KREVER LOKALE TILLEGG: Med minstelønnsgarantihopp på snaut 2,50 kroner, bør det gis betydelige lokale tillegg, spesielt hos matvaregrossistene som har gjort det svært godt under koronakrisen, sier Bjørn Anders Jonassen i Fellesforbundet.
Håvard Sæbø
Lageransatte er garantert nesten 237 kroner timen
Minstelønnsgarantien i grossistbransjen sørger for nok et lønnshopp, men for første gang på mange år er det forventning om enda mer i lokale forhandlinger.
roy@lomedia.no
I over ti år har minstelønnsgarantien i grossistoverenskomsten mellom Transportarbeiderforbundet/Fellesforbundet og Hovedorganisasjonen Virke gitt til dels store justeringer på minstelønna i bransjen. Justeringen som skjer med virkning 1. februar hvert år, tar utgangspunkt i gjennomsnittlig årslønn inkludert uregelmessige tillegg og bonuser i bransjen. Den nye timelønna etter «februarreguleringa» vil heretter ligge på 236,89 kroner timen.
Aktuelt: Det er brudd i årets lønnsoppgjør. Dette bør du vite
Coop- og utfasingseffekt
Det skyldes at garantien i år gir 2,30 kroner per time til alle. Det er et godt stykke under tallene fra de siste årene, og det har ulike årsaker, forteller Bjørn Anders Jonassen, tariffsekretær i Fellesforbundet til Magasinet for fagorganiserte.
– Mange hadde nok ventet et veldig høyt tillegg i år, siden spesielt matvaregrossistene har hatt veldig mye å gjøre, men overtid er ikke en del av beregningsgrunnlaget for justeringa. Vi ser derimot at den utfasingen av ulempetillegg og bonuser som vi ble enige med Virke om i fjor, har fått effekt. I tillegg er Coop en del av grunnlaget nå, og siden de lå under Virke-overenskomsten lønnsmessig, har nok det også påvirket. Det har derimot ikke den nye statistikken vi har brukt gjort, sier han.
(saken fortsetter under bildet)
MER Å HENTE: – Spesielt i en pandemi som vi har nå, der mange bedrifter har gått veldig bra, bør det være mulig å hente ut enda mer enn februarreguleringa har gitt tidligere gjennom lokale forhandlinger, sier Bjørn Anders Jonassen i Fellesforbundet.
Roy Ervin Solstad
Heldige med tidspunkt
Selv uten årets sentrale lønnsforhandlinger, vil man ifølge beregninger allerede være sikret mer enn 3,50 kroner timen før man begynner lokale forhandlinger. Det skyldes at det ble satt av 1,32 kroner timen som «starthjelp» i de lokale forhandlingene da partene ble enige om tariffoppgjøret i fjor høst.
– Vi har også beregnet at selv uten utfasing av ulempetillegg og bonuser, ville vi fått en utflating av minstelønnsjusteringa. Derfor tror jeg vi hadde flaks med tidspunktet vi inngikk denne avtalen. Det er ikke sikkert vi ville fått like mye igjen om vi hadde utsatt den avgjørelsen til 2022, sier Jonassen.
Nyttig info: Når får du den nye lønna di? Her er datoene i årets lønnsoppgjør
Forventet utvikling
De siste årene har februarreguleringa, som minstelønnsgarantien ofte kalles, ligget på mellom sju og ti kroner i timen, men de neste årene skal ulempetillegg og bonuser fases helt ut. I år blir bare 80 prosent av de to elementene regnet inn. Neste år blir det 60 prosent, deretter 40-, 20- og i 2025 er utfasingen gjennomført.
Ifølge Jonassen er dette en forventet utvikling, og en utvikling som kan gi enda mer penger til de ansatte.
– Spesielt i en pandemi som vi har nå, der mange bedrifter har gått veldig bra, bør det være mulig å hente ut enda mer enn februarreguleringa har gitt tidligere gjennom lokale forhandlinger. Spesielt hos matvaregrossistene ligger det en slik forventning, sier Jonassen.
