Debatt
«Mange ser ut til å glemme alt frontfaget har gitt oss»
Frontfaget bidrar til å holde prisveksten nede og lønningene oppe, skriver Jørn Eggum.
Håvard Sæbø
Det fremmes nå krav om at uansett hva som oppnås av oss på Industrioverenskomsten, så skal andre ha mer.
Det er lenge siden vi har hatt et normalt frontfagsoppgjør, men 9. mars starter oppgjøret mellom Norsk Industri og Fellesforbundet. I skrivende stund krysser jeg fingrene for at pandemien virkelig er på hell og at den spente situasjonen i Europa avtar – og at vi igjen får mer normale tider.
Jeg velger å tro at alle store aktører, i organisasjonene og i politikken, fortsatt støtter frontfagsmodellen. Men i løpet av det siste året har jeg blitt usikker.
I sin siste sentralstyretale som leder av Frp rettet Siv Jensen harde angrep mot frontfagsmodellen, og uttalte blant annet: «dette året bør vi gå bort fra frontfagsmodellen for å sikre et ekstra lønnsløft for helsepersonell og lærere.»
Det er uvanlig at politikere blander seg opp i hvordan lønnsoppgjørene skal gjennomføres, men denne uttalelsen er begjærlig fulgt opp blant annet fra Unio. Det fremmes nå krav om at uansett hva som oppnås av oss på Industrioverenskomsten, så skal andre ha mer. Mange ser ut til å glemme at frontfagsmodellen har gitt lav arbeidsløshet, god lønnsutvikling og små lønnsforskjeller. Det har tjent oss alle godt, uansett sektor og utdanningsnivå.
Frontfaget bidrar til å holde prisveksten nede og lønningene oppe. Gjennom frontfagsmodellen har vi evnet å skape høy produktivitet og god konkurranseevne, som gir grunnlag for et godt lønnsnivå i industrien. Dette lønnsnivået kommer også ansatte i offentlig sektor til gode.
Mange strever fortsatt med å komme seg inn i arbeidsmarkedet, samtidig som flere bransjer sliter med å skaffe seg nok arbeidskraft – både i privat og offentlig sektor. Dette kan ikke løses gjennom en lønnskamp hvor alle slåss mot alle.
Teknologi- og industrifag er det yrkesfaglige utdanningsprogrammet med størst økning i søkere, og det er også en liten økning i søkningen til bygg- og anleggsteknikk. Men det er langt fra nok til å dekke behovet framover!
Regjeringen har nå tatt noen kraftfulle grep for å demme opp for bruk av unødvendig innleie og midlertidige stillinger. Nå må vi sikre en god og bærekraftig lønnsutvikling i alle bransjer, både i privat og offentlig sektor. Og som gjør det attraktivt å søke faste hele stillinger, både i helsesektoren, i industrien og i byggenæringen.
Lønnsoppgjøret forklart: Slik bestemmes den nye lønna di
Dette er en sak fra
Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell og restaurant.