Håvard Sæbø

has@lomedia.no

Tidligere har Arbeidstilsynet bare hatt adgang til å pålegge riktig utbetaling framover i tid. Den ansatte måtte selv kreve etterbetaling av for lite utbetalt lønn og overtid.

Det er ni bransjer der tariffavtalen er allmenngjort minstelønn. Bilvaskeri er for eksempel ikke allmenngjort, så her vil ikke Arbeidstilsynet kunne bruke den nye loven får å kreve etterbetaling av lønn.

Mye lest: Hva er en vanlig lønn i Norge? Dette sier tallene

Hardere i klypa

– Endringen innebærer for eksempel at dersom Arbeidstilsynet i forbindelse med tilsyn oppdager at arbeidstaker ikke har fått utbetalt lønn, eller at utbetalt lønn er lavere enn det som følger av den allmenngjorte minstesatsen for bransjen, vil det kunne gis pålegg om utbetaling av manglende lønn, forteller statssekretær Vegard Einan.

Arbeidstilsynet vil kunne bruke alle sine vanlige virkemidler, blant annet tvangsmulkt, for å sørge for at utbetaling skjer. Tilsynet kan ilegge overtredelsesgebyr som reaksjon på alvorlige eller gjentatte overtredelser. Utvidelsen styrker Arbeidstilsynets håndheving av gjeldende allmenngjøringsforskrifter.

Mye delt: Dette er snittlønna i over 350 yrker

– Må ut på arbeidsplassene

Lars Mamen i FairplayBygg Oslo og omegn understreker at det er viktig at dette ikke blir «et slag i lufta», men at det følger med økonomi, hjemler og klare prioriteringer i tiltak mot grov utnytting av arbeidsfolk.

(Saken fortsetter under bildet)

GJENGANGER: Vi har sett at lønnstyveri og grov utnytting er den mest brukte metoden for akrim. Dette treffer i stor grad utenlandske arbeidsfolk, ofte fra Øst-Europa, sier Lars Mamen.

Håvard Sæbø

– Arbeidstilsynet og kontrolletatene bør i større grad prioritere akrim, med konkrete risikobaserte tilsyn ute på arbeidsplassene og i innkvartering. «Postale tilsyn» er lite egnet mot denne typen aktører. Ofte vil de jukse med dokumenter, timelister og lønnsslipper som blir produsert for å tilfredsstille Arbeidstilsynets krav, sier Mamen.

Fair Play Bygg er glade for at Arbeidstilsynet får hjemmel til å kreve etterbetaling av lønn der arbeidsgiver har svindlet. Dette vil føre til at arbeidsfolk får en større interesse av å varsle Arbeidstilsynet eller Fair Play Bygg om lønnsntyveri.

Denne skaper debatt: Tallene som viser det ulike Norge, på godt og vondt

Fengsel inntil seks år

Fra nyttår skjerpes straffen for lønnstyveri. Bot eller fengsel i to år, eller fengsel i seks år ved grovt lønnstyveri. Ved avgjørelsen av om tyveriet er grovt, skal det særlig legges vekt på om overtredelsen gjelder en betydelig verdi, har et systematisk eller organisert preg eller av andre grunner er særlig krenkende eller samfunnsskadelig.

Det blir også forbudt å utbetale lønna i kontanter, og det innføres straff for arbeidsgivere som ikke gir sine ansatte obligatorisk tjenestepensjon.