Petter Pettersen

petter@lomedia.no

På grunn av den globale koronakrisen behøvde ikke Industri Energi i år å be om et budsjett som ikke rokker ved konkurransekraften, som de tradisjonelt gjør.

– Men vi har 150.000 arbeidsledige. Vi synes det er rart når man har et så ekstraordinært ekspansivt budsjett, at man prioriterer skattelette, i stedet for at man har hundre prosent målrettet innsats for å motvirke krisa og uavkortet til å få folk i arbeid, sier forbundsleder Frode Alfheim.

Videre sier han at det er rart at regjeringen ikke legger inn en større innsats for å sikre inntekter fra annen eksportrettet industri, når man vet at olje- og gass-inntektene gradvis kommer til å avta.

– Jeg tror det kommer til å bli veldig vanskelig i årene vi har framfor oss, og da skulle prioritere det man gjør nå, med skattelette. Man må være mer opptatt med å sikre at man i framtida skal kunne ha en sterk velferdsstat med en forsvarlig finansiering, sier han.

Industri Energis over 56.000 medlemmer jobber i industri som står for 80 prosent av den norske eksportverdien.

• Samleside: Alt om statsbudsjettet

CO₂-kompensasjonen til norsk industri økes kraftig

Siden 2013 har kraftintensiv industri i Norge, som produksjon av aluminium, ferrolegeringer og stål, fått en kompensasjon fra staten for å hindre at industriproduksjon blir flagget ut til land med lavere kraftkostnader og høyere utslipp, såkalt karbonlekkasje.

Støttebeløpet til industrien betales etterskuddsvis, og i statsbudsjettet foreslår man CO₂-kompensasjon på omtrent 2,6 milliarder kroner for 2020.

– Når de nå kommer med en såpass kraftig økning som de gjør, er det en av de gode tingene i budsjettet. Det mener jeg òg må gi en indikasjon på at man har som intensjon å fylle det norske handlingsrommet i årene framover. Akkurat den biten er jeg fornøyd med, sier Alfheim.

Når året er omme går ordningen ut, og etter at EU i slutten av september bestemte at ordningen kunne videreføres, har det vært klare forventninger til at regjeringen også ville videreføre ordningen.

Klima- og miljødepartementet skriver i sitt forslag at «EU arbeider med å fastsetje nye retningslinjer for CO₂-kompensasjon for neste periode (2021–2030). Det er venta at desse blir vedtekne i løpet av 2020. Etter det vil regjeringa ta stilling til om ordninga skal førast vidare i Noreg etter 2020».

Selv om det ikke står svart på hvitt fra departementet at kompensasjonsordningen videreføres, er ikke Alfheim bekymret:

– Det er jo en såpass kraftig økning. Det å gjøre det nå i et budsjettår, for så å gå tilbake neste år, vil ikke gi noen mening i det hele tatt. Så jeg tolker det som et positivt signal på årene framover.

I en epost klargjør klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn at regjeringen alt i industrimeldingen i 2017 varslet at de ville fortsette med kompensasjonen også etter 2020:

– Med disse avklaringene ligger det til rette for det. Vi jobber nå med å vurdere hvordan en norsk ordning for 2021–2030 kan se ut.

Videre skriver ministeren at ordningen er viktig for regjeringen, nettopp for å unngå at miljøvennlige bedrifter flagger ut av Norge.

– Industrien har en viktig rolle i utviklingen av bærekraftige produkter og løsninger som er nødvendige for det grønne skiftet både i Norge og internasjonalt.

Mer penger til petroleumstilsynet og arbeidstilsynet

– For å slå ned på ulovlige arbeidsforhold trenger vi sterke og synlige tilsynsmyndigheter som har de nødvendige virkemidlene for å kontrollere at de driver lovlydig, sier arbeids- og sosialminister Henrik Asheim i en pressemelding.

I budsjettforslaget ligger det inne en satsing på totalt 52 millioner kroner, der Arbeidstilsynet styrkes med 38 millioner og Petroleumstilsynet med 14 millioner kroner.

– Det er mye bra som skjer i norsk arbeidsliv, men vi har òg definitivt utfordringer. Da er det klart det er bra å styrke tilsynene og gi dem ressurser til å ta tak i de negative tingene som vi vet vi har i norsk arbeidsliv, kommenterer forbundsleder Alfheim.

Veidnes-terminal skrotes av ministeren

En ilandføringsterminal på Veidnes i Nordkapp kommune har vært en viktig sak for Industri Energi, og sammen med Arbeiderpartiet har de bedt om at en beslutning må tas raskt.

