Tri Nguyen Dinh

tri@lomedia.no

– Hele prosessen har vært en stor psykisk belastning, forteller Bjørnar Wannebo.

Det var i januar i år at overstyrmannen la fergen fra kai. Sambandet han betjener går omtrent i en rett strekning fra kai til kai.

På den aktuelle turen viser data, utgitt fra arbeidsgiver, at ferga etter noen hundre meter fra avgang dreier hardt babord (venstre), og går i en halvsirkel tilbake mot utgangspunktet. Det går mindre enn to minutter fra ferga forlater kaia til den ender opp i fjæra.

Grunnberøringen er så lett at mannskapet knapt merker at de berører grunnen. Mannskapet får ferga ut fra fjæra for egen maskin, som så går tilbake til kai uten skader på personer eller last. Det var ingen fare for vanninntrengning, men det ble skader på propeller.

På grunn av denne hendelsen får Wannebo sparken. Rederiet mener han har vært uoppmerksom og har ikke tillit til ham.

Trønderen, som har vært lojal til arbeidsgiveren i nesten 50 år, har over 35.000 anløp uten advarsler for fergerederiet.

– Behandlingen og oppsigelsen var brutal. Jeg gikk i kjelleren. Jeg følte dette som sterkt urettferdig og mente behandlingen var ulovlig, sier Wannebo.

Han ønsker ikke å identifisere rederiet av lojalitetshensyn.

– Men jeg synes det er viktig å få fortelle min historie. Jeg har et håp om at det kan unngå at andre sjøfolk, ikke minst unge sjøfolk, skal utsettes for det samme som meg.

Gikk inn i en depresjon

– Det som var ekstra belastende var at jeg fikk oppsigelsen mens jeg var til medisinsk utredning etter ulykken. Jeg var sykmeldt, så oppsigelsen kom som et slag i trynet.

Kona, Inger Wannebo, har fulgt prosessen tett og har sett hvordan dette har påvirket mannen.

– Bjørnar er en stille og beskjeden mann som aldri framhever seg selv, men har satt andre foran seg, ikke minst jobben på ferga. Han har ofte stilt opp på kort varsel, ved sykdom og ved behov. Han har stilt opp for rederiet i 49 år. Han har vært 100 prosent lojal og har framsnakket rederiet og fergen. Så får han dette tilbake, sier kona oppgitt og sint.

– Jeg fatter fortsatt ikke hvordan man kan behandle en lojal ansatt slik. Jeg så Bjørnar gå fra sjokk til depresjon. Han turte ikke å gå i nærbutikken en gang. Han følte at rederiet hadde stemplet han, sier Inger Wannebo.

Bjørnar, med kona på sin side, hadde ingen annen utvei. Han måtte gjøre noe han egentlig ikke ønsket, men følte at han ble tvunget til å gå til sak mot sin egen arbeidsgiver. For å få jobben tilbake. For å bli kvitt skylden.

Mye lest: Sandra må ha to jobber for å kjøpe egen bolig

Gikk i gang med undersøkelser

Etter oppsigelsen fikk Wannebo hjelp av Norsk Sjømannsforbund (NSF) til å bevise at ulykken ikke var hans feil. De bygde opp flere forsvarsverk for å få kjent oppsigelsen ugyldig.

Det første forbundet gjorde var å undersøke nærmere om et illebefinnende kunne være årsaken til ulykken.

– Etter vårt syn er illebefinnende den utløsende årsak til at ferga går i fjæra og ikke uoppmerksomhet. Flere leger fastslo at Bjørnar trolig hadde et illebefinnende. Om ulykken skyldtes at Wannebo fikk illebefinnende, så var det ikke oppsigelsesgrunn, for da var han ikke å bebreide, sier NSF-advokat og prosessfullmektig Terje Hernes Pettersen.

Men også om retten hadde kommet til at han ikke hadde et illebefinnende, så er manglende oppmerksomhet 1-2 minutter, ikke oppsigelsesgrunn. En oppsigelse er sterkt uforholdsmessig i forhold til hendelsen, mener advokaten.

Hernes Pettersen gjorde også grundige undersøkelser for å se om det kunne være systemfeil som var årsak til ulykken, mer enn en menneskelig feil. I Riksrevisjonen sin rapport, utgitt tidligere i år, blir det påpekt at lav bemanning er en alvorlig sikkerhetssvikt på fergene.

