Petter Pettersen

petter@lomedia.no

Møbelprodusenten Slettvoll Møbler har rundt 45 ansatte i produksjonen. Derfor er alle såkalt flyttbare – eller poteter om du vil.

De har vært innom og kan de fleste arbeidsoppgavene på bruket. Dermed kan de trå til ved behov.

– Alle er ansatt som produksjonsarbeidere. Men det er helt topp, for det gir oss mulighet til å skjønne mer av hele møbelproduksjonen. Og du kan få litt variasjon i hvilke arbeidsoppgaver du har, forteller Marit Helen Øye Aanning.

Hun er produksjonsmedarbeider og hovedtillitsvalgt ved Slettvoll Møbler.

Pakking og sjekking

Hun startet møbelkarrieren i sysalen, men jobber nå med pakking og sjekking av de ferdige møblene som skal sendes ut til kundene. Hun går gjennom ordrene for å sikre at riktig sofa eller stol kommer til rett kunde.

Så om du har bestilt noe derfra, og fått feil vare eller fått feil type bein til møbelet, kan du kanskje skylde på Aanning.

– Men jeg kan ikke huske at det har skjedd, for vi merker det som regel så tidlig at vi får ordna det med transportøren før det sendes til kunden, forsikrer hun.

Bytta vekk fiskelukta

Møbler var ikke det første Aanning jobbet med. De første åtte årene av sitt yrkesliv var det sjømat hun holdt på med. Men da hun fikk sitt andre barn, ville hun ha litt kortere pendlevei og bli kvitt fiskelukta.

Da ble det møbelproduksjonen ved Slettvoll Møbler på Stranda. Det var naturlig nok. Hun kommer nemlig fra en familie av møbelarbeidere.

Far, tante, onkel og hennes egne sønner har alle vært innom møbelprodusenten. Nå har hun jobba der i 24 år og har ingen planer om å gi seg.

Færre hender

Salget av møbler kan variere stort fra år til år og sesong til sesong. Under pandemien skøyt den i været, og arbeiderne hadde veldig mye å gjøre. Årene etter har vært magrere.

På Slettvoll har de unngått oppsigelser, men de som har pensjonert seg, har ikke blitt erstatta av nye ansatte.

– Vi produserer like mye som før, men med færre folk, og det går bra, forteller Aanning, som er stolt av produktene de lager.

Hvordan det går på Slettvoll, er alltid et tema når hun møter familien. Onkelen på 88 år spør alltid. Og selv om de er enige om mye, har kravene under lønnsforhandlingene endret seg siden han sto i produksjonen.

– Han rister på hodet når vi har lønnsforhandlinger: «Vi var fornøyde med ti øre, vi», bruker han å si. Men da er vi ikke enige, ler Aanning.