NYE FARGER: Det nye tøyet som er tilpasset kroppen bedre, rulles nå ut i Norge. Fargene er endret for å være mer synlig i trafikken.
Pressefoto: Hans Fredrik Asbjørnsen/Hydro
Arbeidstøy
De tillitsvalgte vant fram: Hydro tilpasser klærne til kroppen
Hydro ruller nå ut nytt og kjønnstilpasset arbeidstøy til sine ansatte.
tonje@lomedia.no
petter@lomedia.no
På Hydro Karmøy fikk de ansatte nytt arbeidstøy i mai, og hovedtillitsvalgt Margunn Sundve i Industri Energi-klubben er fornøyd med resultatet.
Hydros pensjonerte arbeidstøy som nå fases ut, har vært på jobb i 20 år. Sundve er fornøyd med at de ansatte har medvirket i utviklingen av de nye klærne.
Fornøyde ansatte
Kjønnstilpasset arbeidstøy har blitt jobbet fram av tillitsvalgte i industrien. Et av argumentene har vært at unisex-størrelsene som har vært vanlig i industrien, er tilpasset mannekropper og ikke kvinnelige former.
– Det er veldig behagelig, sitter bedre og føles mye bedre å jobbe i. Det er tilbakemeldingene fra damene, forteller Sundve.
Mer om kjønnstilpassa arbeidstøy: Først da vikaren ble brannskadd, fikk kvinnene tilpassa arbeidstøy
Hovedtillitsvalgt Margunn Sundve i Industri Energi-klubben til Hydro Karmøy.
Arkivfoto: Jan Inge Haga
Ifølge Sundve har de fleste kvinnene på deres verk valgt kvinnetøy, mens noen har valgt unisex-størrelsene.
Det er valgfritt og designet er likt, slik at du ikke kan se om det er unisex eller kvinnetøy.
Også mennene ved fabrikken har gitt gode tilbakemeldinger. Stoffet er mykere og følger kroppen bedre.
– Det negative er at klærne er tettere og puster litt mindre, så for oss som jobber med mye varme, kan de oppleves som litt klamme. Men det handler mer om at det er nytt og mer sikkert, enn at det er tilpasset kroppen, forteller Sundve.
Per i dag er 22,5 prosent av de ansatte ved verkene i Norge kvinner. Ola Sæter, som er leder for Hydros aluminiumsverk, håper at bedre tilpassede klær kan bidra til å øke andelen.
– Vi har hatt en god prosess, hvor tillitsvalgte og verneombudene på fabrikkene har vært involvert. Det viktigste er sikkerheten og at det er bekvemt å jobbe i, sier Sæter.
Omfattende prosess
Det nye arbeidstøyet er tilpasset kjønn (kvinne eller unisex), om den ansatte jobber med flytende metall eller ikke og ulike størrelser på bukser og jakker. Totalt har de rundt 130 varianter av det nye arbeidstøyet. Om en ansatt for eksempel har ekstra lange bein, tilbyr Hydro målsøm, slik at det tas mål av den ansatte og antrekket blir skreddersydd.
Ola Sæter er leder for Hydros aluminiumsverk. Han er avbildet i arbeidsklærne som nå fases ut. .
Arkivfoto: Hydro
Det har vært en større jobb å finne fram til resultatet. De har blant annet testet 30 tekstiler fra 5 ulike leverandører.
– Vi har den beste teknologien, vi har de beste ansatte, og vi skal også ha det beste arbeidstøyet, sier Ola Sæter, som er leder for Hydros aluminiumsverk.
I Norge skal alle ansatte på verkene få det nye arbeidstøyet. På Karmøy, Høyanger og Vigeland er mye på plass, mens Husnes, Årdal og Sunndal venter på at nytt tøy skal bli levert fra fabrikken i India. Neste trinn for Hydro er å rulle ut nytt tøy ved resirkuleringsverkene deres i Europa og USA.
Les også: Valg av riktig arbeidstøy er viktig for å unngå belastningsskader, skriver forsker Julie Renberg.
Tilpasset arbeidstøy
I tarifforhandlingene i 2020 fikk Industri Energi rettighetsfestet kjønnstilpasset arbeids- og verneklær i fire tariffavtaler.
Hovedargumentene var at unisex-modellene ikke passet kvinnelige former, og at tilpasset arbeids- og vernetøy kunne forebygge ulykker.
Gjennomslaget kom på avtalene for kjemisk-teknisk industri, elektrokjemisk industri, fiskemel- og fiskefôrindustrien og på landavtalen, hvor Rederiforbundet er motpart.
Magasinet har tidligere gjort en kartlegging som viser at mange industribedrifter ennå ikke tilbyr kjønnstilpassede arbeidsklær, på tross av at det er rettighetsfestet i tariffavtalen.
Tilpasset arbeidstøy
I tarifforhandlingene i 2020 fikk Industri Energi rettighetsfestet kjønnstilpasset arbeids- og verneklær i fire tariffavtaler.
Hovedargumentene var at unisex-modellene ikke passet kvinnelige former, og at tilpasset arbeids- og vernetøy kunne forebygge ulykker.
