JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Unio støtter Fellesforbundet i kravet om stort lønnshopp: – Det kan ikke være slik at eierne skal få stadig større andel av verdiskapingen

Unio-leder Ragnhild Lied støtter Fellesforbundets syn i årets tariffoppgjør.
For Unio og leder Ragnhild Lied er det helt avgjørende at høyere utdanning skal lønne seg. Snart er det duket for årets tariffoppgjør.

For Unio og leder Ragnhild Lied er det helt avgjørende at høyere utdanning skal lønne seg. Snart er det duket for årets tariffoppgjør.

Martin Guttormsen Slørdal

aslak@lomedia.no

– Det kan ikke være slik at eierne skal få stadig større andel av verdiskapingen i internasjonalt konkurranseutsatte virksomheter. Derfor støtter vi Fellesforbundets syn om å få en størst mulig lønnsramme på tariffoppgjøret, sier Unio-leder Ragnhild Lied til FriFagbevegelse.

Reallønnsvekst på 1,5 prosent

Ifølge leder Jørn Eggum i Fellesforbundet kan det ikke være snakk om et lønnsoppgjør der de samlede lønnstilleggene tilsvarer mindre enn tre prosent lønnsvekst. Det er ventet at årets tall fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) vil vise en lønnsvekst som så vidt gir reallønnsvekst. Tallene legges fram på mandag og viser fjorårets lønns- og prisutvikling.

– Vi mener norsk arbeidsliv må tilbake til en reallønnsvekst på 1,5 prosent nå. Dette er viktig også av hensyn til reguleringen av løpende pensjoner for kjøpekraften til pensjonistene. Hvis prisveksten blir anslått til over 2 prosent av TBU, betyr det at rammen må bli over 3,5 prosent, sier Lied.

Mange hotellansatte får ingenting i lønnsforhandlinger. Jørn Eggum er forbanna på hotellbaronene

Sikre likelønn

Et tariffoppgjør er som regel delt i to. Først føres de sentrale forhandlingene der satsene i den landsomfattende tariffavtalen endres. Deretter kan det forhandles lokalt på hver enkelt bedrift. Prinsippene for de lokale forhandlingene er at det er bedriftenes økonomi som skal avgjøre tilleggene. I år er det mellomoppgjør. Det innebærer at det ikke er tid for reformer.

For Unio og leder Ragnhild Lied er det helt avgjørende at høyere utdanning skal lønne seg, og at prioriteringene i lønnsoppgjørene også gjenspeiler dette.

– Kvinnedominerte utdanningsgrupper innen blant annet helse og utdanning må bedre sikres likelønn sammenlignet med mannsdominerte utdanningsgrupper med samme utdanningslengde i privat sektor, påpeker hun.

– For øvrig vil vi påpeke at lønnsveksten blant lederstillinger i det offentlige i flere år har ligget langt over lønnsveksten for utdanningsgruppene. Vi mener det er godt grunnlag for å hevde at utdanningsgruppene nå må prioriteres tilsvarende, sier Unio-lederen.

Dette blir de viktigste sakene i 2019

Godt i gang

Unio er landets nest største hovedorganisasjon etter LO, og organiserer rundt 360.000 universitets- og høyskoleutdannede, hovedsakelig i offentlig sektor. Organisasjonen består av 13 ulike forbund.

Unio sparket i gang årets tariffoppgjør med en tariffkonferanse 17. januar. Blant foreleserne var riksmekler Mats Wilhelm Ruland og økonom Ådne Cappelen ved Statistisk sentralbyrå (SSB). På konferansen møttes også Unios tariffutvalg for å begynne arbeidet med årets mellomoppgjør.

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell og restaurant.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse