Sykefravær
Ansatte går til legen før sjefen: – Ledere må våge å ta de vanskelige samtalene
En prat med sjefen kan redusere sykefraværet, mener kollegaene i bedriftshelsetjenesten Avonova.
Tidlig innsats mot sykefravær er lønnsomt, mener Merete Furubotn og Lena Drange Nesland.
Kai Hovden
kai@lomedia.no
– Lederen kan bidra med blant annet tilrettelegging på arbeidsplassen. Går du til legen, får de fleste som regel en sykmelding. Da skjer det ikke nødvendigvis noe med årsaken til problemet, forklarer Merete Furubotn og Lena Drange Nesland.
Furubotn er hovedtillitsvalgt for medlemmene av Forbundet Styrke hos Avonova, og hovedkontakt ut mot bedrifter og kunder i Vestfold og Telemark. Kollegaen Nesland er fagsjef for sykefraværsarbeidet i Avonova Norge.
Høyt fravær, men hvorfor?
Sykefravær har blitt et hett tema etter at Statistisk sentralbyrå (SSB) la fram tall som viser at Norge har det høyeste sykefraværet på 15 år.
Årsaken til fraværet er sammensatt:
– Psykiske helseutfordringer har vært, og er, i voldsom vekst, kombinert med de mer tradisjonelle årsakene muskel- og skjelettplager. I tillegg flyter private årsaker mer inn i arbeidshelsen vår, mener Nesland.
Hun mener at hvis ansatte og ledere snakker mer sammen, kan det bidra til mindre sykefravær i Norge.
Da må leder tilrettelegge, og den ansatte medvirke.
Av tidligere undersøkelser Avonova har gjort, ser de at ledere synes det er svært utfordrende å snakke om psykisk helse.
– Ledere må våge å ta de vanskelige samtalene som gjerne starter med: «Hvordan har du det, og er det noe jeg kan bidra med?», mener Nesland.
Her går de på jobb: Denne barnevernstjenesten har nesten ikke sykefravær. Her er hemmeligheten
Unge sliter psykisk
Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) har en faktabok som viser at det ble en voldsom økning i psykiske helseplager rundt 2013, og her skiller de yngre seg ut i negativ retning.
Dette sammenfaller med økt bruk av digitale verktøy og stor økning i fremveksten av sosiale medier.
– Samtidig har vi blitt mer bevisste på psykisk helse. De unge er nok mer transparente når det gjelder å snakke om dette, noe som i og for seg er veldig bra, mener Furubotn og Nesland.
Generasjon Z, altså de som er født i andre halvdel av 1990-tallet og fram til rundt 2010, er mer opptatt av å kunne ta helsen med inn på jobb enn hva tidligere generasjoner har vært, ifølge Nesland.
20 prosent av Generasjon Z sliter ukentlig med psykiske påkjenninger på grunn av jobb, ifølge en rapport Avonova og NHO lanserte i år.
Furubotn og Nesland peker også på at arbeidslivet har endret seg. Ansatte skal være mer produktive, mer effektive, og de opplever kanskje mer stress på jobb enn tidligere.
Les også: Knut Harald fikk tilbake livet i Lerum: – Jeg tror ikke noen faktisk vil bli ufør
Viktig forebygging
Alle kluter må settes til for å få arbeidstakeren tilbake i jobb, og ikke minst for å sikre at han eller hun ikke faller ut av arbeidslivet.
– Etter mitt skjønn bør også oppfølgingen fra arbeidsgiver være mye tettere enn det lovpålagte, sier Nesland.
Avonova leverer sykefraværstjenester og prosjekter som kartlegger risikoer og rotårsaker til arbeidsrelatert sykefravær.
Erfaringen viser at de som investerer i sykefraværsarbeidet får gode gevinster.
Det gjelder både på individnivå, men også for lederne som får forståelse for hva som fører til sykefravær og hvilke risikofaktorer de har i sitt eget arbeidsmiljø.
– Sykdom skal respekteres, men arbeidsgiver må følge opp. Og den sykmeldte må være bevisst på sin medvirkningsplikt. Det hjelper ikke at vi tilrettelegger for en vond skulder på jobb hvis du så går hjem og hogger ved. Det samme gjelder for de emosjonelle belastningene, sier Nesland.
Dette er en artikkel fra
Vi skriver om ansatte i olje-, gass- og landindustri, ledere, ingeniører og teknikere.