Roy Ervin Solstad

roy@lomedia.no

Håvard Sæbø (foto)

has@lomedia.no

Som fast ansatt kan du bli oppsagt med en måneds varsel. Men for mange utenlandske arbeidere gjelder kun to uker.

Det opplevde Ionel Dicu og Florin Onofrei fra Romania og rundt 100 av deres kolleger, da de mista jobben i fjor sommer.

Men det var ikke det eneste problemet for dem.

– Likhet bare på papiret

I over ti år har de begge jobbet og skattet til Norge.

Men siden de ikke bor her, måtte de søke om dagpenger hjemme i Romania.

Da trengtes bekreftelse fra Nav i Norge om opparbeidede trygderetter, samt info om lønn og arbeid. Det brukte Nav et halvt år på.

Rumenerne risikerte å gå nesten et halvt år uten en krone, verken fra Norge der de jobber og skatter, eller Romania der de bor.

– De sier det skal være likhet for utenlandske og norske arbeidere, men det er bare på papiret, sier Florin Onofrei.

Han er tillitsvalgt for Fellesforbundet der han jobber.

På spørsmål om de får etterbetalt dagpenger i Romania når bekreftelsen endelig kommer, bare rister han på hodet.

– Vi fikk aldri de pengene. Det er som om vi ikke har rett på arbeidsledighetstrygd, sukker han.

Press på tillitsvalgte

Organisasjonsarbeider i Fellesforbundets avdeling 57 Nord-Rogaland, Remy Penev, er oppgitt.

Han mener vi ikke kan akseptere at arbeidere som har vært med på å bygge store oljerigger i Norge blir behandla på denne måten.

– At det skal være lov å si opp arbeidere med to ukers frist, sender oss tilbake til løsarbeidersamfunnet med bruk og kast av arbeidskraft, tordner han, og legger til:

– Det er ingen logikk i at vi skal behandle de utenlandske arbeiderne annerledes enn de norske, når de gjør akkurat samme jobb.

Det er arbeidsmiljøloven som gir bedriftene mulighet til å si opp ansatte på to ukers varsel.

«Hvis ikke annet er skriftlig avtalt eller fastsatt i tariffavtale, gjelder en gjensidig oppsigelsesfrist på én måned. Før oppsigelse har funnet sted, kan avtale om kortere oppsigelsesfrist bare inngås mellom arbeidsgiveren og tillitsvalgte ved virksomhet som er bundet av tariffavtale.»

– Problemet er at det settes et voldsomt press på de tillitsvalgte i bemanningsbyråene om å signere på slike avtaler. Du skal være tøff for å stå imot det presset, sier Penev.

De ansatte er taperne

Han forteller at grunnen til at bedriften vil ha de ansatte på vilkår med kun to ukers oppsigelse, skyldes at bemanningsbyråene selv har avtaler med kort oppsigelsesfrist med bedriftene som leier folk inn.

– For skipsverftene er det selvsagt gunstig å kunne ha en slik fleksibilitet, men de er samtidig helt avhengige av de utenlandske arbeiderne, sier han.

Penev peker på at både staten, bemanningsbyråene og innleiebedriftene tjener på en slik ordning. De eneste som taper på det er de ansatte.

– De ansatte som bor i utlandet får ikke det de burde hatt krav på av dagpenger, siden det er bare de som bor her som får arbeidsledighetstrygd, understreker han.

To-tre måneder uten jobb

Uten verken jobb eller ledighetstrygd er det ikke lett å klare seg for de utenlandske arbeiderne.

– Vi har jobbet i åtte-ti år for et selskap, og så plutselig sender de deg hjem. Da må du slite for å finne deg en ny jobb. Det føles ikke riktig, sukker Ionel Dicu oppgitt.

I to-tre måneder gikk de hjemme i Romania uten lønn, og hadde de fått arbeidsledighetstrygd ville heller ikke det vært mye å leve av sammenlignet med lønna de har i Norge.

– Vi ville fått kun 500 euro i måneden, forteller Florin Onofrei som jobber som platearbeider.

Han har jobbet i Norge siden 2013, mens Ionel Dicu første gang kom til Norge i 1998.

– Jeg er blitt 57 år og kan bare jobbe i Norge og Romania, dersom jeg skal få pensjon, påpeker den rumenske sveiseren.

FIKK IKKE DAGPENGER: Et halvt års behandlingstid hadde NAV på å sende bekreftelse på lønn, arbeid og trygderettigheter til Romania i fjor. Uten det fikk ikke ikke Florin Onofrei (til venstre) og Ionel Dicu dagpenger i hjemlandet.

Håvard Sæbø

Kan stille krav

Skal man klare å få endret holdningene i bemanningsbyråene, er det klubbene i innleiebedrifter som for eksempel Aibel i Haugesund som har nøkkelen, mener Remy Penev.

– På Aibel er klubben gode til å stille strenge krav til bemanningsbyråene som leies inn, og de følger også opp overfor bemanningsbyråene, sier Penev.

Han forteller at dersom tillitsvalgte som Onofrei får problemer med å utøve vervet sitt som tillitsvalgt, får de også problemer med Aibel-klubben.

– Uten Aibel-klubbens solidariske holdning og oppfølging, ville vi ikke klart å bygge opp klubben til Onofrei. Den solidariteten gjør også at dersom bemanningsbyrået ikke respekterer sine egne tillitsvalgte og klubben, ville det kunne få konsekvenser for hele innleieavtalen med Aibel, sier Penev.

Det gjør at presset mot tillitsvalgte blir mindre, men Penev poengterer at det fremdeles er viktig å bygge sterke klubber ute i bemanningsbyråene.

– Florin blir bare flinkere og flinkere, og bedriften merker nok at han er blitt en tøffere og tøffere motstander, smiler Penev.

Florin Onofrei merker også en holdningsendring hos arbeidsgiveren.

– Våre sjefer har begynt å forstå situasjonen, så jeg er optimist, sier han.

– Vi bruker for lang tid

Avdelingsdirektør i Nav arbeid og ytelser, Camilla Toll, skriver i en e-post til Magasinet for fagorganiserte at det er EØS-regelverket som gjør at arbeidere skal søke om dagpenger i landet de bor i, og at satsene for dagpenger beregnes etter bostedslandets regler.

– Hvis de velger å bo i Norge, kan de søke dagpenger her, skriver hun.

Toll innrømmer at behandlingstiden for å få oversendt informasjon om opptjente arbeids- og trygdeperioder, samt lønn, fra Norge har vært for lang.

– I sommerperioden 2025 var den 26 uker. Den er nå redusert til 18 uker, men vi jobber med å få saksbehandlingstiden ytterligere ned gjennom bedre rutiner og kompetanseheving, forklarer Toll.

Hun avviser også at det er mulig å forhåndsutbetale dagpenger i Norge, mens man venter på dagpenger i hjemlandet.

– Verken EØS- eller norsk regelverk gir hjemmel for forhåndsutbetaling fra Norge i slike tilfeller, sier hun.