Hanne Kullerud Nielsen

MELHUS: Ragnhild Berntzen jobber på vaskeriet til Vekst Melhus AS sør for Trondheim. Der er hun en av dem som sørger for at blant annet institusjoner, slakteri, mattilsyn og andre bedrifter både i og utenfor Melhus kommune har rent tøy til enhver tid.

I to år har 24-åringen jobbet der. Hun tar imot på klingende trønder-dialekt. Og det er lett å tro at hun hører like godt som hun snakker. Men det gjør hun ikke.

Fikk implantat

Ragnhild ble født tunghørt, med såkalt progressivt hørselstap som gjorde henne gradvis helt døv.

For tre år siden nyttet det ikke med høreapparat lenger og hun fikk et cochlea-implantat. Det innebar en operasjon for å sørge for å gi elektrisk stimulering av hørselsnerven. Cochlea er sneglehuset i det indre øret. I tillegg hadde hun bruskdannelse på stigbøylen.

Det eneste synlige er et lite apparat som er festet med magnet til hodet med en ledning til en bøyle bak øret. Dette gjør at hun kan oppfatte lyd og tale og gir henne stor glede av å lytte til musikk, noe hun gjør hele tida. I tillegg har hun en mikrofonpenn, et apparat på størrelse med en penn som sørger for bluetooth-kobling til både mac og telefonen.

Hjemme i Åfjorden på Fosen var hun den eneste tunghørte på skolen og det ga sine utfordringer. Som 13-åring flyttet hun til internat og gikk på egen skole for døve i Trondheim.

– Det å komme sammen med andre med hørselsproblemer, ble en trygghet for meg. Det er lett å isolere seg sosialt når du er den eneste som er tunghørt eller døv. Du går glipp av mye, sier Ragnhild.

• Lest denne? Tunghørte Ola (31) kjenner på vibrasjonene når han skal finne feil på Forsvarets kjøretøy

Leser kroppsspråk

Men hun mener det også har sine fordeler å tape en sans. For da skjerper du andre sanser.

– Folk trenger ikke å si så mye, jeg forstår dem. Spesielt hvis noen har en veldig dårlig dag, da føler jeg dette allerede før jeg går i det rommet den personen sitter i. Jeg har lært meg å takle dette på en bedre måte med årene og bruke det på en positiv måte, sier Ragnhild.

Hørselsnedsettelsen utløser visse rettigheter når det gjelder hjelpemidler, utdanning og arbeidsliv. Hun hadde rett til å bruke seks år på videregående skole og dermed fikk hun fullført både restaurant- og matfag, helse og oppvekst, og barn- og ungdomsarbeid.

Men det er veldig anstrengende å ikke høre. Hun trenger tid til å hvile og hente seg inn igjen, forteller hun.

– De fleste her kjenner meg ganske godt, og når jeg trekker meg tilbake, så skjønner de at jeg ikke er sur eller noe sånt, sier hun.

• Lest av mange: Roald skjulte dysleksien for sjefen. Det gjorde også 30 andre kollegaer

Fast jobb

Ragnhild Berntzen fikk fast jobb i Vekst Melhus, som er en VTA-bedrift (varig tilrettelagt arbeid). Det betyr at hun har 100 prosent uføretrygd i bunn og får lønn fra arbeidsgiveren i tillegg. Ved bedriften utgjør VTA-erne 25 årsverk. Den laveste timelønna er ifølge tariffavtalen 33,50 per time.

Ragnhild vet at noen arbeidsgivere kvier seg for å ansette folk med spesielle behov. Hun har for eksempel krav på døvetolk i visse sammenhenger. Selv om de får lønna dekket gjennom tilskudd fra Nav, så fins det arbeidsgivere som ser på dem som visuelle forstyrrelser og produktivitetshemmende.

• Les også: Trond (61) ødela hørselen på jobb: – Vi måtte skrike inn i ørene til hverandre for å snakke sammen

Bedriften er et forbilde

Hun håper Vekst Melhus kan være et forbilde for andre arbeidsgivere. Det er så viktig at de våger å ta sjansen på å ansette døve.

– Jeg føler meg utrolig privilegert som får ha en jobb å gå til på Vekst Melhus. Jeg kan være meg selv hundre prosent og alle de ansatte er fantastiske på hver sin måte, sier Ragnhild og forteller at hun blir møtt av fantastisk humør, glede og ikke minst humor. Og det er en god måte å starte dagen på nesten hver dag, mener hun.

– Og har noen en dårlig dag, så snakker vi om det og løfter hverandre opp, sier Ragnhild Berntzen.

• Døve Ruth (72) gjorde eit utradisjonelt yrkesval. Det har ho aldri angra på

• Kenneth bruker høreapparat. Det gjør at han kan miste jobben som røykdykker