Petter Pettersen

petter@lomedia.no

Har dere noen avtale?

– Nei, det er en tilfeldig kontroll.

Denne praten har OSA-inspektørene Tor Leversen og Mads Tjøtta jevnlig med havnevaktene i Stavanger-området.

De er nå på havna i Egersund for å sjekke lønna til oljearbeiderne på et skip, et såkalt flerbruksfartøy, som ligger til kai.

Forbundets eget arbeidstilsyn

OSA-inspektoratet er en egen avdeling i LO-forbundet Styrke. OSA står for Oljeserviceavtalen, og inspektørene jobber aktivt opp mot oljeserviceselskaper for å avdekke sosial dumping av ansattes lønns- og arbeidsvilkår. 

– Vi er de eneste i verden som er lønna av arbeidsgiverne for å jakte på sosial dumping, sier inspektør Leversen og smiler.

Det hele stammer fra tarifforhandlingene for 30 år siden, hvor de ble enige om at hver bedrift som omfattes av Oljeserviceavtalen skal betale inn. I dag betaler bedriftene kvartalsvis inn 50 øre for hver arbeidstime hver av deres ansatte har offshore.

Ingen funn

Under besøket som Magasinet får være med på, får vi ikke lov til å ta bilder om bord på båten. Det er ikke noen større eller overraskende funn.

Det er kun utenlandske oljearbeidere uten norsk lønn, og inspektørene får ikke dokumentert den faktiske lønna. Men basert på tidligere besøk har de en antakelse.

De har ingen rett til å komme om bord skipet, men ifølge tariffavtalen har de og arbeidsgiverne rett til å sjekke lønnsnivået i bedriften. Inspektørene anslår at de får lov til å kontrollere minst ni av ti ganger.

Én del av jobben til OSA-inspektørene er å besøke skip når de ligger til kai i Norge.

Petter Pettersen

– Det første vi gjør er å gå opp på brua for å hilse på kapteinen og forklare hvorfor vi er der. Både av respekt, og fordi han må vite at vi er om bord dersom det skulle skje noe, sier Leversen.

De pleier å spørre etter lista med personell om bord, hvor det står type stilling, hvor de kommer fra og hvem som er arbeidsgiver.

Der kan det dukke opp underleverandører som er norske eller har norsk mannskap. Disse er ofte omfatta av OSA-avtalen og blir noe de kan sjekke opp.

På dette besøket fikk de ikke ut lista på grunn av tekniske problemer, ifølge kapteinen.

Et profittjag

Tjøtta er relativt fersk i rollen som OSA-inspektør, men har tidligere jobbet med mye av det samme for Norsk Sjømannsforbund. Leversen er derimot en ringrev som har opplevd det meste.

Én hendelse fra jobben husker han fortsatt godt. Han ble for noen år siden oppringt av en tillitsvalgt da et skip lå til kai.

Vedkommende var dypt bekymra for de som var om bord – de jobba for et mekanisk firma som var der for å tilpasse utstyret på skipet. Lønna var rundt tjue euro om dagen og de bodde i en brakke bak verkstedet.

Leversen forteller at det gikk seg til, men at det var krisestemning og oppvask i bedriften i etterkant. Og den mekaniske bedriften ble kasta av båten etter hvert.

– Det er en del profittjag der ute, og da vil grådigheten overta det menneskelige aspektet i enkelte settinger, mener inspektøren.

Og kanskje nettopp derfor mener han at det er viktig at forbundet har egne tilsyn. Særlig med tanke på at flerbruksfartøy lovmessig havner mellom to stoler.

Sjøfartstilsynet kontrollerer det maritime mannskapet, men ikke alle defineres som sjømenn. Når ikke arbeidstilsynet da er der, fordi det ikke er deres område, er det deler av arbeiderne som ikke sjekkes.

– Det er en veldig gråsone, og derfor ekstra viktig at vi er der ute, følger med og melder fra. Vi har ikke stor myndighet eller mye vi kan gjøre der og da, men vi kan hvert fall kartlegge, forklarer inspektørene.

Det blir mange timer i bil ut fra forbundskontoret i Stavanger på inspektørene, når de blant annet drar ut til havnene i området for å sjekke arbeidsforholdene på flerbruksfartøy.

Petter Pettersen

Ulike inspeksjoner

OSA-inspektoratet jobber på flere områder innenfor offshore-delen av oljeservicebransjen; På skipene og ute på riggene på sokkelen. De følger også opp tips fra medlemmer eller andre om uakseptable forhold.

Besøk ute på rigg gjøres for å sjekke ansatte som jobber med brønn og brønnstimulering. Der har de før oppdaget at bedrifter har sendt over ansatte fra sin utenlandske avdeling, uten at verken tillitsvalgt eller den norske delen av selskapet vet om det.

– Det må vi rydde opp i, men det pleier som regel å gå fint, forklarer Leversen.

I tillegg gjør inspektørene tilfeldige lønnsinspeksjoner, der de kontakter bedrifter og går gjennom bruken av utenlandsk mannskap.

Unntak fra likebehandling

De senere årene er det spesielt én ting de merker er blitt en større utfordring og oppgave for dem: Å lære bedriftene om hvilken tolkning som gjelder for bruk av utenlandsk personell.

– Det virker som bedriftene vil gjøre det riktig, men da må de vite hva som er riktig. Der trengs det opplysningsarbeid fra vår side, sier Leversen.

Bedriftene er unntatt prinsippet om likebehandling av utenlandsk personell hvis det skjer for å ivareta produksjonstopper eller hente inn spesialisert arbeidskraft i en periode.

– Det er lovlig etter tariffavtalen, men da må det ikke være sånn at du leier noen i årevis. Du har ikke alltid en produksjonstopp eller behov for en spesialkompetanse du ikke ansetter, sier Tjøtta.

Etter en time på brua med kapteinen er inspeksjonen av flerbruksfartøyet over. Neste inspeksjon vet de ikke hvor eller når blir. Men de vet at jobben de gjør hindrer sosial dumping.

Magasinet har forsøkt å få en kommentar fra Offshore Norge, Arbeidstilsynet, Saipem, Oceaneering og CCB til saken uten å lykkes.

De dagene de skal ut for å kontrollere et flerbruksfartøy, starter de med å sjekke hvor det ligger noen til kai i området rundt Stavanger. Her ser man to skip som ligger til kai ved Egersund havn.

Petter Pettersen