EKSPORT: Industri Energi-medlemmer innenfor blant annet glassindustrien er skuffet over at regjeringen ikke satser på et eksportkontor for design- og ferdigvarebransjen. Her ser vi glassblåserne Jarle Seterlien og Bjørn Olav Rønhovde ved Magnor Glassverk.
Arkivfoto: Jan-Erik Østlie
Revidert nasjonalbudsjett 2021:
Designbransjen skuffet over at eksportkontor ikke er med i revidert nasjonalbudsjett
Norsk design- og ferdigvareindustri er svært skuffet over at et eget eksportkontor for bransjen ikke var med i regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett.
petter@lomedia.no
– Selv om vi støtter etableringen av Eksportstrategirådet, kan vi ikke få eksportvekst uten konkrete satsinger, skriver Industri Energi-tillitsvalgte og Designindustriens bransjeforening i en felles uttalelse.
Da regjeringen la fram sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett (RNB) for 2021, ble en samlet norsk design- og ferdigvare industri ble svært skuffet. Der var nemlig ikke et eksportkontor for bransjen inkludert.
– Vi ønsker nå å invitere politikerne med på å skape et nytt norsk industrieventyr med design- og ferdigvareindustri. Et eksportkontor vil være et viktig politisk grep for å øke norsk eksport, skriver de videre.
Bakgrunn: Krever eksportkontor for norsk design i revidert nasjonalbudsjett
Vil ha 50 millioner årlig
Ifølge tall fra Menon har norsk eksport tapt mer enn halvparten av sine markedsandeler siden 1997, og Norge har en langt lavere eksport av design- og ferdigvareindustri enn våre naboland, Sverige og Danmark.
Derfor har arbeidsgivere og arbeidstakere i bransjen sammen bedt om en årlig bevilgning på 50 millioner til opprettelse av eksportkontoret. Industrien skal møte investeringen med minimum det samme.
– Vi etterlyser nå en målrettet politisk satsing på eksportfremme for denne næringen, står det i uttalelsen.
Les svaret fra Nærings- og fiskeridepartementet lenger ned i saken.
Les også: Regjeringen vil bruke 402 milliarder – her er opposisjonens reaksjon på budsjettet
Ved den eneste porselensprodusenten i Norden som produserer i hjemlandet, Figgjo på vestlandet, er de også skuffet over den manglende investeringen:
– Jeg synes det ikke er bra. De må jo tenke gjennom hva vi holder på med her i Norge, og vi er ikke et stort land, sier repromontør og hovedtillitsvalgt Gry Espeland ved porselensbedriften.
(Saken fortsetter etter bildet)
BETYDD MYE: Hovedtillitsvalgt Gry Espeland ved Figgjo, mener et eksportkontor kunne hatt mye å si for porselensfabrikken på vestlandet.
Privat
Porselensbedriften, som feirer 80 år i år, har 85 ansatte. I 2019 bedriften 86 millioner kroner i omsetting. De produserer porselen til hotell- og restaurantbransjen, og halvparten er eksport.
Klubbleder Espeland synes det er viktig å løfte fram designbransjen i Norge:
– Et slikt eksportkontor tror jeg kunne gjort veldig mye for oss. Da har vi noen med på vår side, en samarbeidspartner som kan fremme oss utenlands, forklarer klubblederen og legger til:
– Også kan vi samarbeide med andre designbedrifter i Norge, og utøvelse ideer og kunnskap om eksport av designvarer.
Tviler på eksportdobling uten eksportkontoret
Styreleder i Designindustrien og administrerende direktør Bjørn Otto Waage ved Magnor Glassverk er ikke overrasket over at eksportkontoret ikke er med i regjeringens RNB, men naturlig nok skuffet:
– Et eget eksportkontor gjør at veien til eksporthjelp er mye kortere. Vi som har mindre eksport i dag kan lære av dem som er bedre i gruppen. Nå blir vi mer gående alene og resultatet blir deretter. Et slikt kontor er selvsagt viktig både for vår bransje og for Norge som helhet.
Les også: Vestre AS lager møbler som skal forandre verden
Design- og ferdigvareindustrien er én av to sektorer som har hatt eksportvekst de siste årene, og de har en ambisjon om å doble eksporten innen 2030.
