ELINE LØNNÅ

eline@lomedia.no

15 timer på overtid var det klart at årets lønnsoppgjør sikret et generelt tillegg på 2,50 kroner timen. Men for de lavest lønnede kom i tillegg lavlønnstillegget på 2 kroner timen, samt garantitillegg for dem som har det. Dermed ble den totale lønnsøkningen for ansatte innen hotell og restaurant 6,03 kroner timen. Omregnet til 35,5 timers uke, som de fleste i bransjen har, blir det 6,37 kroner timen.

– Jeg kan ikke komme på noe høyere resultat i et mellomoppgjør i moderne tid, sier Fellesforbundets leder Jørn Eggum. Han er svært fornøyd med oppgjøret totalt, etter at det ble klart at den gjennomsnittlige lønnsøkningen vil bli på 3,2 prosent. Det gir økt kjøpekraft basert på en antatt prisstigning på 2,4 prosent.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

FORNØYD: Forbundsleder Jørn Eggum mener årets oppgjør er godt både for arbeidstakerne og konkurranseevnen til eksportindustrien.

Håvard Sæbø

Kunne utløst streik

Men det var ikke en selvfølge at de lavlønnede i hotell og restaurant, som går på Riksavtalen, skulle få lavlønnstillegg. NHO strittet lenge imot at de skulle få det, ut fra argumentet at de har lokal forhandlingsrett. Dette ble oppnådd etter streiken i 2016, men har så langt gitt ingen eller svært lav uttelling ute på arbeidsplassene.

– Det var soleklart for oss at vi ikke kunne gå for et resultat der arbeidere på Riksavtalen ikke skulle få lavlønnstillegg. Da hadde det blitt streik, slår Jørn Eggum fast.

– Dette spørsmålet var en av hovedårsakene til at vi gikk mer enn et halv døgn på overtid hos Riksmekleren.

Arbeiderne i åtte EU-land tjener dårligere enn for ti år siden

Forhandle lokalt

Eggum er fornøyd med det han mener er et balansert oppgjør, og trekker fram at det ligger omtrent på nivå med Norges handelspartnere.

– Men vi må ikke glemme at i dette resultatet ligger det en del i lokale lønnsforhandlinger. Så det krever at vi nå gjennomfører lokale forhandlinger og tar ut vår rettmessige andel av verdiskapningen.

Får fortsatt ikke lavlønnstillegget

Ansatte i byggeindustrien har i årevis fortvilt over at de ikke får de lavlønnstilleggene som forhandles fram, fordi gjennomsnittet på deres tariffavtale, eller overenskomst, ligger for høyt. Selv om snittet er over de 90 prosentene som kreves for å defineres som lavlønt, er det mange lavlønte innen byggeindustrien.

De ligger godt under grensa for lavlønnstillegg, men får det ikke likevel

Forbundssekretær Hege Espe i Fellesforbundet sider at heller ikke i år blir det lavlønnstillegg, men at Fellesforbundet på denne tariffavtalen forhandler om minstelønnssatsene også når det er mellomoppgjør.

Dette gjøres bare på tre av tariffavtalene i Fellesforbundet, og er forhandlinger med utgangspunkt i lønnsveksten i avtaleområdet.

– Vi skal i gang med forhandlinger om minstelønna så raskt som mulig, og det vil forhåpentligvis gi et bedre resultat enn kun de 2,50 i generelt tillegg, sier Espe.

LO har også et utredningsarbeid på gang for å se på mulige måter å endre systemene slik at det mange i byggeindustrien opplever som dypt urettferdig kan endres på i framtidige lønnsoppgjør. I tillegg er det et utvalgsarbeide som gjøres mellom Fellesforbundet og arbeidsgiverne i Byggenæringens landsforening på grunnlaget for statistikken på byggeindustrien.