Fagbevegelsen
Thomas etterlyser åpne valg i fagbevegelsen
Det ligger mye makt i toppvervene til LOs forbund. Tillitsvalgt Thomas Hansen vil gjøre valgene av dem mer demokratiske.
TROR PÅ MER ÅPENHET: Thomas Hansen har tro på at en mer åpen praksis rundt valgene i forbundet vil være fornuftig.
Kai Hovden
Saken oppsummert
kai@lomedia.no
LOs forbund forvalter medlemmenes verdier, verdt milliarder.
Tillitsvalgt i Forbundet Styrke, Thomas Hansen, vil at man tidligere skal vite hvem kandidatene til posisjonene med mest makt er enn hva som er dagens praksis.
– Når man skal gjøre et valg på vegne av 80.000 medlemmer, er det viktig at det er de rette personene som blir valgt.
Under Styrkes første ordinære landsmøte i høst, var det sendt inn en rekke forslag om nettopp å skape mer åpenhet rundt valget av forbundsledelse.
Forbundsstyret gikk i utgangspunktet mot forslagene, men landsmøtet ville det annerledes. Nå må de vurdere hva som kan endres til neste valg.
På tide med noe nytt
Vi treffer Hansen hos Jobbklar, en arbeidsinkluderingsbedrift på Nedenes utenfor Arendal.
Han er leder av Forbundet Styrkes avdeling 9 Arendal og var selv delegat på landsmøtet.
Hansen støtter forslaget om å endre forbundets valgordning.
– Det er landsmøtet som avgjør, men på veien videre vil forbundet ha et viktig ansvar for å sørge for at praksisen rundt valgene belyser kandidatene godt, mener Hansen.
Som mange andre mener han at jo mer informasjon du sitter med, dess bedre er det. Han vil ikke si at det som har vært gjort før nødvendigvis er feil.
Høstens landsmøte var også Styrkes første, etter sammenslåingen av Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) og Industri Energi (IE).
– Når to kulturer møtes, slik IE og FLT har gjort, har de gjort noe likt og noe ulikt. Nå må vi skape en ny kultur som beskriver hvordan vi vil ha det. Samlet sett tror jeg det er en fordel med god informasjon rundt kandidatene og prosessene.
Forbundet Styrke er nå LOs fjerde største forbund med sine over 80 000 medlemmer.
Slik velges det andre steder
Fellesforbundet
Valgkomiteen velges på landsmøtets første dag, etter innstilling fra representantskapet. Dette er i henhold til vedtektene hvor det er fastsatt at landsmøte under konstituering, skal velge en valgkomité.
Valgkomiteens innstilling legges fram for landsmøtet, tradisjonelt gjøres dette på landsmøtets nest siste dag, det har ikke kommet innspill om å endre dette.
Fagforbundet
Valgkomiteen velges av sommerlandsstyret i juni i samme år som landsmøtet gjennomføres.
Innstillingen fra valgkomiteen legges ut i møtesystemet til lunsj samme dag som valget gjennomføres. Det gir delegatene cirka to til tre timer før valget gjennomføres.
Handel og Kontor
Valgkomiteen velges av representantskapet samme år som landsmøtet avholdes.
Praksis ved de to siste landsmøtene er at valgkomiteens innstilling har blitt gjort kjent i HK Nytt, forbundets fagblad med egen nettside. Ved det seneste landsmøtet i 2024, kom innstillingen tre dager før møtestart, mens i 2020 ble den offentliggjort allerede halvannen måned før landsmøtet.
Norsk Tjenestemannslag
Valgkomité velges på og av landsmøtet når landsmøtet konstitueres, altså av representantene på landsmøtet.
Valgkomiteens innstilling legges fram på landsmøtet, sedvanlig på dag tre og/eller fire av totalt fem dager. Det skilles gjerne mellom valg på forbundets ledelse og andre som velges av landsmøtet (forbundsstyre, landsstyre, forbundssekretærer og kontrollkomité).
Fellesorganisasjonen
Valgkomiteen velges på FOs landsmøtet.
Innstillingen legges fram når valgkomiteen er ferdig med sitt arbeid, og det er helt og holdent opp til komiteen når innstillingen legges fram. De seneste årene har valgkomiteens innstilling vært kjent før landsmøtet åpner. Innstillingen blir også omtalt i Fontene, FOs fagblad, og på fo.no.