Doblingen kan føre til nesten 30 000 nye arbeidsplasser og øke brutto nasjonalprodukt med mer enn en prosent, viser en Menon-undersøkelse fra 2019.
– Et dedikert eksportkontor vil være forskjellen på å nå målet om dobling av eksporten innen 2030. Uten det tror jeg ikke at vi klarer å få til så stor økning, mener Magnor-direktør Waage.
(Saken fortsetter etter bildet)
EKSPORT: Figgjo har 35 forhandlere i 31 land verden rundt. Et eksportkontor kunne ført til enda mer eksport, skal vi tro bransjen selv.
Christian Gjerdevik Vassdal/Figgjo
Bedriftene som eksporterer, ikke staten
Statssekretær Lucie Katrine Sunde-Eidem ved Nærings- og fiskeridepartementet skriver i en epost at regjeringen har styrket eksportfremmearbeidet med 75 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett
– Men det er bedriftene som eksporter, ikke staten. Det er derfor ikke slik at regjeringen kan vedta høyere eksport for enkeltbransjer, skriver Sunde-Eidem.
Det nyopprettede eksportstrategirådet har fått i oppgave å identifisere og gjennomføre helhetlige strategiske eksportsatsinger. Dette skal de gjøre i tett samarbeid med næringslivet, virkemiddelaktørene og utenriksstasjonene.
– Det vil komme en tid hvor vi ikke lenger eksporterer like mye olje og gass som vi gjør i dag. Det er derfor viktig at vi diskuterer hva som er muligheter og hindringer for å øke eksporten fra andre konkurransedyktige næringer i tiden framover, påpeker statssekretæren.
GLASSDESIGN: Håndblåst glass er det Magnor Glassverk ønsker å eksportere mer av i framtida.
Arkivfoto: Jan-Erik Østlie
Industri Energis fire punkter for hva eksportkontoret skal innebære:
• Skal tilby finansiell risikoavlastning, markedsinnsikt og konkrete eksport- og profileringstiltak.
• Ha en årlig bevilgning på 50 millioner kroner, som skal møtes av minst det samme fra industrien.
• Organiseres som eget kontor etter modell av Norwep, som innebærer at bransjen sitter i styringen.
• Samarbeid mellom privat og det offentlige.
Kilde: Industri Energi
Mest lest
Pernille Kramås (23) tror mange uføretrygda blir sykere av å stå utenfor arbeidslivet. – Mange vil jobbe. Jeg håper arbeidsgiverne kan se forbi den enkeltes diagnoser, sier hun.
Ida Bing
Hun er 23 år og trygda: Vi blir aldri gitt en sjanse, mener Pernille
Dersom svulsten til Lajla begynner å røre på seg igjen, og hun blir hundre prosent ufør, frykter hun et liv under fattigdomsgrensa.
Thomas Sætveit Jensen / TV Klipp
Sykepleier Lajla (55) er rammet av uførefella. Nå står hun overfor et vanskelig valg
PENSJONSOPPRØR: – Jeg tror det store opprøret kommer når de som går av med alderspensjon får en så dårlig pensjon at den ikke blir til å leve av i det hele tatt, spår tidligere leder i Norsk Tjenestemannslag, Turid Lilleheie. Det er hvis ikke politikerne endrer pensjonssystemet. Hun mener det er «blodig urettferdig at pensjonssystemet rammer dem som sliter og må gå av med pensjon tidlig».
Yngvil Mortensen
LO-veteran beklager og spår pensjonsopprør: – Visste ikke hva vi sa ja til
Konsernsjef Christian Stav i NTE fikk mer enn én million kroner i lønnsøkning i fjor.
NTE
Kraft-topp med over én million i lønnsøkning. Ansatte reagerer
De har alle tre lang fartstid i Finsbråten. Nå er trioen Marit Olstad (fra venstre), Nina Hansen og Heidi Solberg usikre på hva framtida vil bringe.
Erlend Angelo
Finsbråten legges ned: De ansatte gruer seg til å måtte ut på jobbmarkedet
ORDNA FORHOLD: Med tariffavtale fikk Lars Hansen bedre lønn og ulempetillegg for å jobbe kvelder og helger.
Brian Cliff Olguin
Lars ble tilbudt 100.000 kroner i bonus, men sa nei. Han angrer ikke
HELSEPLAGER: Etter å ha operert begge tomlene, er Hege Sundsetviks gripeevne redusert.
