TAPTE ANBUD: Trondhjems Eskefabrikk tapte i fjor et anbud til en polsk innpakningsbedrift. Nå klager en samlet grafisk bransje i Norge og Sverige på pengetildelinger den polske bedriften har fått.
Elend Angelo
Klager til EU over konkurransevridning
Den grafiske bransjen i Norge og Sverige klager til EU-kommisjonen. De mener EU-midler har gjort at polsk bedrift kan prise seg 30 % under nordiske konkurrenter.
torkjell.tradal@lomedia.no
En samlet grafisk bransje i Norge og Sverige klager nå til EU-kommisjonen, fordi de mener en grafisk bedrift i Polen har fått investeringsstøtte.
Fellesforbundet, Norsk Industri, Grafiska Företagens Förbund og fagforeningen GS mener de kan bevise at den polske innpakningsbedriften Drukarnia Dako i 2008 og 2009 fikk statsstøtte og EU-midler som er brukt på vanlige maskiner på fabrikken.
– Denne bedriften har fått investeringsstøtte på rundt 180 millioner kroner gjennom statsstøtte og EU-midler fra Polen. Dette har ført til at de har kunnet prise seg 30 prosent under norske og svenske bedrifter, mener Niels Edvard Killi i Fellesforbundet.
Omgår reglene
Saken startet da Trondhjems Eskefabrikk i fjor måtte si opp ansatte etter at de tapte et anbud til den polske bedriften. Anbudet fra Polen hadde vesentlig lavere produksjonskostnader, selv om man så bort fra lønnsforskjellene. Den grafiske bransjen i Norge og Sverige varslet i høst at de vurderte å klage, og nå ønsker de altså å prøve lovligheten av statsstøtten og bruken av penger fra EUs regionale utviklingsfond som den polske bedriften har fått.
Ifølge klagen er pengene fra utviklingsfondet og den polske staten tildelt bedriften gjennom et program for innovativ økonomi. Klagerne skriver imidlertid i klagebrevet at maskinene bedriften har kjøpt verken er innovative eller spesielt gunstige for miljøet.
Dermed er ikke pengene slett ikke tildelt etter kriteriene for programmet og det europeiske utviklingsfondet, mener de. Og det gir den polske bedriften konkurransefordeler.
– Her gis det støtte til å bygge opp mer kapasitet i en bransje der alle vet at det er for mye kapasitet. Utviklingsmidlene til EU er bra i mange sammenhenger, men vi stiller spørsmål ved det å gi EU-midler direkte til bedrifter på denne måten, forklarer Killi.
I tillegg ønsker de nordiske organisasjonene å få undersøkt om bedriften har omgått reglene hos det polske byrået for bedriftsutvikling for å få mer penger.
– Det er en øvre grense på i underkant av 80 millioner kroner per prosjekt. Her har én og samme bedrift søkt om penger til tre prosjekter og fått penger for alle. Til sammen har de fått en stor sum, og spørsmålet er om dette er lovlig, spør Killi.
Konsekvensen av pengetildelingen er at land med dårlige arbeidsforhold vinner, frykter han.
– Ordentlige bedrifter bygges ned og utkonkurreres. I stedet får land der det ikke er gode arbeidsforhold fordeler.
Enorme summer
Midlene som EU deler ut gjennom Det regionale utviklingsfondet er en del av EUs egen regionalpolitikk. De norske EØS-midlene er ikke en del av dette fondet.
Polen vil for perioden fra 2007 til 2013 ha mottatt rundt 45 milliarder euro fra utviklingsfondet. Totalt vil EU bruke 353 milliarder euro de kommende syv årene på regionalpolitikk, noe som tilsvarer en tredel av EUs budsjetter.
Disse enorme summene deles ut til landene på bakgrunn av fastlagte kriterier, forklarer regional- og kommunalråd ved den norske EU-delegasjonen i Brüssel, Jan Edøy.
– Basert på et krystallklart regelverk som tar utgangspunkt i blant annet landenes befolkning, areal, brutto nasjonalprodukt og ledighet, fordeles pengene landene imellom. I Polen er for eksempel BNP per innbygger lavere enn 75 prosent av snittet i EU, og det gjør at Polen får ekstra overføringer, forklarer Edøy.
