Tekst og foto:Håvard Sæbø

has@lomedia.no

TØNSBERG: Før de begynte å samarbeide, var refrenget her som de fleste andre steder: Fagbevegelsens gjentagende og høylytte klaging på useriøse arbeidsgivere og et udugelig Arbeidstilsyn. Men mye har skjedd fire år etter at alle gode krefter begynte å jobbe tettere sammen: Flere blir nå dømt for arbeidslivskriminalitet, nylig ble et eget A-krimsenter etablert, og de seriøse bedriftene merker økt pågang av folk som vil kjøpe hvite tjenester.

Hjelp fra fylkesmannen

Vestfoldingene vil nå at deres modell for samarbeid mot arbeidslivskriminalitet skal spre seg til hele landet. Det unike her er at staten og næringslivet var med fra start. Møteplassen ble opprettet av fylkesmannen, som underveis har jobbet for å få konkrete og målbare resultater. I styringsgruppa sitter både en ordfører og lensmann. Personer med myndighet til å omgjøre prat til handling.

POSITIV TILNÆRMING: Malermester Anna Jensen mener man kommer lengre med holdningskampanjer, enn å bare gå etter skurkene.

Håvard Sæbø

Positiv tilnærming

Maler Anna Jensen innrømmer at hun i starten var skeptisk, men at ser at mye har endret seg til det bedre.

– Vi i bransjen har alltid tenkt at det viktigste var å finne de kriminelle og straffe dem. Nå har vi innsett at man kommer lenger med en positiv tilnærming, sier hun.

Tilnærmingen er mellom annet en kampanje for at folk skal endre holdninger til svart arbeid. Det har allerede ført til at flere som kontakter Jensens firma om malingsoppdrag, sier at de ringer til dem fordi de profilerer hvite tjenester gjennom kampanjen #Medbyggerne.

Slutt på skjennepreika

Tilsynsleder i Arbeidstilsynet, Marianne Pedersen, trekker på smilebåndet når hun tenker tilbake på hvordan kontakten med Fellesforbundet var før samarbeidet startet.

– Det var stort sett slik at de bare ringte og klagde på oss hele tiden, sier hun.

Fellesforbundets avdelingsleder i Vestfold, Rolf Geir Hillestad, kan med glede konstatere at både oppfatningen av og samarbeidet med Arbeidstilsynet nå har endret seg til det bedre.

HARMONISK SAMARBEID: Før klagde de på hverandre. Nå samarbeider de godt om å ta byggeskurkene. Tilsynsleder Marianne Pedersen og avdelingsleder for Fellesforbundet i Vestfold, Rolf Geir Hillestad

Håvard Sæbø

Kvalitet-tips

Hillestad jobber mye med å kvalitetssikre og anonymisere tips. Etter at han og Thormod Hansen i EBA Vestfold/Telemark startet med dette, har Arbeidstilsynet erfart at det er mere hold i disse tipsene enn andre. Dette har forenklet og effektivisert jobben deres betraktelig. Mens det før kunne være mange bomturer, er det alltid noe å finne når de sjekker ut disse tipsene, sier tilsynslederen.

GÅR ETTER DE USERIØSE: Odd Rui hos Murermester Dag Arne Nilsen er ikke sen om å tipse Arbeidstilsynet hvis han ser noe snusk på byggeplassen.

Håvard Sæbø

Ugler i mosen

Noen ganger kommer tipsene fra håndverkere i byen, som Odd Rui hos Murmester Dag Arne Nilsen AS. Han har mange ganger merket at konkurrenter priser seg så lavt at det må være ugler i mosen.

– Hvis noen priser legging av teglstein til under tusen kroner kvadratmeteren, er det noe som ikke stemmer, hevder han. Selv priser de opp mot dobbelt så mye for at de 37 ansatte skal kunne heve ei normal lønn og ha ei normal arbeidsuke. Rui tipser om mange tvilsomme byggeplasser.

– Kjører jeg forbi et dårlig stillas, så tipser jeg. Er stillaset dårlig, er det ofte et tegn på at det er mye annet galt også, sier han.

Svir på pungen

Den erfaringen har også Arbeidstilsynet gjort seg. For mens det tidligere stort sett ble gitt pålegg og stans, kan de nå gi overtredelsesgebyr til dem som tar snarveier med sikkerheten og lovverk. Disse gebyrene svir på pungen. De fleste ligger i området 100.000 til 150.000 kroner. Fra 2018 kan tilsynet også gi gebyr for manglende HMS-kort.

Disse kortene er et ID-papir på hvem som jobber for hvem på byggeplassen. De er helt nødvendige for å kunneføre en god kontroll i bransjen. Likevel er det mange som tar lett på HMS-kortene.

I himmelen

De to tømrerne som holder på å ferdigstille Block Watnes eneboliger ute på Nøtterøy, sier de har merket svært lite til de useriøse.

– Her er det nesten som å være i himmelen, sier Kenneth Andersen og Thomas Borlaug.

De hører selvsagt rykter og leser om at det er mye verre innover mot Oslo.

– Det henger vel sammen med at der er det hardere kamp om jobbene, mener de.

Hos dem er ikke forholdene større enn at alle kjenner alle og følger med på hva andre driver med. Byggefirmaene gir hverandre jobber og innleie er ikke så utbredt her som i pressområdene. Hos Block Watne jobber de akkord og tjener godt med en normal arbeidsdag. Svart arbeid, driver ingen på med, sier de.

STADIG UTVIKLING: Assisterende fylkesmann i Vestfold, Bernt Lasse Berggreen, mener det er viktig å ikke bare prate, men at praten må føre til konkret handling. Så langt er han godt fornøyd med det lokale trepartssamarbeidet mot arbeidslivskriminalitet.

Håvard Sæbø

Tar ingen sjanser

Assisterende fylkesmann, Bernt Berggren, vil gjerne snakke om sitt bidrag i arbeidet mot akrim, men må først beklage at han ikke kan skru telefonen over på møteinnstilling. Han venter nemlig på at elektrikeren som skal koble noe i huset hans skal ringe. Han er rask med å berolige om at denne fagmannen ikke ble engasjert via ymse tjenester på nettet.

– Jeg har hørt mange historier om folk som har fått en tvilsom opplevelse etter å ha valgt billig håndverker fra slike steder, sier han.

Berggren og Hillestad er enige om at de har kommet langt i Vestfold, men likevel må de stadig finne nye måter å jobbe på. Nå prøver de å få tematikken inn i pensum på yrkesfag, slik at framtidens læringer får gode holdninger og sier nei takk til å jobbe svart.

– Det er viktig at de unge ser sammenhengene og at det er skatt og hvite penger som blir brukt for å bygge samfunnet vårt. Hvit økonomi er også grunnlaget for læreplasser, sier Hillestad.

Ut med "sosial dumping"

Hillestad har også merket en økt interessen for denne delen av forbundets arbeid. Tidligere kunne det være nokså glissent oppmøte når de inviterte til møter med sosial dumping på agendaen.

– Etter at vi gikk bort fra å bruke det nokså utslitte begrepet «sosial dumping» og heller inviterte til å snakke om arbeidslivskriminalitet, kom det flere på møtene. Dette begrepet dekker også et mye breiere felt, sier han.