen utgjør nattillegget. Det har de aldri gjort før, sier Adamsrød oppgitt.
Han forteller at Frontfagets 50-øring dermed ville bety nesten 60 øre.
• Ulikhet er farlig, sier Harald Eia. Og forskjellene er større enn vi har trodd
Holdt statistikk skjult
Bedre ble det ikke da MBL la fram statistikk som viste at avisbudene i fjor lå på 88,7 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Ikke de 90,2 prosentene som Teknisk Beregningsutvalg benytter.
– Det er en merknad i tariffavtalen at det er MBL sine tall som skal benyttes, men MBL sine tall ble aldri lagt fram for Transportarbeiderforbundet i mellomoppgjøret i fjor. Hadde de blitt lagt fram, skulle vi fått lavlønnstillegg. Da vi spurte om hvorfor vi ikke fikk det, var svaret at ingen spurte. Det synes jeg er useriøst av MBL, sier Adamsrød.
Opplysningen gjorde at Fellesforbundet krevde to kroner ekstra i timen på grunn av det manglende lavlønnstillegget fra i fjor. Samt at det er TBU-tallene som skal benyttes heretter. For 2020 viser begge statistikkene at avisbudene ligger langt under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.
– Til slutt fikk vi tilbud om to kroner, inkludert femtiøringen fra frontfaget, men ingen kompensasjon for at vi ikke fikk lavlønnstillegget vi skulle hatt i fjor, sier Adamsrød.
Enige om utvalg
En opptrapping av nattillegget ble det heller ikke.
– Avisbudavtalen er nesten blitt en distribusjonsavtale, og distribusjonssjåførene har 25 prosent nattillegg. Det mener vi at avisbudene også bør ha, men vi foreslo en opptrappingsplan fra dagens 19 prosent til 22 prosent med virkning fra 1. april neste år. Det fikk vi ikke. Derimot er vi enige om å sette ned et utvalg for å se på mertid og overtidsbetaling i tariffavtalen, sier Ole Einar Adamsrød.
Langt over rammen
MBL mener det var umulig å etterkomme kravene fra Fellesforbundet.
– Partene sto langt fra hverandre, og Fellesforbundet fremmet krav som lå langt over rammen fra frontfag og som ikke tar hensyn til den krevende situasjonen distribusjonsselskapene står i, sier forhandlingsleder Pernille Børset i Mediebedriftenes Landsforening til MBL.no.
Hun avviser at MBL har benyttet noen ny beregningsmodell ved å innberegne eksempelvil nattillegget som en del av effekten ved et generelt tillegg.
– Vi har brukt samme beregningsmodell som vi alltid har benyttet, og som også benyttes i alle våre andre oppgjør. Den ble blant annet lagt til grunn av partene i forhandlingene med Fellesforbundet om avisoverenskomsten for et par uker siden. Vi er altså ikke enige i at dette er noe nytt, sier hun.
Skjulte ikke noe
Børset understreker at MBL heller ikke forsøkte å skjule egen statistikk.
– I mellomoppgjøret forhandles det mellom LO og NHO. Her blir den sentrale statistikken lagt til grunn og denne viste at budene lå over 90 prosent. Vi mener at vår statistikk er mer presis og gir et mer korrekt bilde og vi ser at budene etter vår statistikk lå under 90 prosent i fjor. Dette blir ikke fanget opp i samordnede mellomoppgjørsforhandlinger. Dette er ikke noe vi har forsøkt å skjule, tvert imot var det vi som opplyste om dette under forhandlingene, påpeker Pernille Børset i MBL.
Dette er en sak fra
Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell og restaurant.