Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

Andre dag av seminaret ”Kulturlivets internasjonale virkelighet – hvilket ansvar har mediene?” begynte der første dag sluttet: Med en øredøvende kritikk av mangelen på flerkulturelle kunstneriske uttrykk i den norske medieoffentligheten.

NRK diltet etter

Først ute var Arne Berg og Sigbjørn Nedland, radarparet bak NRK P2s musikkprogram”Jungeltelegrafen”.

De fortalte at da nærradioene spratt opp som paddehatter i det norske medielandskapet for en god del år siden, var de ikke så kommersielle. Etter hvert har de imidertid blitt det. Og NRK har dessverre, etter deres mening, diltet etter.

– Alternativ musikk fra andre kulturområder enn Norge og de anglo-amerikanske landene er nærmest fraværende i det norske medielydbilde. Unntatt i Jungeltelegrafen da. Hvorfor er det sånn? spurte de.

Hitlistetyranniet

Ifølge de to programlederne er situasjonen en annen når det gjelder litteratur. Der får forfattere fra andre kulturområder enn de europeiske, om de er interessante nok, mye spalteplass. Særlig om forfatteren aspirerer til en nobelpris.

Når det gjelder film og musikk, er ståa en helt annen. De viste til sterke kommersielle krefter innen film og musikkdistribusjon – og ikke minst til hitlistetyranniet.

– Slagordet er: Give the people what they want, som også kan omskrives til: Give the people what they use to getting, sa de.

Fordommer.

Mala Wang-Naveen, kulturjournalist I Aftenposten med lang fartstid, reflekterte også over elendigheten når det gjelder kulturjournalisters manglende vilje til å gjengi det kulturelle mangfoldet. Med indiske foreldre og mørk hud veit hun godt hva det vil si å bli marginalisert.

– Da jeg begynte i Aftenpsoten, tok folk i resepsjonen meg for å være kantinadama. Og folk på lønningskontorettok tok meg for å være vaskedama, sa hun.

Pessimistisk.

Wang-Naveen redegjorde også for den forslitte påstanden om at journalister med innvandrerbakgrunn bare skriver om innvandrerrelaterte temaer.

– Dette er ikke riktig, det ser bare sånn ut. Jeg skriver om veldig mye annet også. Men skriver ikke jeg om denne problematikken, gjør i hvert fall ingen andre det, sa hun.

Kulturjournalisten er ikke spesielt optimistisk på vegne av faget.

– Kulturjourlistikken har et iboende vesen i seg som er ekskluderende. Jeg tror ikke dette kommer til å bedre seg før kulturjournalistikken har tatt hele det kulturelle mangfoldet opp i seg, sa Mala Wang-Naveen.