Lese- og skrivevansker
Pernille og Cay hjelper folk med dysleksi til å fungere i jobben: – Koster lite og gir enormt
Du trenger ikke være den beste på å lese eller skrive for å jobbe godt.
Fagsjef Pernille Vogt i Norsk Industri og Cay Nordhaug i IE&FLTs valgte ledelse håper å løfte arbeidet for å skape dysleksi-vennlige arbeidsplasser til flere bedrifter og bransjer.
Petter Pettersen
tonje@lomedia.no
Åtte industribedrifter har i rundt to år jobbet systematisk for å bli mer dysleksivennlige.
– Industrien og arbeidslivet har gått fra og være muntlig, til å bli mer og mer skriftlig. Vi har bevegd oss i en retning som har løpt fra mange, forteller Cay Nordhaug, som sitter i ledelsen til LO-forbundet IE&FLT.
Sammen med Norsk Industri, IA-bransjeprogrammet til leverandørindustrien olje og gass og Dysleksi Norge, har forbundet jobbet for å kartlegge hvilke tiltak som gjør det lettere for dyslektikerne å gjøre jobben.
Målet er at flere, også i andre bransjer, kan ta lærdom.
Dialog løste konflikter
Nikkelverket Glencore i Kristiansand startet å jobbe for tilrettelegging allerede i 2017.
Magasinet Industri Energi har tidligere skrevet om hvordan operatørene Roald og Arild skjulte at de ikke kunne lese og skrive og dermed kom i konflikt med HMS-sjefen og ledelsen.
Nordhaug var på denne tiden hovedtillitsvalgt på verket og forteller at det var en oppvåkning når operatørene sto fram med dysleksien.
– Det var tabu og skam, som vi måtte bli kvitt. Vi jobbet med en åpenhetskultur, som koster lite og gir enormt til arbeidsmiljøet. Da jeg så hvor lite det var som skulle til, så ble dette noe jeg brenner for, sier Nordhaug.
På nikkelverket anslår de at rundt 10 prosent har lese- og skrivevansker, noe som ligger litt over snittet i befolkningen. De har hatt stor suksess med å jobbe for åpenhet og kunnskap om dysleksi.
En ansatt på verket har sagt at «de har fått hull på en verkebyll».
– De som har dysleksi er jo ikke dumme; De har andre sterke sider. Du trenger ikke være den beste på å lese eller skrive for å fungere bra i jobb, mener Nordhaug.
Fra venstre: Operatør Roald Sandal står sammen med Cay Nordhaug foran arbeidstavla på nikkelverket Glencore. Øverst ser du at de viktigste sikkerhetsinstruksene er forenklet ned til setninger med illustrasjoner som viser reglene.
Arkivfoto: Jan-Erik Østlie
Glencores prosjekt ble lagt merke til og la grunnlag for pilotprosjekt i sju andre industribedrifter. Siden har prosjektet blitt satt inn som tiltak for et inkluderende arbeidsliv (IA).
Petter Arnesen er prosjektleder for bransjeprogrammet til leverandørindustrien til olje- og gassnæringen, hvor totalt 21 bedrifter er med.
– Vi merker at våre bedrifter er interessert i sikkerhetsaspektet. Bedrifter kan øke sikkerheten med mer visuell fremstilling enn tunge prosedyrer, sier han.
Deler erfaringer
Den 13. mars skal Norsk Industri, IE&FLT og Dysleksi Norge legge fram erfaringer fra pilotprosjektene innen dysleksivennlig arbeidsliv på en konferanse i Oslo.
– Vi ser at det er noen likhetstrekk fra bedriftene; Forankringen må være god på toppen, og når du jobber med åpenhet og tillit blir arbeidsmiljøet bedre for alle, sier Pernille Vogt, som er fagsjef for HMS i Norsk Industri.
Både Norsk Industri, IE&FLT, Dysleksi Norge og Glencore har aktivt spredt informasjon om dysleksi på konferanser og andre fora.
Nå håper de at LO og NHO skal ta tak og følge opp prosjektet videre. LO har allerede sendt en henvendelse til NHO for å starte dialog om å ta prosjektet videre, ifølge LO-sekretær Kristin Sæther.
– Det er et veldig, veldig bra prosjekt. Vi må ha åpenhet rundt det av vi er forskjellige i arbeidslivet, sier hun.
Sæther understreker viktigheten av å jobbe med både at folk med lese- og skrivevansker kommer inn i arbeidslivet, og at de får tilrettelagt slik at de klarer å stå i jobb.
Les også: Lagerleder Kenneth kviet seg for tester med mye teori: – Når jeg blir sliten, flyter bokstavene
Dette er en artikkel fra
Vi skriver om ansatte i olje-, gass- og landindustri, ledere, ingeniører og teknikere.