Håvard Sæbø

has@lomedia.no

Etter et halvt år med mangel på folk og ekstremt mye jobb, er de slitne. Nå vil vi ha bedre lønn for jobben vi gjør, sier to tillitsvalgte i hotellkjeden. 

4. april startet forhandlingene om den nye lønna på Riksavtalen (hotell og restaurant). Etter to vanskelige pandemi-år for bransjen med permitteringer og tap i lønn, må dette oppgjøret gi et kraftig lønnshopp til dem som virkelig fikk kjenne de økonomiske konsekvensene av den nasjonale nedstengingen, sier de tillitsvalgte. 

– Vi må ha ei lønn som det er mulig å leve av i en storby, sier tillitsvalgt ved Clarion Hotel The Hub i Oslo, Janne Iren Sandanger. 

Mye delt: Steinar har ein av Norges dårlegast betalte jobbar. Her er dei 25 yrka med lågast lønn

Mye jobb – dårlig betaling

Begge peker på problemet med dårlig bemanning. Gjestene fyller hotellet, men det er vanskelig å få tak i både folk og fagfolk. Vaktlistene blir ikke fulgt, og man får endringer fra den ene dagen til den neste.

­­­– Nå er streikeviljen blant dem som har jobbet hinsides mye absolutt til stede, sier konserntillitsvalgt Merethe Sutton.

Mange jobber ulovlig mange dager i strekk for å få kabalen til å gå opp. Man må av og til snakke sammen om å bytte vakter, noe annet er praksisen der ledelsen endrer i vaktlista uten å snakke med de ansatte, sier Sutton.

Innsikt: Dette bør du vite om streik. 16 spørsmål og svar

Elsker og hater

Sandanger sier at hun står i et dilemma. Hun og kollegaene elsker jobben, men lønna strekker rett og slett ikke til for å betale regningene. Med stigende priser på strøm, mat og drivstoff, har det blitt enda verre. Realiteten er at man aldri vil klare å etablere seg med egen bolig med en såpass dårlig lønn, sier hun. 

Månedslønna for en faglært kokk med 10 års ansiennitet er under 32.000 kroner i måneden. Ufaglærte som er nye i yrket, tjener rundt 28.000 kroner brutto i måneden. 

– Med en slik lønn er det veldig vanskelig å få tak i folk på kjøkkenet. Vi har søkt etter tre kokker lenge, men ingen kvalifiserte har søkt, sier Sutton. 

I arbeidslivet ellers er det vanlig å lokke med høyere lønn for å tiltrekke seg kompetente folk. Men den praksisen gjelder ikke i hotell-verdenen. 

– Alle har den samme, dårlige lønna, sukker Sutton.  

Hvor på lista er ditt yrke? Sjekk snittlønna i over 360 yrker

­­­– Nå er streikeviljen blant dem som har jobbet hinsides mye absolutt til stede, sier konserntillitsvalgt Merethe Sutton.

Ida Bing

Siste streik hjalp ikke

Da de for seks år siden streiket for å få reelle lokale lønnsforhandlinger, trodde mange at hoteller med god økonomi ville gi ekstra lønnstillegg, utover det som blir forhandlet sentralt. Slik gikk det ikke.

Nordic Choice-hotellene forhandler samlet, og i løpet av de seks årene med lokale forhandlinger har det stort sett blitt null kroner, med unntak av i år hvor de fikk en krone pluss 15 øre ekstra i timen for et par år siden. 

– Jeg merker et skifte blant lederne. Alle snakker nå om at lønna vår er for dårlig, og at vi fikk en krone ekstra i januar i år, kan tyde på at de er på glid, håper Sutton. 

Sandanger mener det er rart at det bygges så mange hoteller hvis lønnsomheten er så dårlig. De driver ikke med tap, og i normalår får lederne store bonuser. 

– Vi må rett og slett få vår andel, slik at flere kan velge dette yrket uten å velge bort det å for eksempel kunne kjøpe seg egen bolig. Nå forsvinner alle pengene hver måned, og det er umulig å spare, sier hun og melder at de ansatte på The Hub ikke nøler hvis de må streike for å få et skikkelig lønnsløft denne gangen. 

Denne skaper debatt: Bussjåførene har ennå ikke fått det de streiket for i 2020