Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Det er ikke lenger fullt på venterommet til Caritas ressurssenter for innvandrere i Oslo. Men det er ikke fordi det er mindre behov for informasjon. Det er fordi senteret har måttet endre arbeidsmåten.

Caritas Norge er en hjelpeorganisasjon drevet av den katolske kirken i Norge og er tilsluttet det internasjonale Caritas-nettverket.

40 om dagen

Tidligere var det mulig bare å komme innom for å få veiledning, men på grunn av koronasituasjonen må de som vil ha råd og veiledning bestille time.

De som kommer for tidlig til sin time, må vente utenfor til det er deres tur. På tre pulter foregår det veiledning. Caritas’ frivillige sitter på den ene siden av pleksiglasset, mens brukerne sitter på den andre.

Les også: Det er mindre synlig og mer organisert kriminalitet i arbeidslivet, advarer ekspert

Før koronaen hadde senteret 100 besøk om dagen. Nå klarer de bare 40 om dagen. I tillegg har de veiledning over telefon.

Streng definisjon på menneskehandel

– Mange krefter arbeider aktivt mot arbeidslivskriminalitet. Har du inntrykk av at det har blitt bedre eller verre de siste årene?

– Vi har en betydelig økning av antall besøkende. Jeg vil ikke si at det blitt verre. Den store økningen kan ha grunner, for eksempel økt tillit til Caritas, svarer Ekendahl-Dreyer.

Men hun kan fortelle at det er en hard konkurranse blant noen innvandrere i Norge. Konkurransen går ut på å underby hverandre for å få jobb.

– Hvilke bransjer gjelder det?

– Det er de bransjene vi kjenner til – bygg, restaurant, transport og renhold.

– Er det snakk om menneskehandel?

– Den juridiske definisjonen av menneskehandel er svært streng. Fysisk er det ingenting som hindrer disse personene i å forlate jobben. Men hva har de da? Ingenting. Derfor går de med på arbeidsgivernes vilkår, forklarer lederen for ressurssenteret.

Blir ikke tatt

– Mange av brukerne her må ty til tigging ved siden av arbeidet. Det er mange som blir lurt av arbeidsgiverne. En del har blitt permittert, men jobber likevel, uten å betale skatt.

Les også: Venstresida svartmaler norsk arbeidsliv, mener Høyre-politiker

Ekendahl-Dreyer og de frivillige på Caritas informasjonssenter har fått møte mennesker som har vært i Norge i 10–15 år uten å få fast jobb for så å bli sagt opp.

– Det er lett å utnytte folk i Norge. Nordmenn er redde for å si ifra, beskylde folk for å drive med ulovligheter. Derfor er det en grov underrapportering om de som står utenfor. Det kan være en av grunnene til at de ikke blir tatt, og derfor blir de heller ikke straffet, sier Ekendahl-Dreyer med et sukk.

Henvendelser til menighetene

Ressurssenteret i Oslo har vokst kraftig de siste årene, og hadde i 2019 over 25.000 besøk. Det er en vekst på 10.000 besøk på to år. De har mellom 180 og 200 frivillige som hjelper til på senteret årlig.

– De frivillige får noe på CV-en, og for mange er dette veien til å få en annen jobb, sier daglig leder ved ressurssenteret, Anna-Sofie Ekendahl-Dreyer.

Les også: A-krimsentrene krever lovendring for å kunne gjøre en bedre jobb mot skurkene i arbeidslivet

Ressurssenteret i Oslo ble opprettet i 2011. Den store innvandringen fra katolske land, spesielt Polen, gjorde at menighetene fikk mange henvendelser. De fant ut at det var best å ha et eget senter for å kunne hjelpe bedre.

– 80 prosent av dem som henvender seg til oss, er EØS-borgere, sier den daglige lederen. Hun forklarer det med at EØS-borgere som flytter til Norge ikke har krav på språkopplæring.

I Danmark og Sverige har EØS-innvandrere krav på introduksjonskurs som inneholder opplæring i dansk og svensk.

Flere polske

De viktigste språkene på senteret er foruten norsk og engelsk: polsk, spansk, arabisk, russisk og rumensk. Til sammen snakker veilederne til sammen over 15 språk.

– Mange av dem som kommer hit har ikke noe nettverk, og mange sliter med lav digital kompetanse. Da kommer de hit for å få hjelp, sier Ekendahl-Dreyer.

Koronaen har gitt en stor endring av brukergruppen. De to største gruppene som oppsøker senteret er spansktalende og polske. Under koronatiden har spesielt gruppen spansktalende fra Nord-Afrika blitt færre, mens andel polske har økt kraftig.

Det har også skjedd en kraftig endring i hvilke spørsmål brukerne har. I 2019 hadde én av fire spørsmål knyttet til Nav. Nå er to av tre spørsmål knyttet til Nav.

Før koronaen var det mange som hadde spørsmål knyttet til arbeid, ansettelse og oppsigelser. Over 40 prosent hadde slike spørsmål. Under koronasituasjonen var andelen med slike spørsmål sunket til 16 prosent.

Stengte bibliotek

Noe som har gjort situasjonen spesielt vanskelig under koronakrisen, er at også bibliotekene har vært stengt. Mange har vært avhengig av å bruke dataen på biblioteket. Det har ikke gått i denne tida.

På Caritas ressurssenter får de kontakt med mange personer som har det vanskelig både i arbeidet, i sin bosituasjon – og hele livssituasjonen.