Norsk Nærings- og
Nytelsesmiddelarbeiderforbund
Frem til landsmøtet i 2025 innstilte landsstyret på sammensetning av valgkomiteen som en del av konstitueringen på landsmøtet. Landsmøtet valgte valgkomité på dag én av møtet.
Landsmøtet i 2025 vedtok at vedtektene skal endres, slik at landsstyret før neste landsmøte skal velge valgkomité senest tre måneder før møtestart.
Frem til 2025 jobbet valgkomiteen gjennom landsmøteuken, og la fem sin innstilling på ettermiddagen nest siste dag av landsmøtet.
Etter hva som beskrives som en god pause, ble det gjennomført debatt og deretter valg.
Styrke Ung
Valgkomiteen velges på Styrke Ungs ungdomskonferanse, på lik linje med ungdomsutvalget. Komiteen har dermed ett år på seg til å jobbe med aktuelle kandidater.
Valgkomiteens innstilling legges fram minimum to uker før valget, slik at medlemmene skal ha anledning til å gjøre seg kjent med kandidatene som stiller til valg.
Norsk Arbeidsmandsforbund
Valgkomiteen nedsettes minst to måneder før landsmøtet. Dette gir komiteen tilstrekkelig tid til å innhente forslag, vurdere kandidater og utarbeide en innstilling.
Komiteens innstilling legges normalt fram under selve landsmøtet. Etter presentasjonen av innstillingen settes det av en pause før punktet om valg behandles, slik at delegatene får tid til å vurdere innstillingen og eventuelt diskutere den i sine delegasjoner.
Åpenhet og demokrati
Hansen peker på at det er mange som snakker med mange i forbundet, og som kjenner organisasjonen godt.
– Samtidig er det folk som kommer fra sin klubb eller avdeling til landsmøtet, og som ikke nødvendigvis har det samme nettverket i forbundet ennå, minner han om.
Det handler altså om at viktig informasjon kommer ut til alle, på en åpen og demokratisk måte.
– Landsmøtet har valgt den nye ledelsen, og den har jeg full tillit til. Samtidig mener jeg at vi framover bør sikre at delegatene og medlemmene får god innsikt i kandidatene før valg gjennomføres. Det styrker prosessen og gjør det lettere å sette sammen et lag som kan løse oppgavene på vegne av medlemmene, sier han.
Selv var Hansen hyppig på talerstolen under landsmøtet, og han er dermed et stadig mer kjent fjes i forbundet.
– Det er ikke alle som nødvendigvis griper denne sjansen, og dermed kan vi jo gå glipp av å bli kjent med gode kandidater.
80 000 pluss medlemmer og verdier for milliarder av kroner skal forvaltes av de som velges av landsmøtet.
I mange andre sammenhenger i livet, som ved kommune-, fylkes- og stortingsvalg, vil vi jo gjerne gjøre oss kjent med de som skal forvalte dette for oss. Hvorfor er det ikke slik i fagbevegelsen?
– Vi må huske at vi har en administrasjon som ikke byttes fra landsmøteperiode til landsmøteperiode, sier Hansen.
Dermed finnes det et sikkerhetsnett og noen sterke kontinuitetsbærere i organisasjonen, mener han. Han understreker at dette gir stabilitet og sørger for at forbundet står på et solid fundament – uavhengig av hvem som til enhver tid leder det.
Samtidig mener Hansen at gode prosesser rundt valg bare styrker dette fundamentet, fordi de bidrar til å gjøre delegatene trygge på hvem som skal forvalte medlemskapet og verdiene på vegne av fellesskapet.
Forslag fra Styrkes avdelinger
Styrke avdeling 004 Oslo og Akershus spilte inn et forslag til endrede vedtekter for valgkomiteen i forkant av årets landsmøte i forbundet.
I forlaget legges det opp til at landsstyret i forbundet skal sette ned en valgkomité til landsmøtet, uten at det er satt noen frist for dette.
Det var også viktig for forslagsstillerne å sikre habiliteten i valgkomiteen. Derfor skal et medlem av valgkomiteen som selv blir foreslått til et verv, fratre komiteen, ifølge forslaget.
Avdelingen foreslår også at komiteens innstilling bør gjøres kjent ved landsmøtets oppstart, og inneholde forslag til alle valgbare verv.
Dette ble altså forkastet av forbundsstyret i behandlingen før landsmøtet i 2025. Men forslaget ble reist på nytt under landsmøtet, og etter behandling i redaksjonskomiteen for vedtekter er det nå oversendt det nye forbundsstyret.
