Roy Ervin Solstad

roy@lomedia.no

I 2015 startet kampanjen for at sikring og avsikring av konteinere på skip skal være havnearbeidernes jobb.

To rettssaker har satt kampanjen på hold.

Kampanjen ble startet av Den Internasjonale Transportarbeiderføderasjonen, etter enighet mellom havnearbeidernes- og sjøfolkenes fagforeninger om hvem som skulle utføre arbeidet som kalles 'lashing' ('surring' på norsk).

Det betyr kort fortalt å låse fast konteinerne når de er lastet om bord på konteinerskipet før det forlater havna, og fjerne låsemekanismene når skipet ankommer kai og konteinerne skal losses.

SJAUERNES JOBB: Den Internasjonale Transportarbeiderføderasjonen mener håndtering av containere skal foretas av havnearbeidere, ikke sjøfolk på containerskip, men to rettssaker i Rotterdam (bildet) og Hamburg, setter en foreløpig stopper for det.

Roy Ervin Solstad

Klausul fra 2018

Arbeidet sees på som en del av havnearbeidernes jobb, men det har vært motstand blant havneoperatører og rederier, fordi det er dyrere å bruke havnearbeidere til dette arbeidet enn å benytte sjøfolk.

De har også ofte langt dårligere betalt enn havnearbeiderne.

I tillegg koster det å ligge til havn, så det blir billigere om sjøfolkene kan foreta lastingen på vei inn til havna, eller på vei ut fra havna.

En klausul som spesifiserer at havnearbeiderne skal ha dette arbeidet trådde i kraft 1. mars 2018, dog med en overgangsperiode fram til 1. januar 2020.

Klausulen sier at sjøfolk eller andre om bord på skipene skal utføre havnearbeid i havner der det finnes havnearbeidere organiserte i et forbund tilknyttet ITF.

Det er havner i Vest-Europa (med unntak av i Middelhavet) og Canada som er omfattet av klausulen, og det tok ikke lang tid før brudd på den endte i retten i de store havnebyene Rotterdam og Hamburg.

– En seier for sikkerheten

Det til tross for at rederiet og skipene det gjaldt hadde signert på avtaler inngått mellom rederne, sjøfolkene og havnearbeidernes organisasjoner, der havnearbeiderklausulen er en viktig del.

Generalsekretær i Den Europeiske Transportarbeiderføderasjonen, Livia Spera, var strålende fornøyd da havnearbeiderne vant fram.

Generalsekretær i Den Europeiske Transportarbeiderføderasjonen, Livia Spera.

Tamas Pal/ETF

– Dette er en seier for både sjøfolk og havnearbeidere. Dette handler om sikkerheten til våre transportarbeidere, og om den forpliktelsen avtalepartnerne har til å bruke den spesielle kompetansen havnearbeiderne har, og ikke utnytte sjøfolk og sette deres sikkerhet på spill, sa Spera i 2022.

Ny dom tidligst neste år

I 2022 vant havnearbeiderne og deres organisasjoner fram i de to byene, men begge dommene ble anket.

Ifølge advokat Kirsten Boele fra advokatfirmaet Wybenga, skal det være muntlig høring i appelldomstolen i Haag den 8. oktober i år og saken i Rotterdam.

– Men en avgjørelse er ikke ventet før i 2025, skriver Boele i en e-post til Magasinet for fagorganiserte.

Rammer Norge

Selv om sakene har havnet i retten både i Nederland og Tyskland, så får den effekt også i Norge, sier tidligere leder for Den Europeiske Transportarbeiderføderasjonens havnearbeiderseksjon, Terje Samuelsen.

– ITF ligger litt på været nå, siden det er litt farlig å drive en kampanje om en sak som er til juridisk behandling. Derfor er hele kampanjen blitt satt på hold, og det gjelder også her i Norge. Vi kan ikke kreve havnearbeiderne skal gjøre jobben her i Norge før vi har en rettskraftig dom i Rotterdam og Hamburg, påpeker han.

Når det gjelder rettssaken i Hamburg, så har Magasinet for fagorganiserte ikke lykkes med å få kommentar fra Ver.di som organiserer de tyske havnearbeiderne, eller noen dato for når den ankesaken kommer opp.