Harald Henmo

harald@lomedia.no

«Jentene på Reperbanen», var den frekke tittelen på en kortfilm om spinnerskene på Tønsberg Reperbane i 1920. Da var bedriften allerede 124 år gammel. I dag heter den Parker Scanrope, har amerikanske eiere, og bare menn i produksjonen.

Etter en nedskjæringsrunde før jul, er det litt over 100 ansatte igjen på bedriften. Og de svever litt i limbo, etter at bedriftsledelsen like etter jul sendte ut en pressemelding om framtidsplanene.

«Tønsberg har lange tradisjoner som en førsteklasses produsent av fortøyningssystemer i stål og fiber til subsea olje- og gassmarkedet. Vi vurderer nå strategiske alternativer for å øke vårt fokus innen dette forretningsområdet ved å legge ned produksjon av kraftkabler og å se på mulighetene av å flytte utstyr for produksjon av kontrollkabler (umbilicals) til den amerikanske delen av Mexicogulfen. Det understrekes at ingen beslutninger er tatt på det nåværende tidspunkt», het det i pressemeldingen som ble sendt ut 22. januar.

Strategiutvalg

Senere har bedriften nedsatt et strategiutvalg, der blant annet Dan Rugsveen er med. Han er klubbleder for Fellesforbundet, og bekymret.

– Det er vanskelig med beslutningstakerne så langt borte. Alt tar veldig lang tid, sier Rugsveen.

Og mens beslutningen utredes, ser klubblederen arbeidsplassen langsomt smuldre opp.

– Vi har mistet mye kompetanse. Og folk blir ikke erstattet, så vi er underbemannet på ingeniørsiden og salg. Da er det vanskelig å få inn nye ordrer, og særlig når det kan ta et år fra vi mottar bestillingen til faktisk begynner å produsere, sier han.

Kabler og tau

Rugsveen tar med Magasinet på en rundtur i fabrikken, og lærer oss det mest elementære. Kabler frakter strøm, rep – eller «tævv» – gjør det ikke. Kablene produseres for vindmølleparker i Europa – bortsett fra de helt spesielle «navlestrengkablene» (umbilicals) som også kalles kontrollkabler, og samler og fordeler hydraulikk og strøm til hele plattformer fra havbunnen. Tævvene brukes til fortøying («mooring»).

Og ingen av dem ligner noen kabler eller fortøyingstau vi noen gang har sett. De er enorme - og tunge som en første nyttårsdag. Klubbnestleder Bjørn Magnussen sjokkerer oss med noen tall:

– Dette ståltauet veier 142 kilo per meter, peker han.

– På denne trommelen er det 1185 meter.

Det blir snaut 170 tonn. På én trommel. Det er tungt tau. En av de største utfordringene i produksjon av ståltau, er å få tauet fra ett sted til et annet.
Det går både mellom flere tromler i selve fabrikken, og ut på kaia og over på skip. Det er en betydelig logistikk-operasjon.

Kutter navlestrengen

Ansvarlig for den logistikken er driftssjef Pål Dalheim. Han er også klubbleder i Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT), svært stolt av kompetansen på Scanrope – og oppgitt over at den kan bli borte.

– Den første norske prototypen på en umbilical ble laget her i 1986, forteller han.

– Det er bare vi, Nexans og Aker Solutions som lager det. Det burde jo være en drøm for Statoil. Femti prosent av markedet for umbilicals er i Nordsjøen, sier Dalheim – som forteller at alt produksjonsutstyret på Scanrope er fra 2006 eller nyere.

Men hvis det går som pressemeldingen antydet, blir produksjonen i Tønsberg flyttet til USA.

– Vi har tapt penger de siste årene, og noe må uansett gjøres. Jeg frykter de har bestemt seg der borte, men jeg håper vi kan få til en god strategi i utvalget som er nedsatt, sier Rugsveen. Dalheim er også avventende:

– Jeg er ikke sikker på hva som skjer. Ledelsen har understreket at alle muligheter holdes åpne foreløpig, sier han.

– Enten at de slutter med kraftkabel og flagger ut umbilical. Eller at vi driver videre med alt.

Avgjørelsen skal tas i løpet av 2014.