Roy Ervin Solstad

roy@lomedia.no

Det sier flere sentrale skikkelser innen norsk transportbransje etter at Eidsivating lagmannsrett 11. januar forkastet anken fra Vlantana Norge og styreleder Vladas Stoncius Jr.

Systematisk underbetaling

I 2021 ble selskapet og styrelederen dømt til å etterbetale drøyt 16 millioner kroner til 52 litauiske lastebilsjåfører som kjørte i Norge for selskapet mellom 2017 og 2020.

Retten konkluderte med at Vlantana Norge systematisk hadde underbetalt sjåførene og ikke gitt dem den minstelønna de hadde krav på.

Når det gjelder godstransport på vei, er nemlig lønnsnivået i den norske tariffavtalen allmenngjort.

Det gjør at det ikke er lov å betale lastebilsjåfører mindre enn minstelønn, selv om sjåføren jobber i en bedrift uten tariffavtale eller i en utenlandsk bedrift og kjører lastebil registrert i utlandet.

Vlantana Norge sin variant var å oppgi at sjåførene jobbet deltid i 50-prosentstillinger, og dermed fikk betalt etter det. Kontroller avdekket imidlertid at sjåførene jobbet fulltid – minst.

Selskapet forsøkte seg med å slå seg selv konkurs, men både tingretten og nå lagmannsretten har dømt styrelederen, Vladas Stoncius jr., til å stå personlig ansvarlig for kravet fra de 52 sjåførene.

Det betyr at om ikke selskapet har midler til å betale de 16,3 millionene og de drøyt 3,5 millionene i saksomkostninger, så må han ta det av egen lomme.

– Viktig å ta eierne

Nettopp det mener forbundssekretær i Fellesforbundet, Dag-Einar Sivertsen, kan gi den største effekten av dommen.

– Vlantana har forsøkt seg både med å hevde full frifinnelse og å slå seg selv konkurs, men dommen dokumenterer systematisk sosial dumping og legger ansvaret også på eierne bak Vlantana. Derfor er dommen så viktig, påpeker han.

– At eierne blir stilt ansvarlig selv om selskapet er konkurs, gjør denne dommen veldig viktig, sier Dag-Einar Sivertsen, forbundssekretær i Fellesforbundet.

Roy Ervin Solstad

Sivertsen mener dommen sender et sterkt signal til andre som kan tenkes å prøve seg på ulovligheter.

– De som ikke tenker å følge regelverket bør lese denne dommen med argusøyne. Dommen viser at å drive ulovlig i Norge får konsekvenser. Ikke bare for selskapene, men også for eierne, poengterer han.

Tverretatlig suksess

Det samme momentet peker også Per Herman Pedersen, avdelingsdirektør i Statens vegvesen sin krimavdeling, på. Han tror dommen mot Vlantana vil ha en preventiv effekt.

– Jeg tenker at andre som ønsker å benytte seg av det modusen som Vlantana har brukt, vil se hvilken risiko det medfører og tenke seg om to ganger etter denne dommen, sier Pedersen.

Selv om Statens vegvesen foreløpig ikke har tall som viser at det har blitt færre tilfeller av underbetalte utenlandske sjåfører siden Vlantana-saken begynte å rulle for alvor i 2018 og 2019, så ser han lysere på fremtiden.

– Vlantana-saken startet med et varsel fra Norges Lastebileier-Forbund, men det var den tverretatlige kontrollen som skapte grobunnen for dette sivile søksmålet. Vi i Statens vegvesen har lenge tatt til orde for tverretatlig samarbeid, og denne saken viste at når etatene sto sammen, var vi i stand til å avdekke en slik sak, sier Pedersen.

– I forbindelse med regjeringens handlingsplan mot sosial dumping i transportbransjen har Statens vegvesen og Arbeidstilsynet fått i oppdrag å prøve å få til et slikt samarbeid. Får vi til det, vil vi kanskje kunne avdekke enda flere tilfeller av sosial dumping.

