Roy Ervin Solstad

roy@lomedia.no

En YouTube-video ruller over den store TV-skjermen i leiligheten til familien Altinawi i Bodø.

Bildene viser den utbombede byen Al Zabadani i Syria, som familien flyktet fra for mer enn ti år siden.

Byen ligger snaut fem mil fra hovedstaden Damaskus, ikke langt fra grensen til Libanon. I byen bodde mange som var misfornøyd med regimet til den nå styrtede diktatoren Bashar Al-Assad.

Regjeringsstyrker bombet byen til det ugjenkjennelige, og i forbindelse med en av demonstrasjonene mot regimet ble Sadiya Altinawi fengslet.

– Først etter to måneder slapp jeg ut, men mange forsvant for godt, forteller 41-åringen.

I 2012 turte ikke familien å bli boende lenger. De flyktet til Libanon, og fire år senere kom de til Norge.

– Det var FN som hjalp oss med å komme hit, sier hun.

BOMBET HJEMBY: Sadiya Altinawi og familien flyktet fra byen Al Zabadani da Bashar Al Assads styrker bombet hjembyen. Nå er det Bodø som er familiens hjem.

Roy Ervin Solstad

Møtet på skolebussen

Turen gikk rett til Tverlandet, to mil øst for Bodø. Der startet hun på introduksjonskurs for å lære seg norsk.

– I Syria var jeg hjemmeværende med barna. Det er vanlig der, forklarer hun.

I 2019 startet hun på utdannelse som barne- og ungdomsarbeider i Fauske, drøyt fire mil videre østover Skjerstadfjorden.

Dit kom hun med skolebussen som ble kjørt av en kvinnelig bussjåfør. Det syntes Sadiya så veldig morsomt ut, så hun spurte sjåføren hva som trengtes for å bli bussjåfør.

Dermed ble videre studier skrinlagt etter bare tre-fire måneder. I stedet ble det en måned i Stjørdal for å ta sertifikat på buss.

Sadiya besto alt på første forsøk, og da hun kom hjem igjen fikk hun umiddelbart fast jobb som bussjåfør. Det var i 2020.

I ett år kjørte hun skolebuss på Tverlandet, Saltstraumen og Valnesfjord før hun og familien flyttet til byen. Nå kjører hun digre leddbusser på fire ulike ruter i Bodø.

Hun stortrives.

– Jeg elsker det. Det er ikke vanlig at kvinner kjører buss i Syria. Ikke det at det er ulovlig, sier hun.

Bryter en tradisjon

Når hun sitter bak rattet i bussen, får hun stadige kommentarer fra andre syriske flyktninger. Dem er det mange av i regionen. I hele Norge har familien rundt 50 slektninger fra hjemlandet.

– Noen synes nok det er litt rart at jeg kan ha et så stort ansvar, men de er også stolte av det jeg gjør. Selv synes jeg det er gøy å kunne bryte en tradisjon og vise at vi syriske kvinner kan gjøre det vi vil. Inkludert å kjøre buss, smiler hun.

Hvor lenge hun fortsetter å kjøre buss, vet hun ikke. Nå har nemlig en ny drøm satt seg i hodet hennes. Hun vil bli sjåførlærer, og lære opp andre til å kjøre bil og buss. Gjerne i Bodø.

– Det var vanskelig for oss å komme hit, for alt var annerledes enn hjemme i Syria. Lyden av F16-jagerflyene på flyplassen rett ved byen gjorde oss redde, fordi vi forbandt dem med fly som bombet byen vår. Men selv om vi savner det sosiale, og det er kommet et nytt styre i Syria, så blir vi her. Vi elsker Bodø, og barna våre jo blitt mer norske også, siden de var så små da vi kom til Norge, forklarer hun.

Både de og mannen hennes har fått norsk statsborgerskap. Sadiya står foreløpig på venteliste.

Da vil hun formelt sett bli en norsk kvinnelig bussjåfør. Det har ingenting med at hun ønsker å bli som alle andre.

– Jeg har kjørt motorsykkel, bil og buss. Jeg liker å kjøre, og jeg liker å være uvanlig, ler Sadiya Altinawi.

STOLT: - Det er ikke vanlig at kvinner i Syria kjører buss. Den tradisjonen har jeg brutt, og jeg vil vise at vi kvinner kan, sier bussjåfør Sadiya Altinawi.

Roy Ervin Solstad