Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

– Vi kommer ikke til å kreve at de som har litt underbetalt får etterbetalt lønna. Det vi kommer til å gjøre er å kreve at forholdene rettes opp slik at eventuelle ulovligheter blir rettet opp i framtida, sier avdelingsleder Cathrine Reusch i Arbeidstilsynet til Magasinet for fagorganiserte.

Under 123 kroner timen

FriFagbevegelse og Magasinet for fagorganiserte har skrevet to artikler om ungdommer som har arbeidet med å plukke jordbær hos jordbærbonden Geir Hæhre på Hadeland. Minstelønna for sesongarbeid i jordbruket er 123,15 kroner i timen.

Les sakene her:

• Konrad og Klaudia jobbet 50-timersuke i jordbæråkeren. Da lønnsslippen kom, fikk de hakeslepp og sluttet

• Paulina og vennene kom til Norge for å plukke jordbær. Etter tre dager reiste de hjem i fortvilelse

Hos Hæhre har de imidlertid satt til akkordarbeid som har ført til en timelønn ned under halvparten av den lovpålagte minstelønna.

De polske ungdommene som har lagt ut betydelige beløp for å komme seg til Norge for å jobbe, får ingen hjelp fra Arbeidstilsynet til å kreve inn pengene sine.

– Vi påpeker feil og gir pålegg slik at feilene blir rettet opp, sier Reusch.

For sesongarbeid vil det da være aktuelt å rette opp feilene neste sesong.

Tilsyn på gården

8. juli var det et samordnet tilsyn på gården. Etter det Magasinet for fagorganiserte har forstått var tre instanser involvert i tilsynet:

Politiet undersøkte om det forekom brudd på utlendingsloven. Skatteetaten kontrollerte om de som var tilstede, var registrerte arbeidstakere og at det blir betalt skatt av lønningene. Arbeidstilsynet skal undersøke arbeidsforholdene, gi pålegg om feil og kreve at feilene blir rettet.

Ingen instans hjelper de underbetalte ansatte til å få det de har krav på etter loven.

Politikerne overrasket

Når Magasinet for fagorganiserte tar opp temaet, blir politikerne overrasket over at ikke Arbeidstilsynet kan pålegge en arbeidsgiver å rette opp feil i utbetalinger som allerede har skjedd.

– Det er åpenbart at Arbeidstilsynet burde ha mulighet til å hjelpe ungdommene til å få den lønna de har krav på, sier forbundssekretær i Fellesforbundet, Knut Øygard.

– Når det skjer brudd på minstelønnsbestemmelsene bør Arbeidstilsynet kunne gjøre noe med det, mener han.

• Mye lest: Stuepikene fikk ikke feriepenger: – Vi jobber hardt for Scandic, og så er dette takken

Må be om fullmakter

– Dersom ikke Arbeidstilsynet har fullmakter til å følge opp minstelønnssatsene i de allmenngjorte tariffavtalene så må de sende et brev til regjeringa å be om å få det, sier arbeidspolitisk talsperson i Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen.

Han vil ikke uttale seg om den konkrete saken.

Lundteigen har i dag, fredag, skrevet et innlegg i Klassekampen der han tar opp nettopp de lave lønningene for jordbærplukkere. Sp-politikeren tar utgangspunkt i minstelønna på 123,15 kroner. «Den elendige betalinga for jordbruksarbeid er en spydspiss i å fremme forskjells-Norge.»

Ikke for folk i Norge

Til Magasinet sier han at holdningen som er bakgrunnen for de lave lønningene er at jordbruksarbeid ikke er for folk som bor i Norge. Han er glad for at Fellesforbundets leder Jørn Eggum har sagt at lønna for jordbruksarbeid skal opp.

– Der er uakseptabelt at de ikke får det de har krav på, og dette kan åpne for at bøndene kan spekulere i dette, sier arbeidspolitisk talsperson i Høyre, Heidi Nordby Lunde.

Hun mener at Arbeidstilsynet bør kunne pålegge bøndene det de skal også med tilbakevirkende kraft.

Trist møte med Norge

Hun mener det er trist at utenlandsk ungdom får dette som det første møtet med norsk arbeidsliv.

– Dette ødelegger for det Norges omdømme. Norsk arbeidsliv er trygt og godt og det bør ogås utenlandske ungdommer som kommer til Norge for å jobbe, få oppleve.

Høyre har fremmet et forslag om at fri rettshjelp også skal gjelde lønnskrav.

I så fall må dette også hjelpe de utenlandske ungdommene som ikke får det de har krav på.

Ikke utbredt

Nestleder i Norges Bondelag, Frøydis Haugen, er klar:

– Minstelønna i landbruket skal overholdes, men vi har ingen sanksjonsmuligheter overfor de som bryter reglene.

– Vet du om det er utbredt å betale under minstelønna?

– Nei, det tror jeg ikke. Vi ser noen eksempler fra tid til annen, men utbredt er det ikke.

– Mandag begynner tariffoppgjøret igjen. Da vil også denne minstelønna bli tema. Ønske du deg en heving av minstelønnssatsen?

– Jeg tror alle arbeidsgivere skulle ønsket å heve lønna til de en har i arbeid. Det er et bevis for at en verdsetter aine ansatte. Men betalingen må stå i forhold til hvilken pris en får solgt produktene sine for. Det er ikke så lett å heve prisen på produktene, mener Haugen.

• Lønnsoppgjøret starter igjen: – Vi vil kjempe for dem som sitter nederst ved bordet, sier Jørn Eggum