Eline Lønnå

eline@lomedia.no

Håvard Sæbø (foto)

has@lomedia.no

RØROS: – Suksessen i norsk industri kommer av at folk på gulvet tør å ta avgjørelser, slår Morten Olsen ved stolfabrikken Flokk fast.

Han er med på å lage kontorstoler i det dyre segmentet, stoler som eksporteres til markeder i hele verden. Skal fabrikken i Trøndelag holde tritt med konkurrentene, må de hele tiden utvikle kompetansen til de ansatte.

Olsen benytta derfor sjansen til mer faglig påfyll, så fort bedriften tilbød det.

Millionfond gir mulighet

Etter tariffoppgjøret for to år siden, er dette blitt lettere å ta etterutdanning for industriarbeiderne.

Da kom Industriens kompetansefond på plass. Støtte fra fondet gjør at ansatte som jobber på tariffavtalen for industrien, får dekket lønna hvis de tar utdanning.

Det er først og fremst ment å legge til rette for at industriarbeidere kan ta korte, men relevante kurs.

Fondet dekker fastlønn for inntil 75 timer, og kan også ved vurdering inkludere reiseutgifter, læremidler og studieavgift.

Kursene kan holdes på bedriften eller være nettbaserte, men også fysiske kurs. Dermed kan det være aktuelt å søke om dekking av reisekostnader.

– Utrolig viktig at operatørene utvikler seg

Foreløpig er opplegget med kurs dekket av kompetansefondet i støpeskjeen. På Flokk på Røros var de tidlig ute, og arrangerte kurs i lean produksjon allerede i fjor høst.

– Vi brukte lego for å utforske hvordan vi som et team kunne klare å bygge det som var oppgaven raskest mulig, sier Morten Olsen.

Han er ikke lego-fan, men sier dette var artig og nyttig. Gjennom kurset fikk de se at det er ulike veier til målet, og at alle måtte bidra for å klare det raskest mulig. Målet er å forbedre arbeidsmetoden, og å jobbe smartere.

– Jeg vil anbefale alle å ta kurs i lean. Det handler om måten vi jobber på, sier Olsen.

Han jobber til vanlig som gruppeleder på lakkeringa på stolfabrikken.

Klubbleder Per Sivert Borren (til venstre) og Morten Olsen i Flokk-fabrikkens utstillingsrom.

Håvard Sæbø

Andre aktuelle kurs er nye produksjonsmetoder, bruk av kunstig intelligens og robotteknikk. For også den kunstige intelligensen må kunne overstyres av arbeidere som tenker selv.

Klubbleder Per Sivert Borren er enig.

– Det er utrolig viktig at operatørene kurses og utvikler seg. Vi sitter på mest kunnskap om den faktiske produksjonen, men må hele tiden strebe etter å bli enda mer effektive, sier Borren.

– Og så er det jo artig å kunne overkjøre sjefen, da, flirer Olsen.

Må være relevant

Kompetansefondet er et pilotprosjekt som skal gå fram til 2028, og staten skal bidra med totalt 100 millioner kroner. 

I tillegg skal arbeidsgiverne bidra med 1/3 av det statlige bidraget.

– Tradisjonelt har det vært lettere å kurse den delen av de ansatte som ikke står i produksjonen. Dette er i endring, for det er utrolig viktig at alle henger med. Kompetansefondet gjør det lettere for oss, sier Toril Østvang. Hun er HR-manager på Flokk Røros.

Hun ser på det nye fondet som en fin mulighet til å utvikle kompetanse.

På Flokk er det et kompetanseutvalg der ansattes tillitsvalgte også er representert. Der diskuteres hvilken kompetanse bedriften har behov for.

– Kompetanseheving må være behovsstyrt, og vi trenger å ha en plan for hva slags kurs vi søker om å få dekket, sier Østvang.

Morten Olsen er enig.

– Kurs må være relevante. Og så skal de være et pluss for begge, både bedriften og den ansattes arbeids­hverdag, sier han.

Les mer om Flokk: Tommy og kollegene produserer en ny stol hvert 24. sekund