Men allerede før statsbudsjettet var lagt fram, kom meldingen om at Olje- og energiminister Tina Bru fraråder å gå videre med ilandføringsterminalen.

– Regjeringen har enda en gang snudd alle steiner for å se om det er mulig å finne en løsning for oljeomlasting på Veidnes. Det har dessverre ikke vært mulig å finne en slik løsning, verken økonomisk eller juridisk. Vi fraråder derfor Stortinget å gjøre tiltak for å gjennomføre prosjektet, skriver statssekretær Tony C. Tiller i en epost til Magasinet Industri Energi.

Forbundsleder Alfheim mener regjeringen har gjort et slett arbeid, og har ikke gitt opp terminalen:

– Her har ikke regjeringen Stortingets flertall i ryggen. Frp, Sp og Arbeiderpartiet krevde ilandføring på Veidnes i forhandlingene og vant fram. Vi forventer at dette flertallet fortsatt står på vedtaket og følger opp forpliktelsene til oljearbeidere og Nord-Norge.

• Flere reaksjoner på Veidnes-frarådingen: – Et svik mot Finnmark

(Saken fortstter under bildet)

SKROTES: Ilandføringsterminalen på Veidnes i Nordkapp skrotes av olje- og energiministeren.

ARCTIC TERMINAL AND TRANSPORTATION

Milliarder til karbonfangst og -lagring

– Vi foreslår også 2,7 milliarder kroner til arbeidet med fangst, transport og lagring av CO₂. Innsatsen favner blant annet «Langskip»-prosjektet, det største klimaprosjektet i norsk Industri noensinne.

Det sa finansminister Jan Tore Sanner (H) da han la fram regjeringens forslag til hvordan landets penger skal fordeles neste år.

– Det er allerede presentert at «Langskip» er realisert, det er vi glad for. At Norcem er inne, er vi òg veldig glad for, sier leder Frode Alfheim i Industri Energi.

Regjeringens prestisjeprosjekt «Langskip» handler om fangst og lagring av CO₂ ved Norcems sementfabrikk i Brevik, og får omtrent 2,3 milliarder i forslaget til statsbudsjett, med totalramme på 16,8 milliarder.

Men for fangstprosjektet til Fortum Oslo Varme må det egenfinansiering og midler fra EU og andre til, for at regjeringen vil realisere det.

– Vi har sagt at vi tror at prosjektet hadde stått seg med at man hadde to konkrete prosjekter. Vi vil arbeide for at man har økonomi nok til å få realisert ikke bare Norcem, men òg Fortums prosjekt, kommenterer Alfheim.

Med en regjering i mindretall, er de nødt til å få med seg andre partier for å sikre investeringen i statsbudsjettet. Og FrPs skepsis til milliardprosjektet, har gitt optimismen en kalddusj.

– Vi har ikke gitt opp FrP. Det vil være en fullstendig katastrofe, ikke bare for norsk industri, men òg for tiltroa til politikk i Norge fra industrien sin side, om det nå ikke blir noe av. Tradisjonelt har FrP sagt at de er opptatt av å sikre industriarbeidsplasser, så det får de jaggu leve opp til nå, sier forbundslederen.

– Om de ikke snur, tror du det er en mulighet for et annet flertall?

– Vi vet at rekkefølgen er at regjeringen skal forhandle med FrP først, så nå må det ikke rotes til. Også mener jeg at det uansett burde være et bredest mulig flertall for dette, det er noe vi skal jobbe med og utvikle over flere valgperioder på Stortinget. Det står mye på spill, og der må FrP være med på å sørge for at de rydder unna misforståelser på det området.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

KARBONFANGST: Regjeringen foreslår omtrent 2,3 milliarder kroner til karbonfangst- og lagringsprosjektet ved Norcems sementfabrikk i Brevik.

Jan-Erik Østlie

LO og NHO står sammen i kravet om at begge de to prøveprosjektene måtte få klarsignal for fullskalaproduksjon gjennom årets statsbudsjett.

– Både fordi det er to gode prosjekter, og at de er totalt forskjellige. Det ene gjelder betong og det andre gjelder avfall. Så må det også to anlegg til for at vi trenger CO₂-fangst nok til å fylle lagringsanlegget, sa administrerende direktør i NHO, Ole Erik Almlid tidligere i år til FriFagbevegelse.

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen la til i samme intervju at:

– Vi risikerer å tape forspranget vi har og kan miste muligheten til å innta en lederposisjon i verdensmålestokk. Skal vi klare både å sikre arbeidsplasser og løse klimaproblemene, vil det koste penger.

• Hva er karbonfangst? Her er det du bør vite