Taxi
I fjor tjente Ruben under 200.000 kroner. Nå ser han bedring i bransjen
– Færre drosjer gir oss mer å gjøre.
Drosjene er en viktig del av kollektivtrafikken. Ruben Håvik skulle gjerne sett at sjåførenes lønn gjenspeilte innsatsen de gjør.
Roy Ervin Solstad
eline@lomedia.no
Bergen: På Strandkaien i Bergen sentrum står drosjesjåfør Ruben Håvik og venter på tur. Venting har det blitt mye av de siste åra, som følge av at antall løyver økte sterkt.
– For mange løyver har gjort at aktiviteten per drosje har gått ned. Under pandemien hørte vi om dagsinntjeninger på 300 kroner, forteller Håvik.
Selv elsker han jobben sin og synes den er viktig, men innrømmer at økonomisk er det bare sorgen. I fjor hadde Håvik en inntekt på under 200.000 kroner.
Likevel er han optimist nå som regjeringen har startet innstrammingen med mål om færre løyver.
Siden nyttår har mer enn hver femte drosjeløyve i Vestland og Trøndelag blitt borte, etter at regjeringens innstramminger har begynt å virke.
På landsbasis er nedgangen mindre – men likevel betydelig. Det viser en oversikt Magasinet for fagorganiserte har hentet inn fra nettsiden transportløyve.
Dagen før Erna Solbergs regjering innførte frislipp av drosjeløyver i 2020, var det 8177 drosjeløyver på landsbasis. Snaut tre år senere, 12. september 2023, var det økt til 18.158 løyver, altså langt over en dobling.
Ekstremt lav inntekt
Drosjesjåfør Ruben Håvik forteller at en god del løyver er levert inn i gamle Hordaland fylke den siste tiden. Det skyldes flere grep, blant annet kravet om bankgarantier og nullutslippsbiler. Det er dyrt å investere i elbil, så det har ført til færre løyver.
– Jeg tenker vi får enda større effekt når kravet om at drosjer skal være knytta til en sentral settes i verk. Det vil hjelpe mot de verste cowboytilstandene, sier han.
Selv om Håvik er positiv til bedringen han ser, skulle han gjerne sett enda raskere nedgang i antall løyver.
– Jeg kan ikke skjønne at å begrense antall løyver skal være så vanskelig å få til innenfor EØS, sier han. Bakgrunnen er at det har vært vist til EUs frie etableringsrett som et hinder for å regulere antall løyver.
Garantilønn
Ruben Håvik er tillitsvalgt sjåfør, og ikke løyveholder, men ansatt. Dermed er han svært engasjert i lønnsoppgjøret for bransjen.
– Det er to viktige krav i år. Det ene er å få opp prosenten sjåførene får beholde av det de kjører inn. Det andre er å få på plass en garantilønn som gir sjåførene en viss forutsigbarhet. Vi må vel være den eneste yrkesgruppa der månedslønna er hundre prosent basert på om vi har flaks eller ikke, sier Håvik.
Magasinet for fagorganiserte snakket med Ruben Håvik før lønnsoppgjøret. Se resultatet her: Taxisjåførene fikk alt de ville i lønnsoppgjøret
Historien om frislippet
Til tross for at dagens regjering lovet å gjøre noe med frislippet i bransjen, fortsatte økningen av antall løyver da Jonas Gahr Støre overtok.
Men allerede i januar 2022 varslet regjeringen innstramminger i regelverket. Det skulle kreves taksameter i bilene og taklampe på bilene, egne kompetansekrav for løyvehaverne, krav om bankgaranti og krav om at bilen skulle være registrert som drosje i kjøretøyregisteret. Før jul i fjor kom krav om at alle drosjer skulle være tilknyttet en sentral.
Det bremset opp antallet nye drosjeløyver, og fra toppen i september 2023 falt antall løyver med 2,75 prosent til 17.658 ved årsskiftet. Den utviklingen har bare fortsatt, men i enda større grad enn i siste kvartal 2023.
Per 7. mai var det 16.051 løyver på landsbasis. Det gir en nedgang på drøyt 9,1 prosent, men noen fylker ligger langt høyere.
I Vestland er nedgangen bare fra nyttår på 20,85 prosent, mens Trøndelag og Agder følger med 20,67 og 17,71 prosent. Også i og rundt hovedstaden har nedgangen vært merkbar. Nå er det 375 færre drosjeløyver i Oslo og Akershus enn det var ved nyttår.
Dette er en sak fra
Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell og restaurant.