Krever lokale tillegg
Skulle det ikke komme noe i lokale forhandlinger i år, lover Jonassen omkamp om utfasingen av ulempetillegg og bonuser.
– Det er ikke bare forventninger, men et krav fra Fellesforbundet om at grossistbransjen må levere i de lokale forhandlingene. Skjer det ikke noe, kommer det til å bli et krav fra vår side å gjeninnføre den gamle ordningen allerede i 2022, men vi har stor tro på at vi lokalt skal få gode tillegg i år, sier Jonassen.
Med større vekt på lokale forhandlinger, vil det også bli større forskjeller på lønnsnivået i bransjen, tror Jonassen.
– Det er nettopp det som er bra med de lokale forhandlingene. Nå kan man tilpasse seg økonomien på sin egen arbeidsplass. Utgangspunktet skal være bedriftens økonomi, produktivitet, lønnsomhet og framtidsutsikter, men de kriteriene er ferskvare. Derfor må det forhandles hvert år, men for å kickstarte de lokale forhandlingene ble det jo satt av ekstra midler til det denne gangen, påpeker han.
(Saken fortsetter under bildet)
POSITIV EFFEKT: Torgeir Kroken, leder i Hovedorganisasjonen Virke sin tariffavdeling, tror at lavere garantilønnsjustering kan ha en positiv effekt på antall bedrifter som vil gå inn på grossistoverenskomsten. – Jeg tror bedrifter vil være mer positive til den tariffavtalen nå, sier han.
Martin Guttormsen Slørdal
Ikke overrasket
Leder i tariffavdelinga i Hovedorganisasjonen Virke, Torgeir Kroken, sier til Magasinet for fagorganiserte at han ikke er overrasket over at årets justering ble langt lavere enn tidligere år.
– Vi så at det ville bli en stor nedgang, og det viser jo også hvilket momentum som har vært i de tilleggene, sier Kroken.
Han er enig med Jonassen i Fellesforbundet i at dette åpner for større lokale variasjoner og lokale tillegg.
– Dette er et løp vi har avtalt sammen med Fellesforbundet for å gi muligheter for lokale forhandlinger. Tidligere var det liten mulighet for å ta hensyn til den driftsmessige «strekken i laget», men nå kan vi i større grad ivareta både de som går bra og de som har større utfordringer, påpeker han.
Aktuelt: Butikkansatte går opp 500 kroner i måneden
Mer positiv
Foruten mer samarbeid og forhandlinger lokalt, tror Kroken at en lavere garantilønnsjustering kan ha en positiv effekt på antall bedrifter som vil gå inn på grossistoverenskomsten.
– Jeg tror bedrifter vil være mer positive til den tariffavtalen nå. Tidligere har alt blitt tatt ut på et tillegg som bedriftene ikke har hatt påvirkning på, og rammene sammenlignet med frontfaget har ofte blitt overskredet. Nå gis de tillitsvalgte og bedriftene bedre mulighet for å tilpasse lønnsutviklingen i tråd med rammer og de fire kriterier for lønnsdannelsen lokalt, avslutter Torgeir Kroken.
Mest lest
Heidi Wittrup Djup mener det er oppsiktsvekkende at en barnevernstjeneste fremsetter påstander om en fagperson uten nærmere begrunnelse.
Hanna Skotheim
Lydopptak fra barnevernet rystet Heidi: – Måten de snakker på gir meg frysninger
Søk i ulike yrker nederst i saken.
Rudfjord/Ruter, Angelo, Privat, Rasmussen, Colourbox
Nye tall: Dette er lønna i over 350 yrker
Du slipper å skatte av utbetalinga fra Nav.
Hanna Skotheim
Nav: Snart kommer ekstrautbetalingen
Michael Ulriksen
Ramona sov med ulv i soveposen. Nå betaler turister over en årslønn for å overnatte her
Det har blitt dyrere å ha gjeld, men økt rente svir mer i lommeboka for noen enn for andre.
