Petter Pettersen

petter@lomedia.no

På slutten av 60-tallet startet det norske oljeeventyret i Nordsjøen.

Det betød arbeidsplasser og store summer til statskassa – og for noen også varige skader og plager for resten av livet.

I 2014 fikk nordsjødykkerne sin erstatning. Da var ikke oljearbeiderne som jobbet over vann på plattformene inkludert.

Nå ligger en mulig millionkompensasjon i vente for disse oljepionerene.

Bakgrunn: Kommisjon mener oljepionerene må få erstatning for helseskader

Ser til nordsjødykkerne

Rett før jul i fjor la den Stortingsnedsatte kommisjonen fram sin rapport med forslag til en ordning for erstatning til de første oljearbeiderne.

Denne rapporten ble sendt på høring med frist for å komme med innspill 2. juni.

Et punkt kommisjonen ikke ville si noe om var størrelsen på mulig erstatning – det mente de var opp til Stortinget.

LO-forbundet Industri Energi, som organiserer oljearbeiderne i Nordsjøen, mener den må være på et nivå tilsvarende kompensasjonen nordsjødykkerne fikk, inntil 65G.

Med dagens grunnbeløp (G) vil det si i overkant av 7,7 millioner kroner.

– Vi støtter kommisjonen i at det er grunnlag for å anbefale en kompensasjonsordning for yrkesgrupper innenfor oljeindustrien i en tidsperiode. Vi vil på det sterkeste anmode om rask behandlingen av saken, sier forbundsnestleder Lill-Heidi Bakkerud i en pressemelding.

Forbundet mener også, i likhet med kommisjonen, at det skal gis til etterlatte hvis oljearbeideren ikke lenger lever.

LO har også levert sitt høringssvar. De støtter at oljepionerene burde få erstatning og kravet om at størrelsen på den må være 65 G.

– Det er svært viktig at kompensasjonsordningen etableres så raskt som mulig da de skadde oljepionerene allerede har levd flere tiår med den urett som ble begått og den økonomiske usikkerheten som følger av helseskade og uførhet, skriver de i høringssvaret sitt.

Kommisjonens rapport og alle høringssvarene finner du her.

Oljearbeidere på en boreplattform på Ekofisk-feltet i Nordsjøen. Bildet er tatt fra kontrollrommet hvor boringa styres.

Arkivfoto

Uenige om tidsperioden

Foreslåtte kriterier for å få erstatning er hvilke tidsperiode, arbeidstakergrupper og noen medisinske kriterier.

Flertallet i kommisjonen mente det bør gjelde for de som jobbet med boring og brønnaktiviteter, produksjon og vedlikehold.

Når det kommer til hvilke år pionertiden varte til, er det uenighet både i kommisjonen og høringssvarene.

Alle mener perioden starter i 1966, da den første letebrønnen på norsk sokkel ble boret, men det er uenighet om man skal sette sluttår til 1985, 1990 eller 1995.

Både LO og Industri Energi skriver i sitt høringssvar at de mener perioden bør gjelde fram til «et sted mellom 1992 – 1995».

Industri Energi begrunner det blant annet med at selv om Oljedirektoratet ble tilsynsmyndighet for petroleumsvirksomheten i 1985, skjedde ikke alt «over natta».

Videre peker de på at flyttbare innretninger ikke var underlagt det samme regelverket før i 1992, da arbeidsmiljøloven ble gjort gjeldende.

I tillegg viser forbundet til erfaring fra vernetjenesten og medlemmer som har jobbet i områdene, som forteller at det tok tid å få på plass gode og riktige tiltak og at et høyt arbeidspress gjorde at HMS ikke ble prioritert.

Forbundets motpart på sokkelen, arbeidsgiverorganisasjonen Offshore Norge er ikke enige med Industri Energi om hvor lenge man kan regne som pionertiden.

De mener at utfordringer med arbeidsmiljø og sikkerhet etter 1985 ikke «skilte seg vesentlig fra annen industri», og peker derfor på dette som året perioden bør vare til.

Opp til de folkevalgte

Nå som høringsrunden er over, skal departementet jobbe med høringssvarene før regjeringen skal ta sin beslutning.

Da hun fikk rapporten mente arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) at det er prinsipielle problemstillinger knyttet til dette som må vurderes.

– Det er veldig bra at kommisjonen har levert utredningen i tide. Det lover godt for videre framdrift av saken, sa hun til FriFagbevegelse.

Hun ville ikke gi noen konkrete anslag på når man kan ha en kompensasjonsordning på plass.

Men nå er det opp til politikerne å avgjøre den mulige erstatninga til oljepionerene.

Mye lest: Kristin jobber gratis 240 timer i året for å få vaktplanen til å gå opp