Har vært vedtatt før
På FLTs siste ordinære landsmøte fikk et forslag om å gjøre valgkomiteens innstilling kjent to måneder før landsmøtet gjennomslag. I tillegg skulle de foreslåtte kandidatene gis mulighet til å presentere seg. Dette gikk inn i forbundets vedtekter.
På denne måten kunne også medlemmer ute i avdelingene gjøre seg kjent med hva de aktuelle kandidatene ønsket for og med forbundet i den kommende perioden.
Ville ikke en slik løsning i «verste» fall kunne skape mer engasjement?
– Som et av de største forbundene i LO, er det et fellesskapsansvar å sørge for at de vi velger, er de beste. Noe av det som må på plass da, er å få godt belyst hvem som stiller og til hva – og hvordan valgkomiteen stiller seg til dette, mener Hansen.
Han peker samtidig på at valgkomiteens innstilling ikke er noen fasit, slik det også viste seg på Forbundet Styrkes første ordinære landsmøte i høst. Der vant to mindretallsinnstillinger fram i valgene til forbundets arbeidsutvalg.
– Komiteen har jobbet godt og gjort sine vurderinger underveis. Valget vi var igjennom nå, hvor vi fikk noen endringer, viser at demokratiet på landsmøtet fungerer, sier Hansen.
Men skal du ha mulighet til å gjøre endringer, er det vel greit med litt mer tid enn en halvtime til en time fra innstillingen blir kjent til valget skal tas?
– Jeg kan jo ikke si meg uenig i det. Jo bedre tid du har på forhånd, jo enklere, og kanskje vanskeligere, blir det.
Hansen sier seg enig i at bedre tid til å eventuelt lansere motkandidater, vil gi et mer likt maktforhold mellom de som har jobbet med innstillingen og de som eventuelt skulle være uenige.
Det handler om tillit
– Valg, i alle ledd av organisasjonen, handler om tillit. Til syvende og sist må vi ha en åpenhet rundt disse prosessene. Det tenker jeg er lurt, sier han.
Igjen minner Hansen om at hele forbundet nå må se framover.
– Ting er gjort av en grunn fram til nå. Så handler det om å bygge en kultur for det nye forbundet videre. Hva vil vi at Forbundet Styrke skal være? Nå er valgkomiteens innstilling løftet inn som en sak til det nye forbundsstyret. Spørsmålet er om det ikke burde være en del av det videre arbeidet med hele organisasjonen, som har fått navnet Styrke 2.0. Det vil sikre bred forankring, mener han.
Akkurat når innstillingen bør foreligge, vil ikke Hansen mene noe om per i dag. Men den må som et minimum være klar når landsmøtet starter.
– Tidsfristen får kollektivet finne ut av, sier han.
Han legger til at det garantert finnes mange meninger om dette, og at han i samtaler med både medlemmer og tillitsvalgte, både i egen region og rundt om i landet, merker at dette er et tema som engasjerer bredt.
Viktig å ta vare på medlemmene
Institutt for samfunnsforskning
Forsker II ved ved Institutt for samfunnsforskning, Vibeke Wøien Hansen, påpeker at det er viktig å ta vare på medlemmene. Spesielt i en tid der engasjement kan være ferskvare.
– Nettopp valg kan skape engasjement også lenger ned i organisasjonen, sier Hansen, og legger til:
– Det er derfor viktig med et godt interndemokrati for å sikre at medlemmenes synspunkter når de som sitter på toppen.
Forskeren sammenligner valgprosessene i fagbevegelsen med de politiske partienes nominasjonsprosesser, som også kan fremstå som lukkede.
– Når det gjelder fagbevegelsen, skal jo delegatene representere lokale medlemmer og avdelingers interesser på landsmøtet. I så måte vil jo beslutningene være demokratisk forankret selv om informasjonsgrunnlaget ikke når medlemmene på forhånd, påpeker Wøien Hansen.
Samtidig kan mer åpenhet og kjente alternativ i forkant styrke medlemsdemokratiet i fagbevegelsen og gi ytterligere legitimitet til beslutningene som fattes på landsmøtet, ifølge forskeren.
Dette er en artikkel fra
Vi skriver om ansatte i olje-, gass- og landindustri, ledere, ingeniører og teknikere.
Nå: 0 stillingsannonser

