Eline Lønnå

eline@lomedia.no

Den norske regjeringen leverer et sterkt forsvar av de norske seriøsitetsmodellene (som Oslomodellen og Telemarks- og Skiensmodellen) i et brev til EØS-vaktbikkja ESA.

I juni varslet ESA, som skal overvåke at EØS-avtalen overholdes, at de startet arbeidet med en sak mot Norge knyttet til de ulike lokale modellene som stiller krav til utførere av offentlige anbud, som Skiensmodellen og Oslomodellen.

I juni 2019 var det over 180 kommuner og fylkeskommuner som hadde ulike seriøsitetskrav til bedrifter som skal levere varer og tjenester til kommunene.

• Bakgrunn: Hva er Oslomodellen og andre seriøsitetsmodeller? Lær mer her

Strider med traktaten og direktiver

ESA har vist bekymring for at norske «begrensninger for underleverandører ved offentlige anskaffelser i Norge» kan være i strid med EØS-avtalens artikkel 31 om fri etableringsrett og artikkel 36 om restriksjoner på å yte tjenester fritt. Også to direktiver om regler for offentlige innkjøp blir satt opp mot de norske seriøsitetsmodellene.

Saken mot Norge ble aktualisert da det italienske veivesenet i fjor høst ble dømt i EU-domstolen til å fjerne en bestemmelse i sine kontrakter om at kun 30 prosent av en entreprise kan overføres til underentreprenører. Et sentralt element i de norske seriøsitetsmodellene er nettopp å begrense antall underleverandører for å hindre arbeidslivskriminalitet, og dermed gikk alarmen hos ESA i Brussel.

• EU-kommisjonen og ESA uenige i om Norge bryter reglene

Uklart fra ESA

Nå har den norske regjeringen gått gjennom ESAs varsel, og kommer med et kraftig motsvar. Regjeringen mener ESAs beskyldninger om mulig traktatbrudd er så generelle at det er vanskelig å svare på, og stiller spørsmål ved om ESA har klart for seg hva som er faktum i saken.

– Vi ber derfor ESA om å definere klart og begrunne de påståtte bruddene på de aktuelle direktivene, heter det i brevet fra næringsdepartementet.

Regjeringen skriver til ESA at tiltakene i de ulike seriøsitetsmodellene uansett er i overensstemmelse med prinsippet om proporsjonalitet, som er viktig i EU-retten. Det betyr at et tiltak må stå i stil med problemet det søker å avhjelpe – og ikke være for kraftig regulerende.

– Norge er uenig med ESA i at de aktuelle tiltakene (i seriøsitetsbestemmelsene, red.anm.) bryter med bestemmelsene i de aktuelle direktivene, skriver Norge i brevet til ESA. Derimot mener regjeringen at seriøsitetsmodellene både er passende og nødvendige tiltak for å oppnå målet om å bekjempe arbeidslivskriminalitet, sosial dumping og uakseptable arbeidsvilkår.

• ESA angriper norske regler mot sosial dumping – slik svarer folk i byggebransjen

Forstår ikke ESA alvoret?

I sitt brev til EØS-vaktbikkja i Brussel, beskriver regjeringa en stadig vanskeligere kamp mot kriminelle aktører i arbeidslivet, som gjemmer seg bak en tilsynelatende lovlydig fasade.

– Vi er ikke overbevist om at ESA fullt ut tar inn over seg omfanget og alvoret i situasjonen, eller de utfordrende omstendighetene mange norske byggherrer står oppe i, ansikt til ansikt med kriminelle aktører, heter det i brevet.

LO: Glad for regjeringens holdning

LO-sekretær Trude Tinnlund er fornøyd med at regjeringen står opp for de norske seriøsitetsmodellene.

– Vi har vært med i denne prosessen og bidratt med faktaopplysninger både til den norske regjeringen og ESA. Følelsen av at dette var et skrivebordsprodukt var sterk, sier Tinnlund.

Hun påpeker at ESA måtte informeres om at de norske modellene er resultat av et langvarig arbeid, der en trekker lærdommer over år.

– Vi har også vist til de gode samfunnsmessige resultatene av modellene. Flere lærlingplasser og flere prosjekter levert på tiden, er noen av dem, sier Tinnlund.