Gjennomslaget kom på avtalene for kjemisk-teknisk industri, elektrokjemisk industri, fiskemel- og fiskefôrindustrien og på landavtalen, hvor Rederiforbundet er motpart.
Magasinet har tidligere gjort en kartlegging som viser at mange industribedrifter ennå ikke tilbyr kjønnstilpassede arbeidsklær, på tross av at det er rettighetsfestet i tariffavtalen.
Mest lest
Regjeringen vil fortsette å gi strømstøtte til husholdningene, men hever terskelen for å få den.
Colourbox
Strømstøtten endres: Sjekk hva det betyr for deg
– Hvis du lurer på hvorfor Norges største parti ikke lenger er Norges største parti, så kan dette være en av forklaringene, sier HK-lederen, med klar henvisning til Tonje Brennas siste uttalelse om matkøene i Norge. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
LO-forbund i harnisk etter Brennas uttalelser om matkøer: – Vi er sjokkert
Hanna Skotheim
Laila jobbet som lærer i 20 år: – Jeg angrer bittert på at jeg ikke gikk før
Eide reagerer også på at den aktuelle sjåføren blir utnyttet økonomisk av det norskeide transportfirmaet som holder til på Vestlandet. Han viser til at begge lønnsslippene dokumenterer at sjåføren, tross mye overtid og nattkjøring, ikke har fått en eneste krone i verken overtid eller ubekvemstillegg.
Jan Inge Haga
Sjåfører ut mot Posten: – Helt vilt om dette får fortsette
– Jeg føler meg ikke noe verdsatt. Om de ikke ville ha meg der, kunne de jo gitt beskjed tidligere – jeg har tre barn og regningene må betales, sier Siyyam.
Jan-Erik Østlie
Siyyam føler seg presset ut av jobben: – Jeg ble for dyr for bedriften
– Når strømprisen firedobles, er ikke det noe du kan ta fra bunnlinja i en overgangsfase. Det er kritisk for overlevelsen av en bedrift, sier klubbleder for Fellesforbundets medlemmer i 3B Fibreglass.
Tormod Ytrehus
Frykter et ras av oppsigelser: – Strømkrisa er langt fra over
Eirik Dahl Viggen
– Det er summen av alt. Ikke bare å sone med fotlenke, men tapet av jobb og venner
Ap- nestleder og statsråd Tonje Brenna forsvarer hun sosialhjelp som velferdsstatens «nødhjelp», sier en julekrisepakke ikke er rett lut mot matkøene. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
Brenna får kritikk for matkø-budskap: Arrogant og hjerterått
Hun synes selv det er godt å se at den lille mannen – eller kvinnen – i gaten kan oppnå noe. – Men det er så klart bittert at man sitter igjen med en så stor regning, sier Janne Cecilie Thorenfeldt.
Ole Palmstrøm
Nav får historisk straff. Det er Janne Cecilie glad for
Sykefraværet øker, flere går på avklaringspenger og befolkningen blir eldre.
Colourbox
Nav-regnestykke: «Alle» må betale 14.000 mer i året
Ap-leder Jonas Gahr Støre tar partiets dalende oppslutning i LO på største alvor.
Jan-Erik Østlie
Nye tall: LOs medlemmer flykter til høyre
REFSER: – Først og fremst er det Ap som må ta seg inn over seg at så mange LO-medlemmer ikke ser på oss som det naturlige valget, sier Trond Giske.
Ole Martin Wold
LO-medlemmer dropper Ap: – Det siste partiet trenger nå, er stillhet
Marie Sørhaug (t.v.) og Felicitas Scheffknecht har så vidt passert 30 år, men er allerede bekymret for pensjonen sin. De synes det er en merkelig logikk å svekke offentlig AFP, når man skal harmonisere AFP i privat og offentlig sektor.
Ole Palmstrøm
Unge om pensjon: – Det har blitt en vits at vi kommer til å jobbe til vi dør
De ligger som oftest der, rett framfor sin eier, under møter, på konferanser, i lunsjen, på restauranten med venner og familie. Men er det alltid greit å plukke dem opp?
Hanna Skotheim
Kan arbeidsgiver nekte deg å bruke mobilen?
Martin Guttormsen Slørdal
Mobilbruk på arbeidsplassen: – Før satt vi på pauserommet og prata sammen
Lina Winge
– Systemet er ikke bygget for å ivareta behovet til kvinner
Brian Cliff Olguin
Uføre må kunne beholde mer av arbeidsinntekten, mener stortingsflertall
Driftsoperatør Frida Nilsen i landets største fjernvarmeselskap er blant dem som holder kulda unna 200.000 Oslo-borgere.
Werner Juvik
Nå kommer kulda: Frida fikser fjernvarmen for 200.000 innbyggere
Debatt
Utfallet av denne kampen vil avgjøre svært mange andre spørsmål i årene som kommer. Den er en skjebnekamp, skriver Jonas Bals.
Håvard Sæbø
Tesla-streiken er en kamp vi ikke kan tape
Mange har søkt om boliglån med gunstig rente hos Statens pensjonskasse. (Illustrasjonsfoto)
Colourbox.com
