Lønn
Her hadde de ansatte tidenes beste lønnsoppgjør: – Man kan alltid be om mer
På Baggerød i Horten fikk de ansatte 37.000 kroner mer i året etter lokale forhandlinger.
Klubbleder Knut Arne Danielsen (til venstre) og nestleder Jack Olsen.
Håvard Sæbø
harald@lomedia.no
has@lomedia.no
– Det gjelder å huske at bedriften ofte har mer å gå på enn man tror, sier klubbleder Knut Arne Danielsen.
Da Magasinet for fagorganiserte besøkte klubben i begynnelsen av juni, var det bom stopp i forhandlingene.
Danielsen og nestleder Jack Olsen innrømmet at de hadde gått svært offensivt ut, siden bedriften hadde hatt tidenes år i 2023 – uten at vi skal røpe krav og beregninger og den slags her – men med manglende respons.
Når vi snakker med Danielsen noen uker seinere, er de i havn, og storfornøyde med resultatet.
– Vi begynte helt på nytt, egentlig, etter at dere var her. Og vi har endt opp med 19 kroner, som er veldig bra. Det er det beste oppgjøret vi har hatt her, sier han.
19 kroner mer i timen er en lønnsøkning på 37.000 kroner i året.
Nøye forberedt
Men det var egentlig ikke tallene og detaljene som var grunnen til at Magasinet oppsøkte Baggerød, selv om de er interessante nok.
Vi var blitt tipset om at klubben var svært godt forberedt til de lokale forhandlingene, blant annet med kampanjeutstyr fra Fellesforbundet sentralt.
For som alle burde vite, men det kanskje ikke snakkes nok om: Den såkalte «ramma» fra det sentrale frontfagsoppgjøret er egentlig bare en kvalifisert gjetning.
Den oppnås først og fremst gjennom lokale lønnsforhandlinger rundt omkring på bedriftene.
– Det lokale oppgjøret er alt, sa Danielsen.
Så vi dro til Baggerød-klubben for å høre om deres tips til hvordan man burde gjennomføre dem.
Les proffenes tips til lokale forhandlinger.
Samhold og stahet
Og det aller viktigste tipset de hadde?
– Man må stå sammen, sa Olsen, som i likhet med Danielsen hadde prydet arbeidshjelmen med Fellesforbundets kamplogo: «Jeg støtter klubbens krav».
– Vi ba alle klubbmedlemmene levere et skriftlig forslag til hva de mente var det minste vi kan godkjenne, etter at vi hadde gått gjennom regnskapene og hatt medlemsmøter med alle, fortalte Danielsen.
Det betydde ikke bare at alle fikk et eierforhold til forhandlingene, men forhindret også at noe kunne lekke til motparten.
– Dessuten må man ikke være redd for å ta i, og det er lov å være sta, sa klubbledelsen den gangen.
God tone, harde krav
Da sto altså forhandlingene i stå, men de to i klubbledelsen understreket at tonen likevel var god.
– Vi skilles som venner etter hvert møte, sa de.
For som det alltid minnes om foran lønnsforhandlinger: Husk at alle skal jobbe sammen etterpå.
Tre uker seinere er de ferdige, med et resultat på 19 kroner/8,4 prosent – inkludert det sentrale oppgjøret – og Danielsen mener teorien har fungert i praksis.
– Vi visste jo at bedriften går bra, og da skal vi ha vår del. Nå har vi fått det, sier han.
– Så lærdommen er: Det er bare å bite tennene sammen og stå på krava. Når du tror bedriften ikke har mer å gå på, så har den ofte det.
Dette er en sak fra
Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell og restaurant.