André Kjernsli
Hege (54) tapte tusener i feriepenger som sykmeldt
KUNDERÅDGIVER: Sandra Tamnes har gått fra verkstedet til kontorpulten. Hun får gode råd fra avdelingssjef Steffen Grafsrønningen (bak).
Sandra (22) hjelper bilkunder: – Det er flest kvinner som er skeptiske
MÅ UT: Fengselsbetjentene Bente Melquist og Marte Sjønnegård ser ikke lyst på at et unikt arbeidsmiljø går i oppløsning når Drammen fengsel legges ned.
Linda O. Aasand
Marte og Bente mister arbeidsplassen: – Det som skjer nå, rokker ved hele livet vårt
Det gis et generelt tillegg på 15.800 kroner per år til alle arbeidstakere i Posten Norge med en årslønn lavere enn 480 000 kroner.
Alf Ragnar Olsen
Her er den nye lønna til ansatte i Posten
ENIGHET: Arbeidsmandsforbundet og Byggenæringens Landsforbund (BNL) er blitt enige om et forslag til en ny avtale som regulerer lønns- og arbeidsforhold for anleggsarbeidere i private anlegg.
Sissel M. Rasmusen
Minstelønna økes med 11 kroner for anleggsarbeiderne
LØNN: Fafo-forskerne Elin Svarstad og Bjorn Dapi har studert lønnsutviklingen for rundt 60.000 statsansatte, og kan ikke se at de høyest utdannede kommer dårlig ut.
Anders Hauge-Eltvik
Forskerne så på lønnsutviklinga i staten. En yrkesgruppe kom dårligere ut enn andre
Innføring av en egen lønnsstige for varebilsjåfører er blant grepene Fagforbundet Post og finans fikk gjennomslag for i årets oppgjør, utover lønnstillegg og økte ulempesatser.
Alf Ragnar Olsen
Dette er den nye lønna til sjåførene i Bring-selskapene
STRIDES OM OLJEUTBYGGING: Nestleder Sissel M. Skoghaug i Fagforbundet og forbundsleder Kjersti Barsok i NTL er sterkt uenige med Fellesforbundets forbundsleder Jan Eggum om utbygging av nytt oljefelt.
Jan-Erik Østlie/Ole Palmstrøm/Håvard Sæbø
Full oljekrangel innad i LO-familien
Hele Finnmark ville blitt rammet av busstreik dersom partene ikke hadde blitt enige i mekling, men nå kan bussene som her i Hammerfest fortsette å kjøre som før.
Roy Ervin Solstad
Ingen busstreik: Her er den nye lønna for bussjåførene
– ET REALT TILLEGG: Bjørn Davidsen forventer et tillegg som monner. Hvis ikke kommer bussene til å bli stående på oppstillingsplassen.
Morten Hansen
Nesten hver tredje bussjåfør har fått dårligere råd siden 2016
For Norsk olje og gass er dette vårens første oppgjør. Sokkelavtalene forhandles fra 3. til 4. mai.
Arkivfto: Erlend Angelo
Brudd i lønnsforhandlingene til oljearbeidere
MARKERTE OVERTAKELSEN: – Kommunen skal ha hånda på rattet, det skal være gode lønns- og pensjonsordninger, og beboere skal ha det godt i det som er deres hjem, sa Victoria Marie Evensen, byråd for næring og eierskap under markeringen av overtakelsen av sykehjemmet:
Oslo kommune
Ansatte får opp mot 100.000 mer i lønn når kommunen overtar sykehjemmet
IKKE BARE OVERLEVE: – For å tørre å satse på musikken, og skape vår egen arbeidsplass, må vi få bedre tilgang til velferdsgodene i Folketrygden. Vi må kunne tenke på andre ting enn å overleve, nemlig å leve, sier musiker, sanger og lærer Hans Martin Austestad.
Yngvil Mortensen
Musiker Hans Martin fikk en uventet melding fra ledelsen - mistet inntekt og trygghet
NTL og Creo ble enige med Spekter om pensjonsordninger i kultursektoren natt til torsdag. Her fra streiken i fjor, med Creo-nestleder Christine Thomassen til høyre.
Frank Holtschlag/nyebilder