Colourbox
Hvilke grupper merker egentlig renta mest? Her er tallene
Bjørn Sigurd Svingen er leder av Fellesforbundets avdeling på Raufoss. Han drar nå i gang politisk streik mot høye strømpriser.
Helge Rønning Birkelund
Nå blir det politisk streik mot høye strømpriser: – Vi må gjøre et eller annet for å bli hørt
Jana Walzer jobber ufrivillig deltid som renholder for ISS i Steinkjer. Hun vil helst ha heltidsstilling, men tror ikke den nye regelen om heltid i arbeidsmiljøloven kan hjelpe henne til å få det.
Sebastian Bang
Jana får ikke jobbe mer – selv om nye regler ble innført 1. januar
Herman Bjørnson Hagen
«Sara» varsla om at skipperen seksuelt trakasserte henne: – Jeg vurderte å hoppe på sjøen
Lilly Hystad (74) er pensjonist og alene med boligutgifter. Hun har rustet seg så godt hun kan for enda en runde med prisvekst på mat denne uka.
Martin Næss Kristiansen/Dagsavisen
Lilly (74) tvinges til å handle mindre: – Tar ikke en liten sjokolade engang
Vernepleier Marte Bogstad mener jobber hun og kollegene gjør ikke verdsettes godt nok.
Simen Aker Grimsrud
Marte var en av lønnstaperne i fjor: – Det er åpenbart urettferdig
– Det er en tragedie, fordi det nå gjelder hele landet. Det har vært varslet lenge og alle har visst om det, sier tillitsvalgt Roger Nordland i Frost Kraftentreprenør.
Jan-Erik Østlie
Norge trenger desperat mer strøm – men de som bygger kraftnettet mister jobben
Kommentar
Oljefondsjef Nicolai Tangen må se i øynene at 2022 ble en finansiell nedtur, skriver Kjell Werner.
Yngvil Mortensen
«Oljefondets tap bør være en tankevekker for nordmenn»
De hadde hastemøte, olje- og energiminister Terje Aasland (f.v.), Bjørn Sigurd Svingen og Torhild Løkken fra Fellesforbundet, og næringsminister Jan Christian Vestre.
Pressefoto
Hastemøte om strømstreik: Aasland og Vestre kalte inn «opprørere»
Nordmenn bruker mindre penger i butikkene. Det kan føre til oppsigelser i varehandelen.
Erlend Angelo
Hver tredje butikk vurderer eller planlegger å nedbemanne
Pizza- og pastarestauranten i Oslo nektar å inngå tariffavtale med Fellesforbundet. No er tilsette klare til å streike for betre lønns- og arbeidsvilkår.
Tormod Ytrehus
Streik kan stenge populær restaurant: – Forsøkte å presse tilsette ut av fagforeining
Christian Eriksen og Linda Kjeldaas har vært nødt til å tåle litt kjeft den siste månedene. De forstår at togpassasjerene er frustrerte over fulle tog og innstilte avganger.
Morten Hansen
Konduktørene har hatt en måned med kjeft, stappfulle tog og frustrerte passasjerer
Rødt vil ha hele jernbanen samlet i én organisasjon.
Leif Martin Kirknes
Rødt vil legge ned Bane Nor: – Det er åpenbart at noe ikke fungerer som det skal
Energikommisjonen foreslår en enorm utbygging av kraft framover. LO-sekretær Are Tomasgard, som også sitter i kommisjonen, ber politikerne få opp farta.
Norge kan mangle enorme mengder strøm i 2030: – Vi er skikkelig på hælene
Lærer og plasstillitsvalgt for Skolenes landsforbund (SL) Svein Olav Farstad (til høyre) og verneombud Stig Rune Myklebust Lothe står i front i kampen til ansatte ved Eide ungdomsskole for å få fjernet tre mobilantenner som står på taket til skolen. De er synlige på bildet i bakgrunnen.
Anders Tøsse
Lærere vurderer å bytte jobb grunnet strålefrykt
Jan-Erik Østlie