Les også: Tillitsvalgte sa nei til ny timebank. Da sparket Peab Asfalt 150 arbeidere

– Dom som forventet

Summen de 52 sjåførene skal få etterbetalt varierer fra drøyt 44.000 kroner til i overkant av 681.000 kroner.

De fleste har imidlertid til gode mellom 300.000 og 400.000 kroner, og gjennomsnittet ligger på drøyt 314.000 kroner.

Til sammen blir det 16,3 millioner kroner pluss forsinkelsesrenter som lagmannsretten – i motsetning til tingretten – la til.

Lina K. Smorr fra advokatfirmaet Andersen & Bache-Wiig

Torgny Hasås

At anken fra Vlantana Norge og Vladas Stoncuis jr. ble forkastet, kom ikke overraskende på Lina K. Smorr fra advokatfirmaet Andersen & Bache-Wiig. Hun har representert sjåførene sammen med blant annet Kristina Dirdal fra samme advokatkontor.

– Resultatet er forventet og gledelig for sjåførene som har kjempet en lang kamp mot en svært ressurssterk motpart, sier hun.

Smorr tror dommen kan få stor betydning for sjåførenes lønnsvilkår i transportbransjen i Norge.

– Denne saken er den første store saken i denne sektoren, som dessverre har vært kjent for dårlige lønnsvilkår og utnyttelse av utenlandsk arbeidskraft. Vi tror også at resultatet vil spre seg til resten av Europa og vil kunne være førende for kontrolletatenes arbeid i bekjempelsen av arbeidslivskriminalitet i transportsektoren, påpeker Lina K. Smorr. 

Også på arbeidsgiversiden blir dommen godt mottatt. Norges Lastebileier-Forbund sine mange medlemsbedrifter har merket konkurransen fra useriøse aktører i lang tid.

– Det er gledelig å se at sosial dumping og forsøk på å omgå norske regelverk får konsekvenser. Den største utfordringen for norske seriøse transportbedrifter er useriøse aktører som ikke følger norsk lov. De skader omdømmet til hele bransjen, og truer grunnlaget til lovlydige og hardtarbeidende norske bedrifter og sjåfører, understreker administrerende direktør i Norges Lastebileier-Forbund, NLF, Geir A. Mo.

– Norske transportører lider under konkurransen fra useriøse aktører, sier Geir A. Mo, administrerende direktør i Norges Lastebileier-Forbund.

Roy Ervin Solstad

– Anstendig arbeidsliv koster

Han tror imidlertid ikke at dommen vil bety en endelig slutt på utfordringer med sosial dumping i bransjen, men at den forhåpentligvis kan bidra til bedring.

– Kjeltringer kommer alltid til å prøve å omgå loven for egen vinning, men jeg håper denne dommen skremmer flere fra å prøve. Norske myndigheter må intensivere arbeidet mot useriøse aktører som driver med sosial dumping, aktører som har som mål å true og undergrave seriøse norske bedrifter, sier Mo.

– Dette understreker også ansvar transportkjøpere har, og at konsekvensene av å velge bedrifter som ikke følger loven til syvende og sist går ut over arbeiderne. Man må være villig til å betale prisen for et anstendig arbeidsliv. Heldigvis tror jeg ikke dette er særlig utbredt i Norge, fortsetter han.

Som Smorr, håper han dommen kan få internasjonale konsekvenser.  

– Transportbransjen er, og vil alltid være, en internasjonal konkurransedrevet bransje. Norge er et attraktivt land å jobbe i siden vi både har gode lønnsvilkår, og et trygt og regulert arbeidsliv. Jeg håper denne dommen kan være en inspirasjon, og at man også i andre deler av Europa strekker seg etter oss. Sosial dumping skader alle seriøse bedrifter, både i Norge og utlandet. Vårt arbeidsmarked skal ikke utnyttes eller undergraves, sier Geir A. Mo avslutningsvis.

Mye lest: Kathrine avviste en forelska sjef og ble sagt opp. Nå får hun 600.000 mindre i erstatning