TORGNY HASÅS

torgny@lomedia.no

I november 2016 fikk Geir Sollie medhold i Trondheim forliksråd om at arbeidsgiveren hans skulle betale ham 33.000 kroner. Sammen med ni andre kolleger hadde Sollie gått til sak mot arbeidsgiveren sin fordi han ikke hadde betalt inn det han skulle i obligatorisk tjenestepensjon. Nå skulle feilen rettes opp.

• Dette er snittlønna i 300 yrker

Utmeldt av pensjonsordningen

Sollie er murer og hadde jobbet i samme firma siden 1995. I 2002 ble det opprettet en ytelsesbasert pensjonsordning i firmaet han jobbet i. Året etter ble pensjonsordningen avsluttet, og skulle erstattes med en dårligere pensjonsordning, en innskuddsbasert ordning.

Fra 1. januar 2006 skulle alle bedrifter i privat sektor ha en slik tjenestepensjon. Fordi den er obligatorisk, kalles den obligatorisk tjenestepensjon (OTP). Bedriften er forpliktet til å betale 2 prosent av lønna over folketrygdas grunnbeløp, 1G (96.883 kroner) inn i pensjonspremie.

Sollie var sikker på at alt var i orden, at pensjonsordningen var på plass. I januar 2012 ble pensjonsordningen overført til et nytt selskap. I oktober 2012 fikk alle ansatte et brev fra forsikringsselskapet. De ansatte var utmeldt fra pensjonsordningen fordi forsikringsselskapet ikke hadde mottatt noen betaling fra bedriften.

• De ansatte i 28 av 31 kontrollerte bedrifter fikk ikke tjenestepensjonen de hadde krav på

Detektivarbeid

– Det ble et detektivarbeid å finne ut hva som egentlig hadde skjedd og hva som var betalt inn. Fordi forsikringsavtalen var inngått mellom bedriften og forsikringsselskapet hadde vi ikke uten videre innsyn. Det har blitt bedre nå, nå ligger mer tilgjengelig på nettet, forklarer Sollie.

Det viste seg at bedriften hadde betalt inn altfor lite, og det var ingen som hadde reagert.

Det er Finanstilsynet som har ansvaret for å føre tilsyn med OTP. Men de fører ikke aktivt tilsyn på den måten at de oppsøker bedrifter for å undersøke om bedriften har opprettet en pensjonsordning. Tilsynet reagerer først hvis de får tips om at en bedrift ikke har opprettet en ordning. Da kontakter de bedriften, og ber dem opprette en OTP-ordning. Men de fører ikke noe tilsyn med om bedriften følger loven og betaler inn penger til ordningen.

Brev fra Siv Jensen

Arbeidstilsynet har kontakt med den mest useriøse delen av arbeidsmarkedet. Men dette tilsynet har ikke lov til å undersøke om det er opprettet en OTP-ordning i bedriften.

Stortinget vedtok i april i fjor å be regjeringa utrede om det er mulig å opprette en tilsynsordning med tilhørende sanksjoner som skal sørge for at bedriftene følger opp sin OTP-forpliktelser.

Ingenting skjedde med vedtaket før Arbeiderpartiets Arild Grande stilte spørsmål i Stortinget om hva som hadde skjedde. To uker etter Grandes spørsmål, sendte Finansdepartementet et brev til sine kolleger i Arbeids- og sosialdepartementet for å høre om det var mulig at Arbeidstilsynet kunne kontrollere om bedriftene hadde opprettet OTP.

• Mange ansatte blir snytt for pensjon: Arbeidsgiverne må vise at de betaler inn pensjon, krever Vidar Sagmyr

Bør ikke utvides

I brevet ble det understreket at det bare var snakk om bedriftene hadde opprettet OTP, ikke om det hadde skjedd innbetalinger.

«Finansdepartementet (mener) at tilsynet med arbeidsgiveres etterlevelse av plikten til å ha en OTP-ordning ikke bør utvides til å gjelde arbeidsgivernes faktiske innbetalinger i ordningen. Tilsynet bør etter departementets vurdering fremdeles gå ut på å kontrollere om arbeidsgiverforetak oppfyller plikten til å etablere og ha en OTP-ordning», heter det i brevet.

Én av tre har justert lønna

Finansnæringen ønsker at det skal bli størst mulig innbetalinger av tjenestepensjon. Men de opplever at mange bedrifter ikke betaler inn det de skal, som Sollie opplevde med sin arbeidsgiver. Mange bedrifter regulerer heller ikke innbetalingene etter hvert som lønna øker.

Sparebank 1 oppgir til FriFagbevegelse at én av tre bedrifter som har avtale med banken aldri har justert lønnsgrunnlaget i avtalen etter at de inngikk OTP-avtalen. Under halvparten av bedriftene (45 prosent) som har pensjonsavtale har justert lønnsnivået det siste året.

