Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Han er toppsjef i en industribedrift og verken synger ut høyt eller skaper de store overskriftene. Men nå er Roger Kyseth, direktør hos Bentelerer Automotive i industriparken på Raufoss, mildt sagt fortvilet.

p

Hittil har elektrolyse og metallurgiske prosesser vært fritatt for CO₂-avgiften, slik som store deler av EU og EØS-området. Nå blir det slutt på det. Det betyr fem millioner kroner i økte utgifter fra 1. januar for en bedrift som er presset nok fra før. I løpet av høsten har bedriften slanket bort over 60 arbeidsplasser, hvorav 35 er blitt sagt opp.

– Er urimelig

Benteler Automotive er blant 40 norske industribedrifter som mister fritaket for CO₂-avgift og heretter må ut med millioner av kroner hvert år.

– Fem millioner kroner høres kanskje lite ut. Men for oss er det fryktelig mye penger, sier Roger Kyseth til FriFagbevegelse.

– Det er snakk om 200.000 kroner i avgifter per arbeidsplass i støperiet. Det vil ramme oss hardt, legger han til.

– Vi synes hele innretningen er urimelig. Med vårt fokus på miljø og alt det at vi bidrar med i så måte blir vi straffet mye verre enn alle andre. Ved at avgiften kommer over natta gjør at vi nå får mange diskusjoner og møter med våre tyske eiere, sier han.

I bilbransjen er det et rotterace for å overleve. Det forhandles millionkontrakter helt ned til tiøringen, og konkurransen er vanvittig.

– Vi er en del av et stort tysk selskap. Her vurderes lønnsomheten kontinuerlig. Havner vi langt nede på lista, vil konsernet stille spørsmål ved om vi har livets rett. Vi har brukt 50 år på å lage gode støtfangere. Det vil vi veldig gjerne fortsette med, sier Roger Kyseth.

Selskapet holder til i en unik industripark på Raufoss. Alt er samlet på ett område. Støperi, profilpresser, forming og finishen skjer i samme område.

Aluminiumen kommer fra eget omsmelteverk basert på 40 prosent resirkulering. Dermed sparer bedriften samfunnet for mye utslipp.

Bedriften har levert støtfangere til Volvo siden 1967, og leverer bildeler nærmest til hele verden. Bedriften har gjort det til en suksesshistorie med sin verdikjede fra omsmelting til aluminium til avansert forming og ferdiggjøring.

Støperiet er bedriftens ankerfeste.

– Kommer det i spill, har vi en kjempeutfordring, sier han.

For små til kvotekjøp

Et annet paradoks: Hadde Benteler vært litt større, kunne de kjøpt seg fri gjennom å kjøpe klimakvoter.

Det er derfor Kyseth mener at de som slipper ut mer kan slippe billigere unna. De kan kjøpe seg vekk fra utslippene sine. Det kan ikke Benteler.

I verste fall skulle Kyseth svært gjerne ønsket seg mer tid.

– Vi er enig i at vi må redusere utslippene. Men vi mener dette kan fases inn over tid slik at vi ikke får så brå utgifter, sier han.

Jørn Rønning har vært klubbleder for Fellesforbundet på Benteler i en årrekke. Ved at bedriften resirkulerer og har gjort en del klimavennlige investeringer, unngår de utslipp som de ellers ville hatt

p

– Det som skjer nå er at vi blir fratatt muligheten til å foreta nye investeringer for å få ned utslippene. Vi er redd for at det vil gå ut over arbeidsplasser. Fem millioner i økte utgifter er fem millioner mindre på bunnlinja. Det vil gjøre at konsernet vil måtte vurdere om det fortsatt er riktig å ha støperiet her. I verste fall kan det ryke. Og da er det snakk om store klimautslipp i form av frakt, mener Rønning.

Selskapet Metallco Aluminium med 24 ansatte på Vestre Toten mister også fritaket, og utgiftene øker. Selskapet gjenvinner aluminium fra skrap levert av norske skraphandlere, og leverer støpelegeringer til støperier i Norge og Sverige.

Bekymret ordfører

Ordfører i Vestre Toten, Stian Olafsen er like bekymret.

– Denne avgiften kan få store konsekvenser. I verste fall kan det bli en diskusjon om støperiet. Hvis støperiet blir borte, faller grunnmuren og hele ankerfeste til bedriften. Benteler er en viktig aktør i Industriparken. Når så mange arbeidsplasser potensielt kan bli borte, er det snakk om tap av skatteinntekter, velferd og ikke minst de som mister jobben sin. Vi lever av at industrien går bra, mener Olafsen.

Mandag var Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson og nestleder, Hadia Tajik og partiets fraksjonsleder i arbeids- og sosialkomiteen, Rigmor Aasrud på besøk hos bildelprodusenten. Tajik mener dette fra regjeringen sin side både er dårlig klimapolitikk og dårlig politikk for å skape arbeidsplasser.

– Det fremstår ikke rimelig. At regjeringen har valgt å innføre denne avgiften over natta, gjør også at de ikke har noen mulighet til å gjøre de investeringene som må til for å få utslippene ned på sikt. Med andre ord: Regjeringen velger å sette framtida til støperiet i spill. De burde i stedet sett på hvordan man kan bruke kompetansen til de ansatte for å sikre arbeidsplassene og kutte utslippene. Nei, dette er ikke lett å forstå, sier Hadia Tajik til FriFagbevegelse.

– Industrien er avhengig av gode rammevilkår slik at de kan konkurrere i et ekstremt presset marked med minimale marginer, legger Rigmor Aasrud til.

Arbeiderpartiet vil forlenge fritaket for elektrolyse og metallurgiske prosesser, og heller inngå en avtale med industrien slik at myndighetene og industrien blir enige om hvordan dette fases inn over flere år, og hvordan utslippene kan kuttes tilsvarende. Det vil gi industrien mulighet til å gjøre investeringene som skal til, og beholde kompetansen.

Budsjettet for dette er lagt og vedtatt i Stortinget.

– Ja, dessverre. Forslaget er fremmet og blitt nedstemt. Nå må vi forsøke å ha oppmerksomhet om denne saken slik at regjeringen tar det innover seg. Løsningen er å få gjort noe med dette i revidert nasjonalbudsjett til våren, sier Tajik.

– Vanskelig å forsvare

Men håpet om dette drepes nokså omgående av lederen av energi- og klimakomiteen på Stortinget, Ketil Kjenseth fra Gjøvik.

Venstre-representanten, på plass på det store klimatoppmøtet i Madrid, har forståelse for klemma som Benteler Automotive settes i, men:

– Noen har hatt unntak fra CO₂-avgiften i flere år. Nå får alle den samme avgiften. Det er vanskelig å argumentere for hvorfor noen skal ha og andre ikke skal ha denne avgiften. Vi vil ha industriaktører som har de tøffeste kravene i verden. De har størst sjanse til å eksportere, sier Ketil Kjenseth til FriFagbevegelse.

p

– På et tidspunkt må vi sette en grense. Det er vanskelig å forsvare unntakene, poengterer han.

Han poengterer også at hele regjeringen står inne for dette.

– Hvor enn du snur deg møter du en utfordring. Den beste muligheten er at vi går foran her, som på mye annet. Vi må finne alternativer og utvikle dem, mener Kjenseth, som har en stor drøm:

Han ønsker seg gjerne en råoljefabrikk for biodrivstoff i nærheten av Raufoss industripark hvor de også kan lage bio-propan.