– Fergerederiene har systematisk trimmet bemanningen så lav at det ikke er personell nok til å være to personer på broen ved mange avganger, noe det heller ikke var i dette tilfellet. Dermed fjerner rederiene en viktig sikkerhetsbarriere. Hadde det vært to på broen hadde ulykken vært unngått. Skal styrmannen få skylden for at det ikke er nok bemanning, spør Pettersen retorisk.

Solid sak

Like før saken til Wannebo skulle i Trøndelag Tingrett, så kommer Pettersen og hans medarbeidere over opplysninger om at Sjøfartsdirektoratet allerede for flere år siden stilte krav om at det alltid skal være to personer på broen på denne ferga.

Vilkåret for drift av ferga var altså brutt fra rederiets side. Ferga skulle aldri ha forlatt kai med kun Bjørnar på broen.

– I realiteten var ikke ferga sjødyktig, noe som rederiet klart er ansvarlig for. Dette innså rederiet i 12. time, sier Hernes Pettersen.

Rettssaken ble deretter avlyst og et forlik ble inngått. Wannebo får jobben tilbake og mer dertil.

Rederiets tilsvar

Fergerederiet har blitt forelagt Bjørnar Wannebos framstilling av saken. De svarer i en e-post til Maritim Logg:

«Vi er vesentlig uenige med Wannebo og hans advokats framstilling av de faktiske omstendighetene i denne saken. Utover dette har vi ikke anledning til å diskutere taushetsbelagte personalsaker offentlig.»

Sjøfolk får skylda

Wannebo er svært fornøyd med forliket, men ønsker likevel å fortelle historien sin fordi sjøfolk ofte får skylden urettmessig i en skipsulykke.

Dette bekrefter advokat Hernes Pettersen, som har bistått mange sjøfolk i arbeidskonflikter.

– Eksemplet med Bjørnar Wannebo er dessverre ikke unikt. Det føres ingen statistikk over hvilke disiplinære reaksjoner arbeidsgivere/rederier gir etter en ulykke, men etter å ha jobbet 25 år med sikkerhet til sjøs så kan jeg i farten bare komme på en leder som har fått disiplinær reaksjon etter en ulykke. Derimot har mange sjøfolk fått advarsel eller oppsigelse etter en ulykke, sier Hernes Pettersen og fortsetter:

– 15 år etter vedtakelsen av skipssikkerhetsloven, som la hovedansvaret for sikkerheten på rederiet, har ingen ledere blitt tiltalt for brudd på loven, mens en rekke sjøfolk har det. Dette til tross for lovgivers klare signaler om at de som har hovedansvaret for sikkerheten – ledere i rederiadministrasjonen – i større grad enn tidligere skulle stilles til ansvar for brudd på loven enn skipsføreren og det øvrige mannskapet.

Debatt: Nei, arbeidslinja bygger ikke på at trygdesøkere er arbeidssky

NHO: Ingen kommentar

Verken NHO Sjøfart, som organiserer fergerederier, eller Norges Rederiforbund ønsker å svare på påstander om at arbeidsgivere har lett for å gi de ansatte skylden istedenfor å granske egne feil og sikkerhetssystemer.

I en epost til Maritim Logg skriver leder av NHO Sjøfart Frode Sund «Jeg synes at grunnlaget for denne saken er såpass tynt at jeg velger å avstå fra å kommentere».

Ofte systemfeil

Hernes Pettersen viser til en rapport, utgitt av FNs Sjøfartsorganisasjon (IMO), der det kommer fram at i 59 av 61 ulykker så har sviktende sikkerhetsstyringssystemer en medvirkende årsak.

– Det kan virke som at det er vanskelig for de som lager og er ansvarlig for systemene, å erkjenne at årsaken til ulykken ligger i mangelfull planlegging hos dem selv. Da er det lettere å legge skylden på andre, altså sjøfolkene, sier Hernes Pettersen.

Hans erfaring er at mange sjøfolk sitter med en følelse at de får skylden for ulykker, eller at noen prøver å legge skylden på dem, slik som i tilfellet med Bjørnar Wannebo. 

