Statsbudsjettet 2025
Fra fortvilelse til lykkerus: Industrien får to gavepakker
Leder av det nye LO forbundet Styrke, Frode Alfheim, kunne notere seg for dobbel lykke i Vandrehallen på Stortinget mandag.
– Nå kan vi puste med magen, sier Frode Alfheim.
Jan-Erik Østlie
helge@lomedia, no
Da statsbudsjettet ble lagt fram for nøyaktig et år siden, var Alfheim på plass i Vandrehallen på Stortinget.
Da gikk han nedbrutt tilbake til kontoret.
Den ellers så sindige nordlendingen raste over regjeringens kutt i CO₂-kompensasjonen som ville gi industrien en ekstraregning på 2,4 milliarder kroner.
Målet med ordningen er å hindre at industribedrifter som bruker mye strøm til å produsere varer, skal legge ned og flytte til land som ikke har en like streng klimapolitikk som Norge.
Sikret til 2030
For andre år på rad uttalte han at regjeringen måtte involvere partene i arbeidslivet i spørsmålet om CO₂-kompensasjon.
Nå har det skjedd. Og nå kunne Frode Alfheim smile bredt i Vandrehallen.
– Nå har vi fått inn i budsjettet det vi har forhandlet med klima- og miljøministeren om. Det betyr at vi er i en helt annen situasjon. Vi har den forutsigbarheten som vi har krevd. Og bedriftene vet hva de skal forholde seg til i forhold til denne avtalen.
Ordningen for CO₂-kompensasjon
• CO₂-kompensasjonsordningen kompenserer strømintensive bedrifter for økningen i strømprisen som følge av EUs klimakvotesystem.
• Formålet med ordningen er å hindre at bedrifter flytter produksjon fra Europa til andre land med en mindre streng klimapolitikk.
• Norge har hatt en kompensasjonsordning siden 2013.
• I Hurdalsplattformen står det at regjeringen vil «videreføre og styrke CO2-kompensasjonsordningen, eller tilsvarende ordninger så lenge det er behov, for å sikre industriens konkurranseevne og hindre karbonlekkasje».
Alfheim mener det vil sikre investeringer i eksisterende industri, både i forhold til økt produksjon, men også med klimatiltak som industrien jobber med for å nå klimamålene.
Forutsigbarheten er i tillegg så bra at kompensasjonsordningen nå er sikret helt fram til 2030. Uten noen som helst fare for reversering.
Ja til karbontoll
I tillegg til CO₂-kompensasjonen, ligger det i statsbudsjettet et klarsignal for norsk ja til den europeiske karbontollen.
EU innfører tollen for å beskytte sine bedrifter mot konkurranse fra land som har lavere klimamål. Dermed må de som vil selge varer i EU betale ekstra skatt og toll.
– Statsbudsjettet gir positive signaler til å forberede at Norge skal koble seg på CBAM-prosjektet til EU. Det betyr at man forbereder seg på systemet man skal ha etter at CO₂-kompensasjonsordningen på et europeisk nivå skal fases ut. Det gir en enda lenger tidshorisont for tryggheten til prosessindustrien, sier Alfheim.
Karbontoll
• EU har vedtatt å innføre Carbon Border Adjustment Mechanism, som i praksis vil si at land som har lavere mål for utslippsreduksjon enn det EU har, må betale ekstra skatt og toll for salg av sine varer inn til EU.
• Dette skal hindre karbonlekkasje; hindre at industri flyttes utenlands fordi slappere klimatiltak gjør det billigere å produsere der.
• Nå vurderes det å innlemme dette i Norge, men det skal være uenighet om dette internt i regjeringen.
Det betyr i praksis at Norge nå skal tilpasse seg det europeiske CBAM-systemet. Denne karbontollen inngår i EUs klimapakke og ble vedtatt sommeren 2023.
Den skal gjelde for import av sement, jern og stål, aluminium, kunstgjødsel, elektrisitet og hydrogen fra land utenfor EU. I praksis vil det bli ilagt en avgift på import av disse varene fra land med en slappere klimapolitikk enn EU- og EØS-landene.
Alfheim var rimelig sikker på at dette kom til å skje, men er glad for at avklaringen kommer så raskt.
– Nå kan vi puste med magen både til 2030 med CO₂-kompensasjonen, men også etter det gjennom CBAM-systemet, sier forbundslederen i Styrke.
Dette er en artikkel fra
Vi skriver om ansatte i olje-, gass- og landindustri, ledere, ingeniører og teknikere.