I landene opprettes det videre programmer basert på regelverk og mål EU har satt seg. Innenfor disse programmene kan ulike aktører søke penger. Det er innenfor et av de 21 programmene som var opprettet i Polen at Drukarnia Dako, den polske innpakningsbedriften, søkte og fikk støtte.
– EU godkjenner landenes programmer og skal se til at alle programmer er i tråd med det vedtatte regelverket. Reglene er klare og systemet er ment å være gjennomsiktig, forteller Edøy.
Derfor skal det også sendes inn rapporter og dokumentasjon fra programmene og gjennomføres kontroller fra EU-kommisjonen, som overvåker at reglene følges. Og det er altså disse reglene den nordiske grafiske bransjen mener er brutt når den polske bedriften har fått penger, ifølge klagen.
– Man er oppmerksomme på faren for misbruk av pengene i alle land og derfor betales pengene delvis ut som refusjoner etter at kostnader er dokumentert, opplyser Edøy.
– Like regler i Polen og Norge
Ifølge Edøy er det også andre ting enn kontroller i ettertid som skal gjøre vanskelig å jukse med tildelingene, selv om de som avgjør hvilke enkeltprosjekter som skal få tildelinger fra utviklingsfondet i EU sitter i de enkelte landene.
– Det er krav til at en sammensetning av myndigheter, parter i arbeidslivet og det sivile samfunn skal involveres i gjennomføringen av programmene. Det er ment å gjøre systemet mer transparent, sier Edøy.
Han kan ikke nok om konflikten mellom den grafiske bransjen i Norden og den polske bedriften til å uttale seg om den, men mener på generell basis at reglene tar høyde rettferdig konkurranse.
– Utgangspunktet er at bedrifter ikke skal være subsidiert i strid med regelverket. Hele systemet rundt tildeling av midler er bygget opp innenfor konkurranselovgivningen, og reglene til EU ligger til grunn for programmene som deler ut pengene. Dette er et premiss som gjelder i Polen, akkurat som i Norge, konstaterer Edøy.
Derfor skal alle godkjente prosjekter i prinsippet være innenfor regelverket, mener Edøy. Men problemstillingen der noen føler konkurransen er urettferdig er likevel kjent fra før.
– Konkurransevilkårene for å få et oppdrag i markedet skal i prinsippet ikke være skeivfordelt i mellom landene. Men det oppstår tilfeller der det er uenighet hele tiden. Dette er en klassisk problemstilling, fastslår Edøy.
Mest lest
TØFT PÅ IKEA: Bjørn Høgberg, Irene Nilssen og Merethe Solberg (til høyre) hadde mange konflikter med ledelsen da de var tillitsvalgte for Fellesforbundet på Ikea. For alle tre gikk jobben som tillitsvalgt hardt utover helsa.
Håvard Sæbø
Merethe, Irene og Bjørn sier at jobben på Ikea nesten tok livet av dem: – En brutal verden
Elisabeth Thoresen som leder AAP-aksjonen, forteller at hun har blitt kontaktet av flere som er rammet i denne saken, som sier de har vært tydelige overfor Nav om at de ikke ønsker at deres informasjon skal være åpent tilgjengelig.
Jan-Erik Østlie
Bekymret for Nav-brukere med hemmelig nummer: – Det er her den store fadesen kan ligge
HØYE BUNKER: Dokumentbunkene har vokst seg fete i løpet av den tiden saken har pågått. Tor Teigland er klar på at uten FLT og LO på laget hadde han måttet gi opp kampen etter tapet i Trygderetten.
Kai Hovden
Tor fikk avslag på yrkesskadesøknad hos Nav og tapte i Trygderetten – så kom kontrabeskjeden
LEI: Henning Brøgger Pedersen gikk etterhvert ganske lei av stua si etter å ha blitt permittert.
