JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Rettigheter for løsarbeidere:

Slik vil venstresida gi løsarbeidere bedre rettigheter

Løsarbeidere skal kunne bli arbeidstakere med loven i hånd, er venstresida enige om.
Bjørnar Moxnes.

Bjørnar Moxnes.

Leif Martin Kirknes

tormod@lomedia.no

Rødt fremma på Stortinget et forslag som skal gjøre det vanskeligere å snike seg unna arbeidsgiveransvar, som fikk støtte og ble fremma av Ap, Sp og SV i arbeids- og sosialkomiteen i forrige uke.

Dermed er det flertall for en sånn lovendring dersom venstresida får makta på Stortinget etter valget neste år.

– Det haster med tiltak som tydeliggjør arbeidsgiveransvaret og styrker rettighetene til arbeidere som i dag ikke er ansett som arbeidstakere, uttaler Rødt-leder Bjørnar Moxnes i en epost.

Les også: Paul og Espen skaffet Foodora tariffavtale. Nå dumper nye selskaper sykkelbud-lønna

Lovendring

Partiene ønsker å ta inn i arbeidsmiljøloven at en person skal regnes som arbeidstaker dersom formålet helt eller delvis har vært å omgå rettighetene i loven, eller om personen har behov for rettighetene.

Forslaget er inspirert av LO-advokatenes artikkel om behovet for en såkalt omgåelsesregel, lik den som har blitt innført i skatteloven i år for dem som har prøvd å snike seg unna skatt.

Høyt på agendaen

Problemstillinga har stått høyt på agendaen hos fagbevegelsen de siste årene, gjennom blant annet Aleris-saken. Der gikk Fagforbundet-medlemmer til sak med krav om å bli regnet som ansatte i stedet for selvstendig næringsdrivende, men gikk på et nederlag.

Framveksten av mobil-apper som Uber, som formidler oppdrag til selvstendig næringsdrivende, bekymrer dessuten mange.

Selvstendig næringsdrivende er nemlig ikke omfatta av reglene i loven om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern. De nyter heller ikke godt av lønns- og arbeidsvilkårene i tariffavtalene som fagorganiserte kjemper fram.

Lønn: Andreas har en av Norges dårligst betalte jobber

Press på regjeringa

Et partssammensatt utvalg satt ned av regjeringa, undersøker akkurat nå denne utviklinga i norsk arbeidsliv. De skal levere en NOU-rapport innen 1. juni, der utvalget også kan foreslå regelendringer.

– Det var blant anna et Rødt-forslag som fikk flertall på Stortinget ved hjelp av KrF, som førte til at regjeringa satte ned utvalget som skal se på disse problemstillingene, og vi venter i spenning på rapporten, opplyser Moxnes.

– Men vi har venta i flere år på regjeringa, som drar beina etter seg, og de er dessverre ikke forplikta til å følge opp forslagene fra utvalget. Derfor må vi fortsette å presse regjeringa, utvikle politikken og få med de rødgrønne på så konkret politikk som mulig, sånn at denne problemstillinga kan følges opp raskt hvis det blir et regjeringsskifte.

Forslaget

Stortinget ber regjeringen om å legge frem forslag hvor følgende tas inn i arbeidsmiljøloven:

Hvis en virksomhet benytter seg av arbeidskraft som ikke har status som arbeidstaker, skal den som utfører arbeid, regnes som arbeidstaker hvis

a) forholdet tilsier at formålet helt eller delvis har vært å omgå det vern en arbeidstaker har etter denne lov, eller

b) vedkommende etter en totalvurdering har behov for vern som arbeidstaker.

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell og restaurant.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse

Forslaget

Stortinget ber regjeringen om å legge frem forslag hvor følgende tas inn i arbeidsmiljøloven:

Hvis en virksomhet benytter seg av arbeidskraft som ikke har status som arbeidstaker, skal den som utfører arbeid, regnes som arbeidstaker hvis

a) forholdet tilsier at formålet helt eller delvis har vært å omgå det vern en arbeidstaker har etter denne lov, eller

b) vedkommende etter en totalvurdering har behov for vern som arbeidstaker.