– Det store bildet er at det dessverre er sjøfolkene som individuelt må stå til ansvar etter en ulykke både arbeidsrettslig og strafferettslig, ikke de ansvarlige i rederiet som har laget systemer som svikter.

Hittil i år (30.10) er det rapportert inn 912 ulykker med norske skip, hvorav syv sjøfolk har omkommet og 473 er blitt skadet. 13 skip har forlist. Det høye antall ulykker, som dessverre bare øker, indikerer klart at rederienes sikkerhetsstyringssystemer ikke er robuste nok, mener Hernes Pettersen.

– Etter en ulykke eller uønsket hendelse, har virksomheten et ansvar for å lære av den for å hindre at det skjer igjen. Ved å legge skylden på enkeltpersonene som har vært involvert og fokusere på den direkte utløsende årsaken til ulykken, så stopper læringen her og tiltakene som iverksettes blir på individnivå. Dermed risikerer selskapet at et annet individ vil begå de samme feilene på nytt.

Kunne endt med sparking og skyld

Han tror ekstern, objektiv bistand fra eksperter ville hevet sikkerheten og tatt fokus bort fra feil på individnivå.

I år er kun seks av de 912 ulykker undersøkt av myndighetene. Det er ikke tilstrekkelig og går utover sjøsikkerheten, påpeker Hernes Pettersen.

– Hadde overstyrmannen Wannebo ikke blitt sagt opp eller vært fagorganisert, ville høyst sannsynlig historien om den merkelige grunnberøringen stanset her og sjømannen hadde fått skylden. Så enkelt er det ikke, sier Pettersen.

Systemfeil kan havne på den ansatte

Sjøfartsdirektoratet, forvaltnings- og tilsynsmyndighet for sikkerhetsarbeid til sjøs, innrømmer at sjøfolk kan få skylden, selv om det er systemet som har forårsaket ulykken.

– Det er klart at dersom rederiet ikke har et godt sikkerhetsstyringssystem så kan nok lett feilen havne på den ansatte, selv om feilen som en ansatt eventuelt har gjort kanskje egentlig skjedde som følge av dårlig beskrevne rutiner og styringssystemer, sier avdelingsdirektør kommunikasjon og samfunnskontakt Dag Inge Aarhus.

At bare seks av 912 ulykker har blitt undersøkt av myndighetene, betyr at 906 ulykker blir gransket internt. Sjøfartsdirektoratet, mener at dette nødvendigvis ikke er problematisk.

– Vårt inntrykk er at mange rederier gjør grundige undersøkelser og oppfølging av hendelser. Gjennom våre revisjoner får vi innblikk i hvordan rederiene følger opp hendelser og hvordan de har rutiner for dette. Dette er noe vi også har fokus på ettersom sikkerhetsstyringssystemer er til for både ansatte og rederi i oppfølging av hendelser – eksempelvis da om en hendelse er ren menneskelig svikt eller om den menneskelige svikten egentlig skjer som følge av systemfeil eller andre årsaker, sier avdelingsdirektør Aarhus.

– Bruker rederiene nødvendige ressurser på undersøkelser etter ulykker?

– Det er rederier som helt klar er for dårlige på dette, men så ser vi også at svært mange nå har gode rutiner på oppfølging av dette gjennom sine sikkerhetsstyringssystemer.

Uvurderlig hjelp

Bjørnar Wannebo er glad for at rederiet trakk saken og at han får jobben tilbake.

Han er for tiden fortsatt sykemeldt, men håper snart å være tilbake i jobb, snart 10 måneder etter hendelsen.

– Den hjelpen Norsk Sjømannsforbund (NSF) har bidratt med har vært uvurderlig. De stilte med en dyktig og kunnskapsrik advokat som tok saken hundre prosent alvorlig. Terje har vært fabelaktig. Jeg vil også berømme Norsk Sjøoffisersforbund og Martha Nordal for å engasjere seg i saken, sier Wannebo. Ove Kaland i NSF var også til stor hjelp for meg i hele prosessen.

Ikke bare bisto forbundene med juridisk hjelp. Deres støtte hjalp også mot et psykisk sammenbrudd, forklarer styrmannen.

– Det var noen som trodde på meg og som jeg visste jeg kunne stole på. Å ha de ved min side kan ikke forklares, sier Wannebo.