Kai Hovden

kai.hovden@lomedia.no

Det er tunge dager for de ansatte på Glamox-fabrikken på Kirkenær. 12. juni sendte konsernet ut en pressemelding om at produksjonen flyttes fra Norge til Polen.

– Vi opplever at konsernet bruker argumenter som passer dem i denne settingen, sier tillitsvalgt Vegard Åslie.

Vi møter ham, nestleder Pål Kristian Snapa og Arne Kristian Lillemoen via Teams for å få vite mer hvordan de opplever at produksjonen flagges ut.

Flytter til Polen

Magasinet har besøkt Glamox-fabrikken tidligere, nærmere bestemt i 2021. Den gangen kunne Åslie og kollegaene fortelle suksesshistorien om at de hadde hentet produksjon hjem fra Kina.

Kvalitet, evne til rask omstilling og levering på tiden var blant det som sikret mer produksjon på Kirkenær den gang. Nå er det bare bunnlinja som gjelder.

– Alt handler om å utnytte ledig produksjonskapasitet i Polen for å tjene mest mulig penger, sier Åslie.

Det samsvarer med pressemeldingen fra Glamox. Oppkjøp de seneste årene har ført til at de har ledig kapasitet i Polen, og de ser det som mer lønnsomt å kunne flytte produksjon mellom fabrikker på kontinentet fremfor å opprettholde produksjonen på Kirkenær.

– Denne type beslutninger er krevende, men vi er nødt til å tilpasse virksomheten slik at vi ivaretar konkurransekraften vår, sier Astrid Simonsen Joos, konsernsjef i Glamox, i en pressemelding. 

«I tillegg har kundenes preferanser innen lysprodukter endret seg. For å sikre konkurransekraft har Glamox besluttet å slå sammen produksjonskapasitet og optimalisere ressursutnyttelsen på tvers av konsernet», heter det i meldingen. 

Magasinet Styrke har ikke lyktes å få ytterligere kommentar fra Glamox.

Pål Kristian Snapa - nestleder i Forbundet Styrkes klubb hos Glamox.

Kai Hovden

– Vi har aldri tapt penger, så hvorfor skal de i det hele tatt gidde å rote med en så liten andel av konsernet? spør de tre medlemmene i Forbundet Styrke.

Det er bare mellom tre og fire prosent av den totale omsetningen i konsernet som skapes på Kirkenær. Men 70 prosent av Glamox eies av et utenlandsk investeringsselskap. Ifølge Åslie og hans kollegaer handler dermed alt om profitt.

– Når eierne blir presentert tall som sier at de kan spare millioner, er beslutningen enkel. Da er ikke hensynet til 51 ansatte på en nisjefabrikk i Glamox-sammenheng viktig, sier Åslie.

En blytung uke

De tillitsvalgte fikk vite om nedleggelsesplanene en uke før det formelle vedtaket ble fattet i styret. De måtte skrive under på en taushetserklæring, og det sier seg selv at det ble en svært tøff uke.

– For å være helt ærlig hadde jeg ikke lyst til å være på jobb, forteller Åslie.

Det hadde den lokale ledelsen, som sitter i den samme nedleggelses-båten som de øvrige ansatte, stor forståelse for.

– Dermed fikk jeg aksept for å jobbe hjemme med det som skulle komme. For å være helt ærlig angret jeg på at jeg hadde tatt på meg vervet som tillitsvalgt, sier Åslie.

Men han bestemte seg umiddelbart for å gjøre så godt han kunne for medlemmene, og han forteller om godt samarbeid med de øvrige tillitsvalgte på fabrikken.

Møtte styret

Som tillitsvalgt fikk Åslie muligheten til å snakke til styret før de skulle ta avgjørelsen om nedleggelse.

– Det var langt utenfor komfortsonen, og noe jeg ikke hadde lyst til. Men ettersom jeg hadde muligheten valgte jeg å gjøre det, forteller han.

Det opplevdes først skummelt, men han fikk mulighet til å møte styrelederen for en uformell samtale dagen før og styret var veldig imøtekommende.

– I mitt innlegg la jeg stor vekt på risikoen ved å flytte produksjonen. Vi produserer også medisinske produkter, noe som gjør det ytterligere komplisert. Det som skuffet meg er at ingen stilte spørsmål etter innlegget mitt, sier Åslie.

Produktene består av mange bevegelige komponenter, og produksjonsprosessene er utviklet over mange år. Det mener de ansatte på Kirkenær gjør overføringen av produksjonen til Polen risikabel.

De ansatte mener ledelsen i konsernet hadde bestemt seg på forhånd, og at hele styrebehandlingen bare var for en formalitet å regne.

– Det gikk bare åtte dager fra styret kom til at det skulle gjøres en vurdering om nedleggelse til det endelige vedtaket, sier de.

Denne skrivebordslampa har vært produsert i mange årtier hos Glamox. Nå blir det slutt på denne produksjonen på Kirkenær.

Kai Hovden

Blir med til slutten

De tre medlemmene av Forbundet Styrke vi møter har gode sjanser for å stå i jobb til den endelige sluttdatoen i mai neste år. Åslie er allerede bedt om å være med helt til slutten, mens Snapa og Lillemoen skal i samtaler de nærmeste dagene.

– Mange, særlig i produksjonen, har allerede søkt nye jobber og er i gang med intervjuer, fortelle Åslie.

Snapa fikk selv tilbud allerede timer etter at nyheten ble kjent i lokalavisa. Nå handler det om å stake ut kursen videre samtidig som det er mye som tynger.

– Det er nok verst for de som er blant våre nye landsmenn. Vi har mange nasjonaliteter representert her, og flere har tatt steget og etablert seg med familie, kjøpt hus og så videre, forteller Snapa.

Bekymringene gjelder også de som nærmer seg pensjonsalder, og Lillemoen er blant dem.

– Alderen taler ikke til min fordel. Jeg fyller 60 denne sommeren, så dersom jeg blir tilbudt noe nytt må jeg ta det. Noe annet har jeg ikke råd til, slår Lillemoen fast.

Psykisk påkjenning

Snapa har vært med på nedleggelse tidligere, og noe av det tøffeste er å se at gode kollegaer forsvinner hver uke.

– Den psykiske belastningen er tøff, og du får ikke satt en endelig sluttstrek. Det blir en form for seigpining, sier han.

Alle tre er enige om at det også er tøft å se at det de har vært med på å bygge opp nå rives ned.

– Vi har bygget opp produksjonslinjer fra bunnen av, og har selvsagt et eierforhold til både fabrikken og produktene, sier Snapa.