Brian Cliff Olguin
Henning (28) er sjanseløs på boligmarkedet: – Det vi har i dag er Willochs arv, sier forsker
Privat
Ryszard har jobba i Norge i 13 år. No står han utan ei krone i inntekt
HELTIDSKULTUR: Fafo-forsker Leif E. Moland (innfelt) mener det er en umulig løsning å fortsette med den turnusmodellen som er mest utbredt i helse- og omsorgssektoren i dag, med 7-8-timers vakter og jobb hver tredje helg, dersom heltidskultur er målet.
Colourbox.com. Innfelt: fafo.no
13-timersvakter vil gi flere hele stillinger, mener Fafo-forskeren. Se turnusmodellene
Det nytter ikke for Sylvi Listhaug å tråkke olje- og gasspedalen i bånn, mener Magnus Marsdal i Manifest Tankesmie.
Jan-Erik Østlie
– Sylvi Listhaug sender norsk industri rett i fjellveggen, mener Magnus Marsdal
Fra mandag kan dagpendlere fra Sverige og Finland igjen kunne komme på jobb i Norge. (Illustrasjonsfoto)
Ola Tømmerås
LO glad for løsning for dagpendlere fra Sverige og Finland, men etterlyser kompensasjon
Direktør Tor Asak Giæver og personalsjef Mari Ulven Blekkerud sendte ut de første permitteringsvarslene grunnet covid-19.
Helge Rønning Birkelund
240 ansatte fikk permitteringsvarsel. Slik klarte bedriften å beholde alle
Laila Robert synes det er tøft å måtte gjennom kontroll på grensa mellom Norge og Sverige på vei til og fra jobb. Nå er hun sykmeldt.
Privat
Vernepleier Laila ble syk av Sverige-pendling: – Du føler deg som en kjeltring
IKKE LIKE SIKKERT: Nils Ole Morken (f.v.), Glenn Noss og Johannes H. Haugen konstaterer at stemningen blant verkstedarbeiderne i Lodalen er laber. Usikkerhet rundt arbeidssituasjonen har gjort at flere vurderer å bruke kompetansen sin et annet sted.
Morten Hansen
Verkstedarbeiderne i Lodalen vet ikke om jobbene blir flyttet: – Vi har veldig lite vi skulle sagt
På hver sin side av grensen: Til venstre LO-leder Hans-Christian Gabrielsen, til høyre svenske Joakim Ahlström.
Helge Rønning Birkelund
Dagpendler Joakim mistet en månedslønn da svenskegrensa stengte, men må betale like mye i skatt til Norge
Kommentar
Visst ligger det både populisme, politisk teft og reaktive impulser bak Senterpartiets vekst, skriver Jo Moen Bredeveien.
Jan-Erik Østlie
«Den tradisjonen Sp skriver seg inn i, har pleid å gi voldsomt kraft i vår politiske historie»
Kristin Oudmayer har skrever flere bøker om mobbing og utenforskap.
Anita Arntzen
Da Kristin fant ut at datteren ble mobbet, kjørte hun rett hjem og ringte læreren: – Det skulle jeg ikke ha gjort mens jeg var så sint
Jonas Gahr Støre har snakket med mange fagpersoner den siste tiden. Han mener vi må leve med dette lenge ette at siste vaksine er satt.
Jan-Erik Østlie
Støre er bekymret for folkehelsen. Jo mer Ap-lederen snakker med fagfolkene, jo mer uroet blir han
PÅ JOBB PÅ TUR: Guro Vadstein går ofte tur med Buster i Østmarka. Da benytter hun anledningen til å ta flere jobbsamtaler.
Katharina Dale Håkonsen
Hjemmekontor-reglene er 20 år gamle. Nå krever LO fornyelse
Debatt
Å gå fra straff til hjelp er faglig, etisk og samfunnsøkonomisk riktig, skriver Hanne Glemmestad og Mimmi Kvisvik.
Jan-Erik Østlie
«Lytt til fakta og forskning, ikke følelser og fordommer», skriver FO-toppene om rusreformen
Håvard Sæbø
Fagforeningsleder melder overgang til arbeidsgiverne
Illustrasjonsfoto fra Møller Bil Kalbakken
Erlend Angelo
Bilkonsern gir koronabonus til 4.000 ansatte
PÅ JOBB: Grensependler Karin Stacke er bioingeniør, med høyst viktig kompetanse i koronatider.
Privat