Digitaliseringsministeren

Ved siste regjeringsutvidelse ble Nikolai Astrup utnevnt til ny digitaliseringsminister. Et av regjeringens prestisjeprosjekter når det gjelder digitalisering, heter Digital Samhandling Offentlig – Privat (DSOP). Det er et samarbeid mellom offentlige myndigheter som Skatteetaten, Brønnøysundsregisterene, Nav og Politiet og Finansnæringa.

I dette samarbeidet har Finans Norge foreslått å bruke a-meldingene til å innrapportere OTP-innbetalingene. A-melding er en månedlig melding alle arbeidsgivere har plikt til å sende til Skatteetaten med opplysninger om lønn og innbetalt skatt. Ved å knytte dette a-meldingsskjemaet til innbetalt pensjonspremie er det lett for både arbeidstakere og eventuelle kontrollmyndigheter som Arbeidstilsynet, å undersøke hva som er innbetalt.

Med et slikt system kunne Geir Sollie og kollegaene hans enkelt ha oppdaget at arbeidsgiveren ikke hadde oppfylt sine forpliktelser.

• Bedriftene kan spare én milliard på å betale ut riktig tjenestepensjon, ifølge Finans Norge

Partssammensatt utvalg

Da Erna Solberg, Siv Jensen, Trine Skei Grande og Kjell Ingolf Ropstad var ferdig med den nye regjeringsplattformen hadde de med et punkt om OTP. Rett nok nevner de ikke ordet OTP, men teksten i plattformen lyder: «Regjeringen vil sette ned et partssammensatt utvalg for å vurdere pensjon fra første krone.»

Innskuddet til OTP er 2 prosent, men det er fire begrensninger. For det første gjelder den bare for arbeidstakere over 20 år, for det andre må stillingsandelen være over 20 prosent, for det tredje at en må være ansatt i minst ett år og for det fjerde at pensjonsopptjeningen gjelder bare for innskudd over 1 G (96.883 kroner).

Tar det politisk

Under tariffoppgjøret i fjor var et av LOs viktigste krav å få tjenestepensjon fra første krone. Arbeidsgiverne var totalt avvisende og LO fikk ikke gjennomslag. Da sa LO at «når vi ikke får gjennomslag i tariffoppgjøret, må vi ta det politisk».

Allerede 19. april i fjor fremmet SV og Arbeiderpartiet et forslag i Stortinget der de ber om at regjeringen sikrer at pensjonsopptjening starter fra første krone man får i lønn. I tillegg foreslo de to partiene at det gis pensjonsopptjening også for arbeidstakere under 20 år og for ansettelser kortere enn 12 måneder.

«Anne» og «Arne»

Fredag 24. september arrangerte finanskomiteen på Stortinget høring om forslaget. En av de som deltok var LO-leder Hans-Christian Gabrielsen. Han illustrerte urettferdigheten i dagens pensjonsssytem med å bruke to eksempler, «Anne» og «Arne».

«Arne» jobber med forsikring og tjener 64.000 kroner i måneden og har sju prosent pensjonsopptjening. Det betyr at hans arbeidsgiver setter av rundt 4.500 kroner i måneden til hans tjenestepensjon.

«Anne» jobber på hotell, med en månedslønn på 30.000 kroner. Med en pensjonsordning uten pensjon fra første krone og med lovens minimumsgrense på to prosent pensjonssparing, setter hennes arbeidsgiver av 5.000 kroner i året.

«Arne» tjener altså dobbelt så mye som «Anne», men han får ti ganger så mye pensjonsopptjening, mener LO.

Stortinget skulle ha behandlet forslaget fra Arbeiderpartiet og SV for lenge siden, men på grunn av regjeringsforhandlingene ble behandlingen utsatt, og komitéens innstilling blir lagt fram tirsdag.

Konkurs og ingen penger

For Geir Sollie spiller det ikke så stor rolle lenger hva Stortinget bestemmer. I mars 2017 gikk selskapet han jobbet i konkurs uten at firmaet hadde betalt det de skulle ifølge Trondheim forliksråd.

– Vi forsøkte å få pant i noen av firmabilene for å ha sikkerhet for det firmaet skyldte oss, men vi var for seint ute, sier Sollie resignert. Han mener at han har brukt minst et par måneds verk for å finne ut av det.

Etter konkursen har han begynt for seg selv som selvstendig murer. Da er han ikke lenger omfattet av loven om obligatorisk tjenestepensjon, men nå er han nøye med å sette av penger på egen hånd til pensjonen.

• Meld deg på nyhetsbrevet vårt

• Følg oss på Facebook